Kategoriarkiv: Europa

Rundreise på Balkan

Påfugl ved St Naum-klosteret ved Ohridsjøen i Nord-Makedonia.

Det som en gang var Jugoslavia, er i dag sju selvstendige nasjoner. Derfor er det ikke snakk om store avstander, og du har anledning til å besøke mange land på kort tid. Man kan kjøre med egen bil, man kan reise kollektivt med buss (tog gir begrensede muligheter), eller man kan melde seg på en busstur.

Kotor sett fra toppen av Kotor Serpentine. Her skal vi kjøre ned med buss, gjennom 25 hårnålssvinger. Selv den mest erfarne Trollstigensjåføren får hjertet i halsen her.

Selv valgte jeg det siste, og meldte meg på en ukestur med kroatiske Atlas Tours. Med på bussturen var det reisende fra USA, Canada, Sør-Afrika, Australia, Brasil, Argentina og Ukraina, foruten meg. Med andre ord, veldig internasjonalt. Det ble guidet både på engelsk og spansk på turen.

Turen startet i Dubrovnik. Noen av de reisende hadde vært med på en større tur på to uker som inkluderte Slovenia, Bosnia-Herzegovina og hele Kroatia nord for Dubrovnik, men jeg valgte den kortere versjonen, andre uke av samme tur, som tok for seg landene i sør, og som startet i Dubrovnik, siden jeg allerede hadde vært der noen dager.

Pile Gate, Dubrovnik

Dag 1: Dubrovnik

Deltakerne ankom og sjekket inn på Hotel Ivka på ettermiddagen. Dette hotellet var det eneste 3-stjernershotellet på turen, men var av ok standard. Det ligger et stykke fra det historiske sentrum av Dubrovnik. Kvelden gikk med til å bli kjent med hverandre, og felles middag i restauranten på hotellet.

Dag 2: Dubrovnik – Budva, Montenegro – Tirana, Albania

Etter frokost og utsjekk startet dagen med et par timers sightseeing innenfor bymurene i Dubrovnik. Jeg har tidligere skrevet om Dubrovnik her, så jeg går ikke i detaljer på det.

Deretter fortsatte turen med vår buss fra Pile Gate i Dubrovnik og mot den montenegrinske grensen og passkontroll, videre gjennom byene Igalo og Herceg Novi, som er vokst sammen til én. Deretter til Kamenari for å ta fergen over det smale sundet til Lepetane. Fergeturen tar bare fem minutter, men den sparer oss for en totimers kjøretur rundt Kotorbukta. Fra den andre siden kjører vi gjennom Tivat og strake veien sørover til kystbyen Budva, der vi spiser lunsj.

Budva er mest kjent for å være Montenegros badeby nummer én, med kilometerlange strender. På en odde ved småbåthavnen i byen ligger Stari Grad, gamlebyen. I de trange gatene finner du små butikker, restauranter og barer, men også severdigheter som Citadellet, den katolske Johanneskirken (fra 600-tallet), St. Ivankirken og Hellig treenighetskirken.

Bymurene vitner om tiden da Budva var en del av Republikken Venezia, men byen er mye eldre, faktisk en av de eldste byene ved Adriaterhavskysten, da den ble grunnlagt av grekerne for nesten 2500 år siden. Langs hele promenaden ved småbåthavnen vil du finne restauranter med priser vi nordmenn drømmer om.

På ettermiddagen fortsatte turen videre langs den imponerende kystlinjen sørover, forbi Sveti Stefan, før vi kjørte innover i landet retning Shkoder og den albanske grensen. Vi ankom Albanias hovedstad Tirana tidlig på kvelden og sjekket inn på firestjernershotellet Sky Tower midt i sentrum, der vi også spiste middag.

Det nasjonale historiske museet på Skanderbegplassen i Tirana.

Dag 3: Tirana – Ohrid, Nord-Makedonia

Dagen startet med en byvandring og sightseeing til fots i det historiske sentrum av byen med over en halv millioner innbyggere. Albania var aldri en del av Jugoslavia, men et selvstendig og lukket land under ledelse av den stalinistiske diktatoren Enver Hoxha fram til hans død i 1985. Siden har Albania åpnet seg og blitt en ny og populær feriedestinasjon, også for oss nordmenn.

Albanere er veldig imøtekommende og vennlige, som vi også fikk oppleve i Tirana, og i dette landet lever ortodokse kristne, katolikker og muslimer i fredelig sameksistens. Muslimer i Albania generelt er veldig liberale og tolerante, og omfavner sine kristne brødre og søstre.

Sightseeingen starter ved villaen der Enver Hoxha bodde, og fortsetter til den 1,3 km lange Bulevardi Dëshmorët e Kombit, eller Bulevarden for nasjonens martyrer, som er Tiranas hovedgate. Det er den gamle paradegaten fra kommunisttiden, og her ligger de viktigste institusjonene og bygningene i byen, som Presidentpalasset, Statsministerens kontor, Kongresspalasset, Rogner Hotel og Universitetet i Tirana.

Også en rekke museer ligger langs denne gata, som Det nasjonale arkeologiske museet, Det nasjonale kunstgalleriet, og ikke minst Det nasjonale historiske museet på Skanderbegplassen, som deler bulevarden i to. På denne plassen ligger også Opera & Ballett-teateret, samt Nasjonalbiblioteket. Også Et’hem Bey-moskéen ligger like i nærheten.

Etter lunsj fortsatte turen videre mot Nord-Makedonia og Ohrid. Verdt å legge merke til på veien opp mot grensen i fjellene er bunkerne og skytestillingene fra kommunisttiden.

Bunkere ved grensen til Nord-Makedonia.

Vi ankom Ohrid på kvelden og sjekket inn på firestjernershotellet Metropol noen kilometer utenfor byen, rett ved vakre Ohridsjøen. Middag i hotellets restaurant.

St Jovan av Kanoe-kirken, Ohrid.

Dag 4: Ohrid

Hele denne dagen er viet til sightseeing, først i gamlebyen i Ohrid, som ligger rett ved sjøen med samme navn, Ohridsjøen. Denne innsjøen regnes som Europas, og en av verdens eldste innsjøer. Omgitt av høye fjell opp mot 2800 m på alle sider, finnes det her dyre- og planteliv som ikke finnes noe annet sted. Noen av de eldste bosettingene i Europa er også funnet her.

Dagens by ble grunnlagt på 600-tallet og befolket med slaviske stammer, men at det har bodd mennesker her tidligere beviser det mer enn 2000 år gamle romerske amfiteateret som ble funnet og gravd ut for få år siden. Grekerne nevnte også byen Lychnidos på dette stedet så tidlig som i år 353 før vår tidsregning, men arkeologiske utgravinger tyder på at det har vært bosettinger her i minst 8000 år. Både byen og innsjøen er på UNESCOs verdensarvliste.

Tsar Samuels festning på toppen av gamlebyen er det første man legger merke til når man kommer til Ohrid. Bygd i det fjerde århundret før vår tidsregning. Festningen renoveres fortsatt, men det er fullt mulig å gå på deler av murene. Herfra har du den beste utsikten over byen og innsjøen.

En gang i tiden skal det ha vært 365 kirker i byen, en for hver dag i året. Så mange er det ikke i dag, selv om det fortsatt er mange. Noen kirker er allikevel verdt et besøk, som St. Panteleimonkirken, som regnes som den helligste kirken i hele Nord-Makedonia. Den ligger på et viktig arkeologisk utgravingssted, og på samme sted ligger også ruinene av en kirke fra tidlig kristendom, fra 500-tallet, og man bør spesielt merke seg det imponerende mosaikkgulvet i denne.

Den mest fotograferte kirken i Ohrid er sannsynligvis St Jovan av Kanoe-kirken, bedre kjent som St John-kirken i vår vestlige verden. Det er ikke på grunn av at kirken i seg selv er spesielt viktig, men på grunn av beliggenheten på en klippe overfor fiskerlandsbyen Kaneo, som gjør den til et yndet fotomotiv.

St Sofia-katedralen.

Den største kirken i Ohrid er St Sofia-katedralen fra midten av 1000-tallet, kanskje den mest imponerende middelalderbygningen i byen. Kirken er også kjent for sine veggmalerier.

Om man ønsker å kjøpe noe som er typisk for Ohrid, vil jeg absolutt anbefale perler fra skjell i Ohridsjøen.

Etter lunsj nede ved havnen i byen dro vi videre langs sjøen, med et kort stopp ved Bay of Bones, der man har delvis rekonstruert en landsby på påler, etter funn man har gjort i bukta. Denne landsbyen skal ha eksistert mellom år 1200 til 700 før vår tidsregning, og skal ha bestått av seksti hus. I dag er denne landsbyen et museum over denne sivilisasjonen.

Bay of Bones.
St Naum

Vi fortsatte til St Naum-klosteret helt i sør ved sjøen, og helt ved grensen til Albania. Grunnlagt på 800-tallet og regnes som ett av de helligste stedene for nordmakedonerne. Mange pilgrimer kommer hit hvert år. St Naum var kjent for sine helbredende krefter. Han skal være begravet i klosterkirken, og så vel kristne som muslimer pleide å reise hit. Om man elsker påfugler, er det mange av de her. Prestene serverer også lokalt brennevin som skal sies å ha en helbredende virkning. Om du tror på det kan du også kjøpe et par flasker for å ha med deg hjem.

Tradisjonell nordmakedonsk middag i kveld med tradisjonell musikk på restauranten Biljanini Izvori i Ohrid.

Alexander den Store.

Dag 5: Ohrid – Skopje, Nord-Makedonia

Etter frokost og utsjekk fortsatte ferden i dag mot Nord-Makedonias hovedstad Skopje, den største byen på vår rundreise med nesten 700.000 innbyggere. Ny guidet sightseeing til fots ventet oss der.

Sightseeingen startet med en omvisning på byens festning Kale, bygd på 500-tallet, men byen er mye eldre enn det. Skopje ble grunnlagt på 300-tallet før vår tidsregning av paioniere, et thrakisk folkeslag. Fra festningen er det fantastisk utsikt over hele hovedstaden.

Neste stopp på programmet var Mustafa Pashas moské, bygd i 1492, da det ottomanske imperiet regjerte i området, og en av de vakreste moskéene i Nord-Makedonia. Deretter til Sveti Spas, eller Den hellige frelsers kirke, som er spesielt kjent for sin utskårede ikonostase, eller billedvegg i tre. Kirken, som er den eldste og viktigste kirken i sentrum av byen, er liten, men har en vakker gårdsplass. Den ble bygd sent på 1600- eller tidlig på 1700-tallet. Den ble bygd delvis under jorda, fordi kirker på den tiden ikke fikk være høyere enn moskéene.

På veien nedover gamlebyen mot det moderne sentrum ved elven Vardar går vi gjennom bazaar, det gamle tyrkiskinspirerte basarkvartalet med de trange brosteinsgatene og mange små butikker, restauranter og kaféer, moskéer og til og med et mikrobryggeri.

Etter at store deler av Skopje ble ødelagt av et jordskjelv i 1963, ble gjenoppbyggingen av byen gjort i tidens kjedelige kommunistiske arkitektoniske stil. Dette gjorde at byen aldri har blitt noen turistby. Ikke før år 2010, da byen startet sitt ambisiøse prosjekt «Skopje 2014», der de skapte et helt nytt sentrum med imponerende klassiske byggverk og ikke mindre imponerende statuer. Prosjektet har kostet, og regjeringer i ettertid har satt en del av utbyggingene på vent eller stoppet de. Allikevel har sentrum av Skopje blitt en veldig turistvennlig by.

En av de mest imponerende og iøynefallende statuene på den nye sentrumsplassen er den nesten 25 m høye statuen av Alexander den store, som ble laget i Firenze og reist i Skopje i anledning 20-årsjubileet for Nord-Makedonias uavhengighet i 1991. Selve bronsestatuen av Alexander den store til hest er 14,5 m, og står på en 10 m høy søyle. Rundt søylen er det åtte bronsesoldater, som er 3 m høye, i tillegg til åtte løver, også i bronse, som er 2,5 m høye.

Den gamle steinbroen fra 500-tallet, bygd av den bysantinske keiseren Justinian, står fremdeles og binder sammen sentrum på hver side av elven Vardar. Av nyere broer i sentrum er det ikke å unngå vakre Broen over Makedonias sivilisasjoner og Kunstbroen.

Broen over Makedonias sivilisasjoner.

På nordsiden av Vardar ligger også Nasjonalteateret, Museet for kampen om nasjonal uavhengighet, Holocaustmuseet og Arkeologisk museum i klassisk gresk stil på rad og rekke.

Mor Teresa ble født i Skopje, og naturligvis har hun også fått sitt minnehus. Det er bygd på stedet der kirken hun ble døpt stod. Dette museet har bilder fra hele hennes levetid, samt Nobels fredspris hun mottok i 1979. I andre etasje er det et lite kapell til minne om Mor Teresa.

På ettermiddagen kjørte vi videre til den lille landsbyen Gomo Nerezi i fjellsiden noen kilometer utenfor Skopje, og besøkte den bysantinske kirken St Panteleimon fra 1100-tallet. Fantastisk utsikt fra dette stedet.

Sent på ettermiddagen sjekket vi inn på firestjernershotellet Karpos, et par km fra sentrum. Vi spiste også middag på hotellet.

Dag 6: Skopje – Peć, Kosovo – Kolašin, Montenegro

Etter frokost begynte reisen mot Kosovo. Vi stoppet for lunsj og litt sightseeing på egenhånd i den kosovoalbanske byen Peć, Peja eller Pejë som den heter på albansk. Kosovo er et land som erklærte seg som selvstendig stat fra Serbia i 2008, men har i motsetning til de andre statene som en gang var Jugoslavia, til gode å bli helt anerkjent av FN og hele verden enda. Serbia gjør krav på landet, som fortsatt har en serbisk minoritet.

Peć er Kosovos tredje største by med sine snaut 50.000 innbyggere, hovedsakelig kosovoalbanere. Hele kommunen har omtrent det dobbelte. Kosovoserberne bor i hovedsak i landsbyen Goraždevac noen kilometer unna. Hvor gammel byen er vet man ikke, da det har vært få arkeologiske utgravinger i Peć, men man regner med at den er blitt bygget på ruinene av den østromerske byen Siparantum. Kanskje en dag får vi vite det sikkert.

Byen er i ferd med å utvikle seg til Kosovos internasjonale turistsentrum, da den ligger nær den vakre Rugovadalen og de omkringliggende fjellene med muligheter for fjellvandringer og andre naturaktiviteter. I byens sentrum er det den tyrkiskinspirerte basaren som trekker folk, og som absolutt er verdt et besøk. Flere i vår gruppe gjorde gode deals ved bl.a. å handle sko.

Vi hadde ikke mye tid til å se mye av Peć, før turen videre fortsatte opp i de vakre fjellene, over 2000 meters høyde og inn i Montenegro, gjennom Berane og til slutt til den lille fjellandsbyen Kolašin, hvor vi sjekket inn og spiste middag på firestjernershotellet Four Points by Sheraton.

Dag 7: Kolašin – Cetinje – Kotor – Dubrovnik

Beliggende 954 m.o.h. og sentralt i Montenegros fjellrike er Kolašin et godt utgangspunkt for den som ønsker en aktiv ferie. Gode vei- og togforbindelser både fra Montenegros hovedstad Podgorica og Serbia. Nasjonalparken Biogradska Gora ligger i dette området, med urørt natur og fjell, godt tilrettelagt for turister med velkomstsenter og mange turstier. Mange av toppene i dette området strekker seg over 2000 m.o.h. Kolašin er et av de mest kjente vintersportsstedene i Montenegro.

På veien sørover viser Montenegro seg fra sin beste side, og byr på natur som beviser at det ikke bare er oss i Norge som er blitt velsignet med vakre fjell og skoger i Europa. Tarakløften er verdens nest dypeste canyon etter bare Grand Canyon i USA, 82 km lang og 1300 m på det dypeste. Det er populært å rafte nedover elven Tara som renner gjennom bunnen av kløften. Tarakløften er også del av nasjonalparken Durmitor, og står på UNESCOs verdensarvliste.

Vi kjører gjennom hovedstaden Podgorica og videre til Montenegros gamle hovedstad Cetinje.

Det er en rolig by med bare drøyt 15.000 innbyggere som møter oss. Det som en gang var kongelig palass, ambassadebygninger og herskapshus er i dag museer eller musikk- og kunstskoler.

Spesielt verdt å få med seg i Cetinje er Statsmuseet, som en gang var residensen til den montenegrinske kong Nicola Petrovic I, samt det serbiskortodokse klosteret i sentrum av byen.

Etter et par timer i Cetinje fortsatte vi gjennom nasjonalparken Lovćen, som igjen viste hvilke fantastiske naturseverdigheter Montenegro har å by på. Tradisjonell montenegrinsk lunsj, røkt prosciutto og ost, på restaurant Zora i landsbyen Njeguši i nasjonalparken.

Så var vi altså her, like før nedstigningen til Kotor.

Deretter gikk turen mot Kotor, men først måtte vi ned den bratte trollstigveien som er kjent som Kotor Serpentine. Jeg har kjørt Trollstigen, og jeg har kjørt Aursjøveien, men jeg må innrømme at Kotor Serpentine er hakket mer nervepirrende, og ikke minst når man sitter i en buss. Det er bratt, man ser nesten ikke veien nedenfor, den er smal, nesten umulig å passere en bil som kommer imot, og det er rundt 25 hårnålssvinger på den 8,3 km lange turen på vei ned. Tror det var mange på bussen som pustet lettet ut da vi var nede. På toppen er du 881 m.o.h., på bunnen der veien igjen retter seg ut er du 458 m.o.h., et fall på 423 m om du skulle misse den første svingen.

Fjellene ved Kotor, sett nedenfra, beina trygt plantet på jorda.

Gruppen jeg var en del av hadde sightseeing i Kotor, mens jeg hadde privat transfer til flyplassen i Dubrovnik for hjemreise. Men fortvil ikke om du ønsker å lese om Kotor, for jeg var i byen bare litt over en uke tidligere, og har skrevet om byen som absolutt er verdt et besøk her.

Erik Drilen (reiste med Atlas Tours 12-18. mai 2019)

Dagstur fra Dubrovnik: Kotor

Nordsiden av Kotors bymur.

En av de mest populære dagsutfluktene fra Dubrovnik går til Kotor i nabolandet Montenegro. Bare 92 km og to timer unna med minibuss, inklusive en grensepassering.

Vi nordmenn er bortskjemte med bratte fjell og trange fjorder, men etter å ha besøkt Montenegro, må jeg innrømme at de ikke ligger noe tilbake for oss. Navnet på landet, Montenegro, eller Crna Gora, som det heter på montenegrinsk, betyr da også Svart fjell. Navnet kommer fra det italienske Monte negro.

Løven er symbolet på Montenegro, en arv de har tatt med seg siden de var en del av Republikken Venezia.

Montenegro er ikke noe stort land, bare drøyt 14.000 kvadratkilometer, noe som er mindre enn Buskerud fylke i Norge. Befolkningen er på snaut 650.000 mennesker.

Om noe sted i Europa skal kunne konkurrere med Geirangerfjorden er det Kotorbukta. Det er få steder i Europa som har mer imponerende natur enn akkurat her. I tillegg har de en vei oppover fjellsidene og innover i landet som i aller høyeste grad gir Trollstigen konkurranse.

Den lille byen Kotor ligger innerst i Kotorbukta, og er Montenegros eldste by. Den ble grunnlagt av romerne i år 116 før vår tidsregning, men dagens gamleby ble stort sett bygd fra 1100-tallet og fra tiden bukta var en del av handels- og sjøfartsnasjonen Venezia i årene 1420 til 1797. Både Kotorbukta og gamlebyen i Kotor står på UNESCOS verdensarvliste.

Turistbussene kjører i kø til Kotor, og da vi er der ligger det også tre store cruiseskip med til sammen åttetusen cruisegjester innerst i bukta. Det er derfor ingen drømmesituasjon å komme innenfor murene, der grupper av turister blir geleidet gjennom de trange gatene av turistguider. I en by med drøyt titusen innbyggere, langt færre innenfor ringmuren. Det ideelle hadde vært å ta inn på hotell, og heller utforsket byen etter at alle turistene har dratt for dagen. Neste dag kommer nye grupper og like mange turister. Men byen er verdt å se, den regnes som Montenegros mest pittoreske by og er minst like attraktiv som Dubrovnik i Kroatia.

Noen av de viktigste severdighetene i Kotor er den romanske basilikaen St Trifon-katedralen (Sveti Tripun) fra år 1166, som ligger på torvet midt i gamlebyen. Det finnes også en rekke andre kirker i byen, som ble bygget fra 1100- til 1400-tallet. Det finnes et maritimt museum i Kotor, og i byens historiske arkiv er det eldste dokumentet datert år 1326. Prinsens palass fra 1600-tallet og Napoleons teater fra 1800-tallet er også begge symboler på Kotors rike kulturarv.

Liker du katter? I så fall har du nok en grunn til å besøke Kotor. Her vil du se katter overalt. Hovedsakelig løskatter, men det er ingen grunn til å synes synd på de, for de tas godt vare på av befolkningen i byen. Utenfor hjem og butikker vil du se matskåler for kattene. De firbente vennene har holdt byen ren for mus, rotter og slanger gjennom århundrer, og blir sett på som lykkedyr for byen. Kattene har derfor etter hvert blitt et symbol for Kotor, og du finner de igjen på suvenirene og skiltene i byen. Selv et eget kattemuseum finnes i Kotor. Lonely Planet har til og med listet Kotor som et av de ti beste stedene i verden for katteelskere å besøke.

For den spreke anbefales det å ta turen opp til St Ivan-festningen (Sveti Ivan) som ruver i fjellsiden over byen. Derfra har du den beste utsikten over Kotor og bukta. Regn med to til to og en halv time tur/retur. Om du ikke orker å gå hele veien opp, kan du også gå halvveis, til kirken som på montenegrinsk heter Crkva Gospe od Zdravlja, eller som på norsk lettest kan oversettes til Vår Frues kirke for helse, bygget i år 1518.

Utsikt på veien opp mot festningen.

Etter et par timers opphold i Kotor er tiden inne for å ta en liten båttur, ut til en liten menneskeskapt holme som er best kjent under navnet Lady of the Rock (Gospa od Škrpjela). Det ligger to små holmer ved siden av hverandre i Kotorbukta, den ene, Otok Sveti Juraj, eller St Georg, som bl.a. inneholder et benediktinerkloster fra 1100-tallet, er en naturlig holme og privateid. Den får man som turist ikke besøke.

Den andre er altså menneskeskapt og det går båter hit dagen lang, både fra Kotor og Perast. Her kan man se den romersk katolske kirken Our Lady of the Rock, eller Vår Frue på Klippen, opprinnelig bygd i 1452, men renovert i 1722 og slik den fremstår i dag, med 68 malerier av barokkunstneren Tripo Kokolja fra Perast, kunst fra både lokale og italienske kunstnere, deriblant også et bilde av fruen selv fra 1452 av kunstneren Lovro Dobričević fra Kotor.

Etter et kort besøk i kirken på holmen går båten videre til den lille landsbyen Perast. Denne landsbyen, som i dag har rundt 400 innbyggere, har vært befolket i lange tider, da det finnes spor av sivilisasjoner her helt fra steinalderen, men ble offisielt grunnlagt av illyrerne uten at noe århundre er stadfestet. Det finnes også spor av romerne og tidlig kristen tid i byen.

Perast.

Da Perast ble en del av Republikken Venezia var byen kun en liten fiskerlandsby med en liten havn for handelsskip. På denne tiden innså innbyggerne at de måtte forsterke forsvaret av byen ved å bygge en festning og forsvarstårn. Fortsatt i dag består den lille landsbyen av kun én gate som vender mot Kotorbukta, avslappet stemning med kun fire hoteller og noen restauranter. Hele 16 kirker og 17 tidligere palasser finner du i Perast, sterkt inspirert av Venezia. Og hvis man ønsker å kjøpe med seg noe fra Perast? Tja, hva med en flaske lokal granateplevin?

Etter det korte oppholdet i Perast går turen tilbake mot Kroatia og Dubrovnik.

En dagstur med minibuss fra Dubrovnik til Kotor, inklusive guide, båttur til Lady of the Rock og Perast, koster rundt NOK 590,-. Turen går daglig fra Pile Gate i Dubrovnik kl 07.30 og varer i ca ti timer. Husk pass.

Erik Drilen (besøkte Kotor med Select Dubrovnik den 10. mai 2019)

Dagstur fra Dubrovnik: Mostar

Broen Stari Most i Mostar, Bosnia-Herzegovina.

Om du skulle ønske å finne på noe annet enn å bade eller vandre i de trange brosteinsgatene i Dubrovnik en dag, finnes det mange utfluktsmuligheter fra byen. Det finnes båtturer til forskjellige øyer du kan melde deg på, du kan leie kajakk og padle rundt bymuren, eller ta kabelbanen opp til fjellet overfor byen. Avstandene er heller ikke store på Balkan, så du har også en gyllen mulighet til å besøke nabolandene Montenegro eller Bosnia-Herzegovina. Hva med en guidet dagstur til den lille byen Mostar?

For rundt NOK 550,- kan du få en heldagstur i minibuss fra Dubrovnik til Mostar i Bosnia-Herzegovina. Minibuss eller van er å anbefale foran stor buss, da det i løpet av turen vil bli hele seks grensepasseringer, og jo flere dere er om bord i bussen, jo lengre tid vil hver grensepassering ta. En grensevakt vil komme inn i bussen og samle sammen passene, ta de med seg for å skanne de, før dere får de tilbake.

Turen starter tidlig på morgenen, gjerne mellom kl 07.00 og 07.30, ved Pile Gate, den vestre inngangen i bymuren, med mindre du bor på et hotell utenfor gamlebyen, og blir plukket opp der. Pile Gate er enkel å finne. Det er hovedinngangen til byen. Turistkontoret ligger der, alle guidede turer i gamlebyen starter der, det er taxiholdeplass og alle bussturer starter derfra. Er du i Dubrovnik for første gang, er Pile Gate med andre ord sannsynligvis det første stedet du blir kjent med i byen. Kaoset ligger i å finne riktig buss. Noen selskaper har en representant der, som samler alle som skal være med på turene før bussen kommer, så det er sjelden snakk om noe kaos, men det er greit å være oppmerksom, for det kan være mange mennesker, og det kommer mange busser og minibusser, og de kan ikke vente lenge.

Turen går nordover langs den naturskjønne Adriaterhavskysten mot den første grensestasjonen for dagen, ved Bosnia-Herzegovinas eneste kystby, Neum. Bare få kilometer etter kommer grensepassering nummer to, tilbake inn i Kroatia, før turen dreier mot øst og den tredje grensepasseringen, inn i Bosnia-Herzegovina på nytt. Deretter kjører vi til dagens første stopp, de imponerende fossefallene Kravice, en av de største severdighetene i regionen Herzegovina.

Fossene i Kravice.

Området rundt de 25 meter høye fossefallene er utrolig frodig, og det er nesten som å komme til en jungel. Den beste tiden å komme hit er på våren da landskapet er på det grønneste. Man kan ta båt helt fram til fossene. På en solrik og varm dag er det også lagt inn tid til å bade her. Eller man kan slappe av med en brus eller øl i kafeteriaen ved bredden.

Det er pr i dag ikke mulig å komme seg til Kravice med rutegående befordringsmiddel. Arrangerte bussturer som denne er eneste mulighet, om man ikke heller velger å leie bil eller ta taxi fra nærmeste by, Ljubuški, eller Mostar. Det er også campingplass ved Kravice, for den som har med telt eller kommer med campingbil/-vogn.

Fra Kravice er det bare en liten time til Mostar. Selve symbolet på Mostar er middelalderbroen Stari Most over elven Neretva, bygget i 1566 av tyrkerne. Den er også et av symbolene fra krigen på Balkan på 90-tallet. Broen og store deler av gamlebyen ble bombet under krigen, men ble gjenoppbygd i 2004 etter originale byggeskikker, og i hovedsak med originale steiner i den grad det var mulig. Broen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Mostar er en todelt by, med kroatiske katolikker boende på den ene siden av elven, og muslimer på den andre. Det byr ikke på noen større problemer, da muslimer på Balkan har bodd side om side med kristne i århundrer og regnes som veldig moderate og liberale. Noe hat er det allikevel mellom folket fortsatt etter krigen i 1993, men de klarer å leve side om side uten større uroligheter. Det virker som det største problemet ligger hos de kroatiske kristne i Bosnia-Herzegovina som pleier å spraye over bosniske navn, med kyrilliske bokstaver, på de tospråklige skiltene i regionene der kroater dominerer. Vi får håpe at forholdet bedrer seg med den oppvoksende generasjonen som aldri opplevde krigen.

Mostar er ingen stor by med sine drøyt hundretusen innbyggere. Du rekker fint over det historiske sentrum på noen få timer. Spesielt den muslimske delen på vestsiden av Neretva, med sitt orientalske preg, er verdt å få med seg. Er du heldig får du også med deg de unge mennene som vedlikeholder en flere hundre år gammel tradisjon med å hoppe i elven mot noen skarve euro i lommepenger. Det er ikke helt ufarlig, og vannet i elven sies å ha en gjennomsnittstemperatur på 12 grader.

Verdt å ta en titt innom er noen av markedsbodene og suvenirbutikkene i området nær broen. En stor del av suvenirene er håndlaget, og tar man en titt innom vil man kunne følge produksjonsprosessen. Kanskje finner du noe som er verdt å ta med seg hjem også. Det er lite å utsette på prisene. Om du ikke har hatt anledning til å veksle til deg bosniske konvertible mark, går det fint å betale med euro.

På den tiden du får etter den guidede sightseeingen i byen, er det også lagt inn tid til lunsj. Hva med å prøve den lokale tradisjonelle retten cevapi, biff og lam servert i somun, bosnisk pitabrød, og med rå løk? Hver restaurant har sin egen variant av sour creme eller saus til.

Kula-festningen i Počitelj.

På veien tilbake til Dubrovnik følger vi en annen rute, langs med elven Neretva, og stopper i den lille landsbyen Počitelj, som nærmest er å regnes som et levende friluftsmuseum. Byen ble først nevnt i litteraturen da Det osmanske riket erobret Balkan på midten av 1400-tallet, men byen ble trolig grunnlagt allerede på slutten av 1300-tallet. Byens festning utgjorde en del av forsvarsverket som skulle beskytte Dubrovnik mot osmanerne, til byen ble erobret etter noen tiår.

Počitelj regnes for å være en av de best bevarte middelalderbyene i Bosnia-Herzegovina og på Balkan. Av severdigheter i landsbyen er Gavrakanpetanović-huset, typisk eksempel på landsbyens arkitektur, bygget på 1500-tallet, og det eneste huset i landsbyen med adskilte rom for menn og kvinner. Også Hajji Alija-moskéen fra 1563, Kula-festningen og klokketårnet Sahat Kula er verdt å få med seg.

Etter dette stoppet går turen tilbake mot Dubrovnik, tre grensepasseringer og beregnet ankomst rundt kl 18.00.

Den samme turen kan også gjøres fra Split. Husk å ta med passet.

Erik Drilen (besøkte Mostar med Amico Tours den 9. mai 2019)

Skjærgårdscruise i Kroatia

MV Markan

Cruiseferie var en gang forbundet med eldre par eller gamle damer med blått hår. Det var før. Selv om noen fortsatt tror det er slik, så kan jeg fortelle at dette er radikalt forandret. Selv barnefamilier og ungdommer reiser nå på cruise. Cruise behøver ikke lenger være avslapning og latmannsliv om man ikke ønsker det. Man kan selvsagt fortsatt slappe av med en drink ute på dekk ved bassengkanten, men om du ønsker det finnes det både klatrevegg og zipline på dagens cruiseskip. Fordelen med cruise er å våkne opp til en ny havn hver morgen, uten å bytte hotellrom. Ikke er det spesielt dyrt heller, når man tar med i beregningen at alle måltider er inkludert.

MV Markan

Cruiseskip finnes i alle størrelser. Man kan reise med store cruiseskip med flere tusen gjester om bord, med forskjellige typer aktiviteter for hele familien, flere restauranter og barer og show med internasjonale stjerner. Eller man kan reise på små skip med noen titalls gjester, som kan seile gjennom smale bukter til små havner der de store skipene ikke kommer til. Man har da selvsagt ikke alle de samme fasilitetene og aktivitetene om bord, men skipene seiler korte etapper og ligger stort sett ved kai på kveldene og nettene, slik at du kan få mest mulig tid på land og kan oppleve det beste av det småbyene på kysten har å by på.

MV Markan © Katarina Line

Jeg fikk i mai anledning til å seile med Katarina Line i den kroatiske skjærgården. Med et lite cruiseskip som MV Markan, med sine 19 lugarer med plass til maks 38 personer, kan et firma, vennegjeng eller et bryllupsfølge, chartre hele båten for noen dager, kanskje en uke eller to. Legg opp din egen feriereise. Begrensingen er det du som setter.

Lugar ombord på MV Markan

Alle Katarina Lines mer enn 60 skip er privateide, og kapteinen om bord er gjerne han som eier skipet. Det finnes flere skipskategorier, der de tradisjonelle skipene med seil er enkleste kategori, og deluxe superior med 18 eller 19 lugarer med plass til maks 38 personer er høyeste kategori. De har også små skip, såkalte gulets, med mast og seil, som tar fra 5 til 14 personer.

MV Markan © Katarina Line

Da vi seilte med MV Markan, seilte vi ruten Split – Hvar – Korčula – Mljet – Trstenik – Dubrovnik. Hver dag var det lagt inn guidede turer på hvert sted. Til og med badestopp ble lagt inn.

Split

Dag 1: Split

Innsjekk startet fra kl 14.00 første dag. Deretter hadde vi fritid på egenhånd fram til kl 17.00 for guidet sightseeing i Splits gamleby. Split har jeg tidligere skrevet om her, så det skal jeg ikke legge noe vekt på i dette innlegget. Kvelden avsluttes med middag og sosialt samvær om bord. Skipet ligger i havn over natten.

Dag 2: Hvar og Korčula

MV Markan legger fra havn tidlig på morgenen, og etter frokost ankommer vi øya Hvar.

Hvar

Det sies om Hvar at det er den mest solsikre øya i Kroatia, og da er det selvsagt naturlig med badeferie her. Kanskje ikke for den som må ha fine sandstrender, men om man klarer å ta til takke med rullesteinsstrender, klipper eller store havbassenger, bør man trives godt her.

Den nesten 60 km lange øya er også en av de største i den kroatiske skjærgården, og den sjarmerende byen med samme navn som øya, Hvar, er den største byen og kjent for sin middelalderarkitektur som er verdt å bruke et par timer på å se. Spesielt St. Stefanskatedralen, med sine mange verdifulle malerier, og Europas eldste teater som fortsatt er i drift er verdt å få med seg.

Følg gjerne også trappene og stien opp til festningen Fortica, eller Španjola som lokalbefolkningen kaller den. Ikke bare får du sett lavendelene som blomstrer på veien oppover, og som har gitt Hvar tilnavnet lavendeløya, men du har også en fantastisk utsikt fra festningsmurene. Det prestisjefylte bladet Condé Nast Traveler har pekt ut Hvar som en av verdens ti vakreste øyer.

Hvar er også kjent for sitt jetset- og natteliv. Byen har flere restauranter, der fersk sjømat selvsagt står på menyen, samt koselige kaféer og nattklubber. Hele sommeren pågår det diverse festivaler og konserter, under åpen himmel, men også i klostre og katedraler. Langs havnepromenaden vil du også finne en rekke klesbutikker, vinutsalg, kunstgallerier og suvenirbutikker.

Har du tid kan du også besøke byen Stari Grad, den eldste byen i Kroatia, grunnlagt av grekerne rundt år 400 før vår tidsregning under navnet Pharos. Selv om den i dag fremstår som forholdsvis moderne, har den fremdeles rester av eldre tider. Stari Grad står på UNESCOs verdensarvliste. Middelalderbyen Jelsa med sin vinproduksjon er også verdt et besøk.

Korčula

Lunsj om bord mens vi seiler videre til øya Korčula. Det første som møter deg når du går i land i byen med samme navn er den mektige bymuren fra 1200-tallet, som går rundt hele gamlebyen. Mest av alt kan den minne om en mindre utgave av Dubrovnik. Innenfor vil du finne den mest pittoreske middelalderbyen med steinhus og smale brosteinsgater. Her ligger også huset der, etter sigende, Marco Polo skal ha blitt født. I Korčula avholder de også hvert år i mai en Marco Polo-festival til ære for den kjente oppdageren.

De trange smugene er fylt med mange arkitektoniske skatter, og blant disse skjuler seg flere museer. Spesielt verdt å få med seg er St Markus-katedralen. Gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste.

Grekerne kalte øya Korkyra Melaina, som betyr Svarte Korfu, et navn den sannsynligvis fikk pga olivenlundene og de mørke pinjeskogene som dekker øya. Øya produserer også vin, og noen av de mest anerkjente hvitvinene i Kroatia kommer fra Korčula.

Om du har lyst til å bade, finnes det ingen sandstrender i selve byen, men har du tid finnes det sandstrender et par kilometer utenfor. Dit kan du komme deg med små badebåter. Eller du kan ta bussen til Lumbarda, der det også finnes sandstrand. I Korčula by finnes strender med rullesteiner, eller du kan bade fra klippene.

Etter sightseeing i byen anbefales en forfriskende drink på Cocktail Bar Massimo. Den ligger i ett av bymurens utkikkstårn. Gå helt opp til toppen av tårnet og få med deg solnedgangen. Langsmed sjøsiden av gamlebyen ligger en promenade med mange restauranter. Liker du fersk sjømat, finner du selvsagt det her.

Vi spiser middag i gamlebyen og overnatter i Korčula om bord i MV Markan.

Dag 3: Mljet og Trstenik

Mljet

Skipet seiler fra Korčula tidlig på morgenen, og etter frokost er vi klare for øya Mljet, også kjent for å være Kroatias grønneste og en av de vakreste øyene i hele Adriaterhavet. Hele den vestlige delen av øya er nasjonalpark. Det mest unike med øya er saltvannsinnsjøene med korallrev. Midt i en av innsjøene finnes også en øy med et munkekloster, Mariaklosteret, bygget på slutten av 1100-tallet. Dit kan du komme deg med båt og er verdt turen.

For øvrig på øya finnes ruinene etter den romerske bosettingen Palatium, samt en hule som iflg legenden skal være stedet der Odyssevs var fanget i ni år etter at han forliste med skipet sitt.

Trstenik

Mens vi seiler videre mot halvøya Pelješac og den lille landsbyen Trstenik, spiser vi lunsj ombord. Landsbyen blir regnet som en av de vakreste på den kroatiske kysten, pga sin beliggenhet og den urørte naturen rundt. Stedet er mest kjent for sin eksport av vindruer til Italia på 1800- og 1900-tallet. Druene ble fraktet med esler til Trstenik, der de ble fraktet videre med båter til Italia. Landsbyen har i dag sin egen vingård, Grgić Vina. Landsbyen har også en fin sandstrand, i motsetning til rullesteinsstrender som de fleste andre steder i Kroatia.

På kvelden blir vi transportert i buss, sammen med gjestene på en av de andre båtene som ligger ved kai, til den lille landsbyen Kuna, der vi først får en kort guidet omvisning i kirken Vår Frue av Loreto, bygd på slutten av 1600-tallet, det fransiskanske klosteret fra 1700-tallet ved siden av, spesielt kjent for kunstverkene av den kjente kroatiske maleren Mato Celestin Medović, samt besøker en eselfarm, før vi spiser middag med lokale spesialiteter i en av landsbyens restauranter.

Vi overnatter om bord i vårt skip i Trstenik.

Dag 4: Ankomst Dubrovnik

I dag fortsetter seilasen mot Dubrovnik. På veien blir det tid for et badestopp i vik. Vi kan bade i Europas klareste badevann fra skipets akterdekk.

Midt på dagen ankommer vi Dubrovnik. Før vi legger til ved cruisehavnen vest for byen, tar vi en runde mot gamlebyen og de mektige bymurene. Dette er et syn kun du som cruisepassasjer får oppleve.

Etter lunsj blir det guidet sightseeing i gamlebyen. Det er som å reise noen hundre år tilbake i tid, eller til en eventyrverden. Det er ikke så rart at store filmproduksjoner som Game of Thrones, Star Wars eller Robin Hood har lagt et av sine innspillingssteder til denne byen. Jeg har tidligere skrevet om Dubrovnik, og du kan lese mer om det her.

På kvelden er det Captain’s Dinner om bord på MV Markan, og vi overnatter om bord.

Dag 5: Utsjekk Dubrovnik

Etter frokost sjekker vi ut av skipet. Noen reiser hjem, andre fortsetter ferien i Dubrovnik.

Slik kan altså en femdagers tur i den kroatiske skjærgården se ut. Katarina Line har et utall forskjellige turer av forskjellig varighet, og til forskjellige havner. Ukesturer er det mest vanlige, og passer fint inn i en to ukers ferie kombinert med f.eks. Split eller Dubrovnik. De seiler heller ikke kun fra disse to byene, men også fra Opatija helt nord i Kroatia, for den som ønsker å kombinere ferien med Pula-halvøya.

Katarina Line arrangerer også tematurer, alt fra cruiseturer kombinert med bussreiser gjennom Kroatia, cruise kombinert med sykkelturer eller fotturer, gourmetcruise, yogacruise, ungdomsturer for de mellom 18 og 29 år, ja, selv naturistcruise eller gaycruise for homofile finnes i deres program. Det finnes med andre ord noe for alle.

Erik Drilen (seilte med Katarina Lines MS Markan 4-8. mai 2019)

Vildmarksvägen – Fjellvandring med bil i Sverige

På veien mot Borgafjäll

I Norge reklameres det for tiden med de nasjonale turistveiene og de vakreste bilturene. Naturen vår trekker mange hit, og noen av de som besøker landet vårt flittigst er vår nabo i øst, svenskene. Men ikke dermed sagt at Sverige ikke er et vakkert land. De svenske skjærgårdene er også godt kjent. At også Sverige har vakre fjell er kanskje litt mindre kjent, men fakta er at de svenske fjellene ikke er så veldig mye lavere enn de norske. Sveriges høyeste topp på fast mark, Kebnekaise, er 2.097 m.o.h. og mangler bare 372 meter på å matche Galdhøpiggen. At Sverige mangler fjorder behøver ikke være noe minus.

Fra Stekenjokkplatået

Selvfølgelig har også Sverige turistveier, selv om de ikke kaller de nasjonale. Det betyr ikke at de er mindre attraktive, eller står noe tilbake for de norske. En av turistveiene som er lett tilgjengelig for trøndere er Vildmarksvägen. Den starter i Strömsund nord for Östersund i Jämtland, men siden den går i en sirkel er det ikke noe problem å starte fra Gäddede like øst for Lierne, eller fra Stora Blåsjön øst for Røyrvik.

Svensk nasjonalromantikk fra Norgefarargården

Jeg anbefaler å bruke minst to dager på den 500 km lange runden, da det er mye å se og mange steder å stoppe. Om du i tillegg vil få med deg alle severdighetene og sideveiene, må du regne med minst den dobbelte kjørelengden. Verdt å merke seg er åpningstidene på noen av severdighetene. Noen av de er åpne kun i juli og august.

Veien over fjellet Stekenjokk er kun åpent fra begynnelsen av juni (i år åpnet de 6. juni) til midten av oktober. På vinteren er veien stengt pga store snømengder.

Gjengitt med tillatelse fra Vildmarksvägen
https://wildernessroad.eu/

Severdighetene:

1. Strömsund

Strömsund ligger ti mil nord for Östersund og er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Tettstedet har rundt 3700 innbyggere, kommunen rundt 11.700. Strömsund ble først nevnt i skriftlige kilder i år 1273, men man har gjort funn fra både jernalder og vikingtiden i området. Det finnes bl.a. graver fra 800-tallet. E45 går over Strömsundsbron og gjennom tettstedet. Også jernbanen Innlandsbanan har stoppested i Strömsund.

Jätten Jorm fra Dunderklumpen

Verdt å få med seg er folkemuseet, eller hembygdsgården som det heter på svensk, og som ligger rett ved Strömsundsbron. Den forteller stedets historie gjennom et trettitalls bygninger og utstillinger fra området. Kjempen Jorm, på svensk Jätten Jorm, kjent fra den svenske barnefilmen Dunderklumpen, en historie fra Strömsund, vokter folkemuseet. Det finnes også en utstilling om Beppe Wolgers, forfatteren som bl.a. skrev historien om Dunderklumpen.

Ellers finnes friluftsbad, 9-hulls golfbane, geologisk hage og naturstien Fågelvägen med utkikkstårn. Noen kilometer fra Strömsund ligger et vernet område ved Fångsjön med steinalderboplass, fangstgroper og hellemalinger.

2. Havsnäs

Ligger ved Flåsjön. Ta av ved grusvei mot Sågbacken. Noen hundre meter innover vil du finne vannsag og vannmølle, samt tilhørende tømmerhytter. Kanskje får du også se sjøormen, Flåsjöodjuret, i Flåsjön.

3. Alanäs

Like nord for Alanäs, ved länsväg 342, ligger en skans fra andre verdenskrig. Da Norge ble okkupert 9. april 1940 begynte en kraftig opprustning fra svensk side, og flere befestninger ble bygget. Skansen Alanäs er en av disse, som har blitt restaurert og kan nå besøkes. Det går kultursti gjennom området.

4. Lillviken

Jakt, fiske, kajakk og naturopplevelser.

5. Sjoutnäset

Sjoutnäset kapell er et kapell innviet i 1919, på stedet der et annet kirkebygg ble oppført av nybyggere på 1860-tallet, men revet igjen rundt 1910. Arkitekten er Gustaf Lindgren, som tegnet mange kjente bygninger i Sverige fra 1887 til 1924.

6. Fågelberget

Gårdscharken Fågelberget er en gårdsbutikk, eller charcuterie, som spesialiserer seg på viltprodukter. Fågelberget er også et fint utgangspunkt for fjellvandring til Kalberget.

7. Hällingsåfallet

43 meter høy foss, og Sveriges dypeste og lengste canyon. Jeg har tidligere skrevet om Hällingsåfallet i innlegg om Gäddede.

Hällingsåfallet

8. Häggnäset

Hos Frostviken Keramik på Bränna Gård i Häggnäset tilvirkes steingods og keramikkfigurer for hånd. Også butikk og sommerkafé.

9. Gäddede

Turistkontoret i Gäddede

Dette lille tettstedet, bare 4 km fra norskegrensen, kan tilby folkemuseum, campingplass med friluftsbad, og turistkontor med fjellpark og utstilling, i tillegg til verdens største snøscooter, verdens største scooterhopp, samt et observatorium med planetarium og teleskop. Jeg har også tidligere skrevet om Gäddede.

Vikens kapell

10. Vikens kapell

Vikens kapell er Frostvikens eldste kirkebygg og ble innviet i 1799. Det ligger i Viken ved Kvarnbergsvattnet. Byggmester Enar Persson fra Jorm var nordmann, og bygde trolig kirken etter en norsk modell. Du kan lese mer om Vikens kapell i mitt tidligere innlegg om Gäddede.

11. Jormvattnet

Fra Korpens Öga kan du ri på fjelltur på islandshest. Også fiskecamp. I Jormlien får man også kjøpt nybakt tunnbröd, Jämtlands mest kjente bakverk.

Ankarede kapell

12. Ankarede

Her finner du samisk kulturplass og Ankarede kapell, som jeg også har skrevet om tidligere i mitt innlegg om Gäddede. Ankarede er også et godt utgangspunkt for flere fjellvandringer.

13. Brakkåfallet

Foss, som er kjent fra Dunderklumpen og flere andre historier av Beppe Wolgers. Sti fra hovedveien langs med Stora Blåsjön opp til den nedre og øvre fossen. Går fint an å bade i det krystallklare vannet på sommeren, da det er flate skifersteiner som gjør det enkelt å gå ned i vannet, samt komme seg opp igjen. Man kan også gå under fossen for en behagelig dusj.

14. Stora Blåsjön

Vakker innsjø med muligheter for jakt, fiske og guidede turer i området.

15. Korallgrottan

Naturreservat og Sveriges lengste grotte, som kan besøkes kun med guide fra Vilseledaren. Guide må bestilles på forhånd. Den ligger mellom Ankarvattnet og Leipikvattnet, en fire kilometers gåtur på sti fra hovedveien der en bru krysser Leipikälven. Korallgrotten ble oppdaget så sent som i 1985, og hittil har man funnet seks kilometer med ganger. Berget består av kalkstein, og elvene har gravd fram tunnelene de siste åttetusen årene. Kalk drypper fra taket i hulene, såkalte stalaktitter, men de er små og minner om koraller, derav navnet på grotten.

Kopi av Korallgrottan i Gäddede turistinformasjon

16. Bjurälven

Også kjent som den usynlige elven, da den delvis renner under bakken. Dykkere har siden 2007 utforsket grottene og har så langt kommet over nesten 2,5 kilometer med undervannsgrotter. Sammen med Korallgrottan naturreservat utgjør Bjurälven naturreservat det største og mest kjente karstområdet i hele Skandinavia. Den kalkrike grunnen gir frodig og rikt planteliv i området. Kilden til elven ligger i Børgefjell nasjonalpark på norsk side av grensen. Også her anbefales det å booke guide fra Vilseledaren.

17. Raukasjö Fjällgård

Område med jakt, fiske og hytter midt ute i villmarken. Hit kan man ikke kjøre med bil, men bevege seg 13 km til fots fra f.eks. Storjola nær Sutme og Borgafjäll. Man kan også vandre fra Ankarede eller Klimpfjäll. På vinteren er det populært å kjøre dit med snøscooter.

Høyeste punkt på Vildmarksvägen

18. Stekenjokkplatån (åpen juni – oktober)

Fra Bjurälven nasjonalreservat er det en markant stigning opp til Stekenjokkplatået, krysser grensen til landskapet Lappland, Västerbottens län og Vilhelmina kommune. Stekenjokk er også det høyeste punktet på hele Vildmarksvägen, med sine 876 m.o.h. Den er også Sveriges høyest beliggende asfastvei. Utmerket for turer til fots eller på sykkel på sommeren. Verdt å merke seg er at denne veien er vinterstengt, åpnes i begynnelsen av juni (åpnet 6. juni i 2019) til rundt midten av oktober. Det er målt opptil sju meter snø her. Noen av fjelltoppene i dette området strekker seg over 1400 m.o.h.

Norgefarargården i Klimpfjäll

19. Klimpfjäll

Fra Klimpfjäll er det også mange muligheter for fjellvandring. På tettstedet med samme navn ligger også Norgefarargården (åpent fra begynnelsen av juli), en gård med bygninger fra 1832 til 1860. Var før i tiden et naturlig stoppested for svenske bønder på vei til handelsstedene i Kroken og Mosjøen, der de kunne hvile hestene og overnatte. Sommerservering av lokale retter, samt håndverks- og suvenirbutikk. Norgefararleden går også herfra, en 100 km vandresti med overnattingsmuligheter underveis. Du kan også følge Trollstigen til Kullafallet, en 3 km lang merket sti fra alpinbakken i Klimpfjäll forbi sju fosser.

Rödberget bærer sitt navn med rette.
På vei mot Fatmomakke

20. Fatmomakke

Samisk kirkested fra 1790, og herfra starter vandresti til Marsfjellene, som er et fredet naturreservat. Den høyeste toppen, Marsfjället er 1589 m.o.h. Dagens kirke ble innviet i 1886. I tillegg til kirken er det et hundretalls bygninger i Fatmomakke, et tyvetalls tømmerhus fra 1800- og 1900-tallet, samt rundt åtti tradisjonelle samekåter. Fatmomakke fikk status som kulturreservat i 2014 og er fredet. Selv om stedet er fredet kulturpark, er tømmerhyttene og kåtene privateide og brukt under helger og høytider. På sommeren er det også åpen kiosk og kafé, og man kan leie hytter på den andre siden av Fatmomakkeviken i Kultsjön.

Ricklundgården i Saxnäs

21. Saxnäs

Saxnäs er nok et jakt- og fiskesentrum, men det du bør få med deg her er Ricklundgården (åpent 24. juni – 31. august), en italiensk drømmevilla fra 1940-tallet, et stykke arkitekturhistorie som i dag er museum og kunstgalleri. Kunstnere fra nær og fjern kommer hit. Det mangler ikke på overnattingssteder i Saxnäs. Rett ved siden av Ricklundgården ligger Saxnäsgården, med hotell, vandrerhjem, restaurant, møterom og aktiviteter. Bare noen minutter unna, ved siden av Saxnäs kirke, ligger et annet hotell, Marsfjäll Mountain Lodge.

22. Borgafjäll

Det er vandresti fra Saxnäs til Borgafjäll, om du skulle få lyst til å la bilen hvile og heller gå på fjelltur. Skal du kjøre til Borgafjäll, vil jeg anbefale å kjøre fra Dorotea, og ikke fra Strömnäs (mellom Lövnäs og Rönnäs på kartet), da du vil kjøre 2,5 mil på hullete grusvei fra Strömnäs, og det er ingenting å se på strekningen før du kommer til Storbäck (som også ligger på veien fra Dorotea). Derimot når du kommer til Borgafjäll vil du få oppleve flott natur, og fortsett gjerne til veis ende ved Storjola. Det er stor sjanse for å oppleve reinsdyr på strekningen.

«Återkomst» heter dette monumentet i Borgafjäll, ett av 13 kunstverk på Konstvägen Sju Älvar

Borgafjäll ligger også på en annen turistvei, nemlig Konstvägen Sju Älvar, en 35 mil lang kunstutstilling som starter i Holmsund nær Umeå og ender i Borgafjãll, eller omvendt om man vil. 13 kunstverk finnes på veien, i tillegg til naturopplevelser og kulturelle opplevelser. Prosjektet er EU-finansiert.

Lars Pålssons Stuga i Marsliden

23. Marsliden

Om du har lest den historiske romanen «I Marsfjällets Skugga» («I skyggen av Marsfjellet» på norsk) av forfatteren Bernhard Nordh, kjenner du også til Lars Pålssons Stuga i Marsliden. Romanen, som har solgt mer enn to millioner eksemplarer på flere språk, handler om nybyggertiden på 1850-tallet og utover i dette området, og i dag står en kopi av Pålssons stuga i Marsliden og fungerer som nybyggermuseum. Stedet er også perfekt for fjellvandring. Det er sommeråpen kiosk og kafé på stedet, og lokalbefolkningen forteller deg mer enn gjerne om Lars Pålsson og familien hans. Har du ikke lest boken, kan du også kjøpe den her.

Trappstegsforsen, et spektakulært skue

24. Trappstegsforsen

Ligger fem kilometer sør for Saxnäs der Kultsjön slutter og blir til elven Kultsjöån. Et naturens kunstverk og et spektakulært skue. Sommeråpen kafé på stedet. De neste kilometerne får du muligheten til å oppleve flere fosser.

25. Stalon

Tar du av fra hovedveien og kjører opp mot Stalonberget får du muligheten til å oppleve en av de beste utsiktene fra bil på Vildmarksvägen.

Formidabel utsikt fra Stalonberget

Sagavägen, en turistvei som går fra Helgelandskysten i Norge til Örnsköldsvik i Bottenviken i Sverige, smelter sammen med Vildmarksvägen i Stalon og de to følges til Vilhelmina, der de igjen går i hver sin retning.

Dimforsen

26. Dimforsen

Nok et vakkert fossefall på veien sørover mot Vilhelmina. Ligger ca 6 km sør for Stalon. Er ikke like godt merket som f.eks. Lilsjöforsen et lite stykke lenger nord, så vær oppmerksom så du ikke kjører rett forbi. Det er en liten skogssti ned til fossen.

«Näcken i bäcken»

27. Rönnäs

I utgangspunktet er dette kun en rasteplass, til du oppdager nøkken som sitter og spiller fele på en stein midt ute i elven. Kunstverket heter «Näcken i bäcken» og er del av en 80 m lang sagnsti inn i skogen.

28. Skansholm

Nok en rasteplass og sagnsti, ved gammelsaga.

Fra kirkebyen i Vilhelmina

29. Vilhelmina

Vilhelmina er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Grunnlagt på 1770-tallet, og er kjent som kirkeby. Byen het opprinnelig Volgsjö, men endret navn til Vilhelmina i 1804, oppkalt etter dronning Fredrika Dorotea Vilhelmina, kong Gustaf IV Adolfs gemal. Byen har rundt 3500 innbyggere.

Stedets viktigste severdighet er kirkebyen fra 1800-tallet, kirken og byens museum. Samehåndverk. Fiske og villmarksopplevelser. Vilhelmina har også jernbane, og er stoppested på Inlandsbanan. På jernbanestasjonen står det også utstilt et gammelt damplokomotiv av typen E2 1127.

Vilhelmina er for øvrig kjent for å være et matmekka, og her kan man godt legge inn en gourmettur med matretter rett fra naturen.

Hotellanbefaling: Jeg bodde på Hotell Wilhelmina, det beste hotellet i byen, og bare hundre meter fra kirkebyen og sentrum. Helt grei standard. Muligheter for lading av elbil på hotellets parkeringsplass.

30. Dorotea

Den sydlige porten til Lappland. Nok en by oppkalt etter dronning Fredrika Dorotea Vilhelmina. Den het opprinnelig Bergvattnet, men skiftet navn i 1799. Administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Med sine snaut 3000 innbyggere regnes kommunen som Sveriges tredje minste kommune. Rundt halvparten bor i tettstedet Dorotea. Har jernbaneforbindelse og er stoppested på Inlandsbanan.

Husvagnsmuséet i Dorotea

Er kjent for Husvagnsmuséet, som er Sveriges, kanskje også verdens, eneste campingvognmuseum, og er åpent på sommeren. Campingvognfabrikken Polar ligger også i Dorotea. Det finnes også et jakt- og fiskemuseum i byen.

Dorotea ligger på Konstvägen Sju Älvar, og kommunen har hele fire av kunstveiens tretten kunstverk. For øvrig er også byen kjent for sine skulpturer av kjente kunstnere, blant annet i kirken, hvor to av Carl Milles skulpturer kan beskues.

Den gamle skolebygningen i Avaträsk med Anna-Lisa Grundströms kulturrom

31. Avaträsk

Her ligger Anna-Lisa Grundströms kulturrom i den gamle skolebygningen. Grundström var svensk kunstner og forfatter. Kulturrommet inneholder originale bilder og kunstverk hun laget.

32. Högland

Severdighetene i Högland inkluderer et folkemuseum, samt et kapell. Det ligger også et gårdsmeieri i bygda, der du bl.a. kan kjøpe ost.

33. Storbäck

Ypperlig område for jakt, fiske og naturfotografering.

34. Risbäck

De første nybyggerne i Risbäck slo seg ned i 1822. Bygda har folkemuseum og Risbäck kirke som ble tatt i bruk i 1859 og er den eldste kirken i kommunen.

Risbäck kirke

35. Lavsjö

I Lavsjö ligger Lena Perssons fotorum. Lena Persson var en av Västerbottens første kvinnelige fotografer, og fotorommet på skolen inneholder 400 glassplater og 300 fotografier.

36. Svanavattnet

Helmer Grundström var en svensk forfatter og dikter, og den første fra Västerbotten av nasjonal betydning i Sverige. I bygda Svanabyn ligger Helmer Grundström-rummet, et rom til minne om forfatteren.

37. Fågelsta

Motorsagkunst på Hjortron och Troll i Fågelsta, 8 km sør for Dorotea sentrum. Kunstverkene inkluderer skogsdyr og fugler, samt små troll. Utekafé når det er fint vær.

38. Hoting

Da er vi tilbake i Jämtland og Strömsund kommune. Hoting er et lite tettsted med snaut 700 innbyggere. Her stopper også Inlandsbanan.

Den mest kjente severdigheten i Hoting er utvilsomt Ivars Bilmuseum, med rundt hundre biler og førti motorsykler. Åpent kun på sommeren eller ved forhåndsavtale.

Ellers finnes et vikinggravsted på Långön, fortidsmuseum og folkemuseet Valågården, samt jernbanestasjonen med et gammelt damplokomotiv av typen E952 utstilt. Utenfor Hoting finnes en grotte som trolig stammer fra steinalderen.

Utsikt fra Tåsjöberget

39. Kyrktåsjö

I Kyrktåsjö kan man også besøke et folkemuseum med et titalls bygninger. Du kan også svinge av mot Tåsjöberget og oppover til Fjällsikten, der du vil ha en fantastisk utsikt over nordlige Jämtland. Også kafeteria på toppen.

40. Brattbäcken

I Brattbäcken kan du besøke fossen Tvärfallet.

Norråker

41. Norråker

Norråker ligger helt nord i Tåsjödalen. Her finnes Midsommarfjället med mange turmuligheter. Bever-, småvilt og fuglejakt, samt gode fiskemuligheter i Tåsjön. Det er mulig å avtale besøk i Korselbränna kraftstasjon. I sentrum finnes butikk med lokale delikatesser og håndverksbutikk. Ved fossen Storfallet er det mulig å bade på sommeren. Det er også mulig å bade i Tåsjön.

Skilt på jämtlandsk tåsjödialekt på Lapplia Bygdemuseum

42. Skansnäset

Du tror det ikke før du får se det, ble det en gang sagt i tv-serien X-Files. Det er den tanken som faller inn når du besøker Lapplia Bygdemuseum på Skansnäset. Dette er ikke et museum slik du forestiller deg et bygdemuseum, eller et museum generelt. Jeg regner med at bildene taler for seg selv. Et must om du er i nærheten. Husk at du kan forstørre bildene ved å høyreklikke på de.

Kjøre Vildmarksvågen med elbil

Om man planlegger å kjøre med elbil, kreves det god planlegging. Bensinstasjoner finnes det greit med langs hovedveien, sjeldnere på sideveiene, men ladepunkt for elbiler er det derimot verre med. Bl.a. finnes det ingen ladepunkt mellom Gäddede og Vilhelmina, en strekning på 230 km korteste vei. Tar du med noen av sideveiene blir det naturlig nok lengre. Merk at det er betydelig stigning de 40 km fra Stora Blåsjön til Stekenjokk. Det finnes ladepunkt i alle småbyene Strömsund, Gäddede, Vilhelmina, Dorotea og Hoting. Det finnes ingen Tesla superladere på hele strekningen. Noen av hotellene har ladepunkt.

Gjør en grundig sjekk før du legger i vei, da du sannsynligvis vil behøve et ladekort eller ladebrikke, eller laste ned en app, for å kunne lade i Sverige.

For å lade på Fortum Charge & Drive trenger du RFID-brikke fra de. Elbilforeningens ladebrikke skal kunne brukes om den er registrert hos Fortum. Alternativt kan du også bruke Fortums mobilapp.

Med Vattenfalls ladenett InCharge, kan du enten bruke Vattenfalls eget ladekort eller ladebrikke, eller laste ned deres app.

Clever har skiftet navn til Bee i Sverige. Har du brukt Clever i Sverige tidligere kan du fortsatt bruke det. Ellers må du bestille ladekort. Husk å gjøre det i god tid før du legger ut på tur om du bestiller fra Bee, da det normalt tar fem dager å få det i posten fra Sverige. Du kan også kjøpe det fra utvalgte forhandlere som Circle K, Scandic og Preem.

Med E.ON har du to muligheter. Du må bestille deres ladekort, men du kan enten betale et engangsbeløp med mobilen, eller betale et fast beløp på kr 50,- med betalingskort på stasjonen. OKQ8s bensinstasjoner har et samarbeid med E.ON.

Sjekk også hva slags kabel eller adapter du har med deg. I Sverige bruker man mode 3 ladekabel for hurtiglading fra offentlige ladestasjoner, og mode 2 ladekabel for vanlig husholdningskontakt. Sverige har to typer kontakter, type C (uten jord) og type F. Sverige har godt utbygd 400V TN-nett, så det kan være lurt å ha med seg adaptere til din ladekabel i tilfelle du har adgang til røde industrikontakter. Merk også at mange ladekabler tester for jording før lading grunnet sikkerhet, og at ladekabelen kan nekte å lade pga manglende jord. (Kilder: Norsk Elbilforening og Elbilgrossisten)

Husk å sjekke før du legger i vei da disse opplysningene kan endre seg.

Erik Drilen (kjørte Vildmarksvägen 8-9. juni 2019)

Dubrovnik – Adriaterhavets perle fra mur til mur

Gamlebyen av Dubrovnik sett fra St. Lawrencefestningen.

Den sørligste delen av dalmatinerkysten i Kroatia mangler pr i dag fastlandsforbindelse med resten av Kroatia. Adskilt fra resten av Kroatia av Bosnia-Herzegovinas korte kystlinje og Montenegro på den andre siden, må denne regnes som en kroatisk enklave. Men kun til brua fra Pelješachalvøya til Komarna står ferdig. Da slipper kroater å krysse grensen til Bosnia-Herzegovina fra f.eks. Split til Dubrovnik. Disse grensepasseringene har i høysesongen vært beryktet for å ta tid, og i noen tilfeller flere timers mareritt, da man først har én kontrollpost når man forlater Kroatia og én inn i Bosnia-Herzegovina. Den samme prosessen når man skal inn i Kroatia igjen.

Skal du være med på sightseeing eller utflukter vil du etterhvert vite hvor Pile Gate er.

Dubrovnik er ingen stor by. Færre enn 50.000 mennesker bor her. Langt færre mennesker bor innenfor bymurene. Det er ikke til å legge skjul på at alle turistene har fått de lokale til å flytte fra hjemmene sine, og heller leie ut de små leilighetene i byen til turistene til høye priser i sommersesongen. En annen grunn til at mange har flyttet ut av gamlebyen er at det er få butikker der. Nå er det restauranter og turistbutikker som dominerer.

Til tross for mange turister, så er Dubrovnik en turistfelle som absolutt er verdt å besøke. Gamlebyen, eller Stari Grad på kroatisk, er en av verdens best bevarte middelalderbyer, og selvsagt står den på UNESCOs verdensarvliste. Om ikke Dubrovnik var populær fra før av, har den ikke blitt mindre populær etter at Game of Thrones begynte å filme der. TV-seriens fans kjenner den som King’s Landing.

Game of Thrones Tour tar deg selvsagt med til «The Walk of Shame».

Mange av turistene som vandrer gjennom byen på sightseeing på dagtid er cruiseturistene, rundt regnet 8.000 besøkende hver dag. Om du ønsker å unngå turiststrømmen har du en gyllen muligheten på morgenen, eller når cruiseskipene drar igjen på ettermiddagen. En selvopplevd opplevelse på det er Buza Bar, eller også kjent som Hole in the Wall, en bar i klippeveggen på utsiden av muren. Da jeg var der midt på dagen var det så fullt der at det ikke fantes en sitteplass å oppdrive. Da jeg var der dagen etterpå kl 10.30 var det kun to personer der. Man kan godt si at det er få mennesker som går på bar så tidlig på dagen, men dette er ett av favorittstedene i byen der folk går for å ta bilder. Gatene på dette tidspunktet var nesten folketomme.

Man kan gå rundt hele gamlebyen av Dubrovnik oppe på muren, noe som koster HRK 200,- (kroatiske kuna), eller rundt kr 270,- omregnet til norske kroner. Barn og studenter betaler HRK 50,-. Om dette høres mye ut for å se gamlebyen ovenfra, så finnes det andre måter å se byen på. Man kan se den ovenfra på veien i fjellsiden over gamlebyen, eller man kan ta taubanen (hvor man også betaler ca kr 200,-), ta taxi eller gå til fots opp til toppen av fjellet Srđ som har den aller beste utsikten over byen.

Det mest spennende er selvsagt å gå i de trange gatene, enten med en guide eller på egenhånd. Ønsker man guidet sightseeing kan man lære seg navnet Pile Gate med en gang, for det er derfra de fleste guidede sightseeingturene og utfluktene starter.

Pile Gate er den vestlige porten og hovedinngangen til gamlebyen. Så snart du er innenfor står du på Stradun, også kalt Placa, som er den 300 meter lange hovedgata innenfor muren.

Dubrovnik er som et levende museum, grunnlagt i år 639. Under bysantinsk styre var byen et viktig handelssentrum. I middelalderen var Dubrovnik den eneste selvstendige bystaten i Adriaterhavet, og en rival til Venezia. Byen har gjennom århundrene også vært under østerriksk og østerriksk-ungarsk styre, samt del av Jugoslavia før Kroatia ble selvstendig i 1991.

Onofriofontenen.

Noe av det første man legger merke til når man kommer inn Pile Gate er Onofriofontenen fra 1400-tallet. Den ble ødelagt både under jordskjelvet i 1667 og krigen i 1991-92, men er blitt restaurert. Dette stedet er også et populært møtested. Det ligger flere små kafeteriaer her, og mange mennesker sitter rundt fontenen med forfriskninger i sola, mens de lar seg underholde av gatemusikanter.

Rett over gaten er inngang til ringmuren, men også Fransiskanerklosteret og Europas tredje eldste fungerende apotek, begge fra 1300-tallet. Et museum ligger også her.

Helt i den andre enden av Stradun finner du Dominikanerklosteret, en katolsk kirke, de to gotiske renessansepalassene Sponzapalasset og Knezev Dvor (Rectorpalasset), samt rådhuset med sitt 31 meter høye klokketårn, Nasjonalteateret og Dubrovniks katedral.

Dominikanerklosteret huser i dag også et museum, samt det som en gang i tiden var verdens største bibliotek.

Rectorpalasset var der guvernøren bodde. I dag er bygningen museum, som viser Dubrovniks storhetstid, men har også et atrium med scene for klassiske konserter, som fortsatt er i bruk. Rettsalene og fengselet lå også her.

På begge sider av Stradun vil du finne et nettverk av smale gater. Gatene mot nord består av lange bratte trapper. I det nordøstre hjørnet av gamlebyen finner du også det jødiske kvartalet og Europas nest eldste fungerende synagoge.

Det er i hovedsak disse kjente byggene langs Stradun som er inkludert i en to timers sightseeingtur. Om man derimot ønsker en annerledes sightseeing, vil jeg anbefale en guidet Game of Thrones-tur. Da får du en litt annen vinkling på severdighetene i byen, du får se bilder fra tv-serien mens du besøker stedene der serien ble filmet. Du får da også en guidet tur over til Lovrijenac, eller St Lawrencefestningen, der deler av serien ble filmet, og med en fantastisk utsikt over byen. Selvsagt besøker man også trappen kjent som «The Walk of Shame» fra tv-serien.

Hotellanbefaling: Jeg bodde to netter på B&B Apartments and Studios Lanii. Små 4-stjerners leiligheter med soverom, fullt kjøkken og eget bad. Bra standard. Nyoppusset og rent. Ligger midt i gamlebyen nær den nordlige porten. Mange trapper, og passer ikke for bevegelseshemmede. Kan ellers anbefales. Hotellgjestene får rabatt på måltider i Restaurant Lanii i samme bygg.

Bodde én natt på Hotel Vis, et trestjerners hotell med badestrand nesten 4 km fra gamlebyen av Dubrovnik. Ligger rett ved skogsparken Velika og Mala Petka, som er verdt et besøk. God utsikt fra toppen. Hotellet minner mest om 80-talls østeuropeisk hotell. Trenger oppussing. Hotellet har ingen heis. Anbefales ikke, med mindre lav pris er et viktig moment. Ville ellers valgt en resort av høyere standard.

Bodde også én natt på Hotel Ivka, også trestjerners. Bedre enn Hotel Vis, men ligger i boligområde langt fra både gamleby (2,5 km) og strand. Grei pris. Brukes av kroatiske Atlas Tours for sine bussgrupper. Ok standard til å være trestjerners hotell, men anbefales ikke pga beliggenhet. Kort vei til cruisehavnen.

Erik Drilen (besøkte Dubrovnik 8-13. mai 2019)

Split – Fra palass til by

Peristil med Diokletians palass.

Med sine 200.000 innbyggere er Split den største kystbyen på østsiden av Adriaterhavet, og Kroatias nest største by etter hovedstaden Zagreb. Det er allikevel kort vei til små feriebyer langs kysten, som Trogir, Makarska og Podgora, og ikke minst kort vei med ferge til de populære øyene på Kroatias dalmatinerkyst, som Hvar, Brač og Vis. Split er også den kulturelle hovedstaden på kysten av Kroatia. Byen er med andre ord et godt utgangspunkt for en begivenhetsrik feriereise.

Split har også sterk historisk interesse, da den ble grunnlagt allerede et par hundre år før vår tidsregning, som en del av antikkens Hellas under navnet Spálathos eller Aspálathos. Under Romerriket het byen Spalatum. Dagens sentrum ble bygget rundt den romerske keiseren Diokletians palass rundt år 300 etter vår tidsregning. For å gjøre historien kort har byen og det omkringliggende Dalmatia siden vært under bysantinsk, slavisk, ungarsk, venetiansk, fransk og østerriksk styre, før den på slutten av 1920-tallet ble en del av Jugoslavia.

Under andre verdenskrig ble de okkupert av Mussolinis Italia, før de igjen ble jugoslavisk etter krigen, helt til Kroatia løsrev seg i 1991. Det er med andre ord en krigsfylt, men rik, historie byen har å by på. På 90-tallet var de også i krig med naboen Serbia, men siden århundreskiftet har byen fått lov til å blomstre igjen. I Norge er Split vennskapsby med Trondheim.

Sett deg ned på en utendørskafé på havnepromenaden, se på livet og slapp av. Du skal heller ikke langt ut fra sentrum av byen for å finne strender med krystallklart vann.

Det er allikevel først og fremst det historiske sentrum, med Diokletians palass, som trekker turistene til Split. Til tross for mange kriger har gamlebyen holdt seg bemerkelsesverdig godt. På sommeren er byen full av liv, festivaler og kulturelle arrangementer. Sommerfestivalen, med konserter, teater og opera kan være verdt å få med seg.

Diokletians palass, bygget i år 305, er utvilsomt den største severdigheten i Split. Det var her den romerske keiseren Diokletian trakk seg tilbake fra politikken og levde sine pensjonistdager. Palasset er i dag en av de best bevarte bygningene fra romertiden. Å kalle bygningen for et palass kan kanskje være misvisende, da det utenfra minner mer om en festning. Allikevel er det vakkert dekorert med statuer av stein, bl.a. 12 sfinkser hentet fra Egypt. Pass på å få med deg tradisjonell vokalmusikk, klapa, i vestibylen. Akustikken i rommet er fantastisk. Palasset står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Er du fan av Game of Thrones, bør du også få med deg palasset. Dioklecijanova, eller Cardo Maximus, gaten som går gjennom bronseporten og under palasset, var nemlig der Daenerys’ drager ble filmet og oppbevart da hun befant seg i Meereen i tv-serien.

En annen viktig severdighet ved Peristil, den åpne plassen midt i sentrum av palasset, er flere hundre år yngre enn selve palasset. Allikevel er St. Domniuskatedralen et viktig monument. Den er nemlig verdens eldste katolske katedral, bygget på 600-tallet. Absolutt verdt et besøk. Du kan også klatre opp i klokketårnet på katedralen for å få byens kanskje beste utsikt. Men merk at klokkene slår hver hele time, om du vil unngå å bli tunghørt. Klokketårnet ble oppført i år 1100.

Fra Peristil går det også en trapp opp til Jupitertempelet, bygd en gang mellom årene 295 og 305 etter vår tidsregning. Relieffer som forestiller gudene Viktoria, Triton, Helios, Herkules, Jupiter og Apollo er plassert over inngangen til tempelet. Dørkarmene er rikt dekorerte. Sarkofagen i tempelet inneholder levningene av to erkebiskoper fra Split, Ivan av Ravenna (som døde rundt år 10 etter vår tidsregning) og Lovre (som døde i år 1099). En renessansesarkofag fra 1500-tallet står foran tempelet.

Splits gamleby består av en labyrint av trange brosteinsgater, men du behøver ikke være redd for å gå deg vill. Gamlebyen er ikke så stor, og før du vet ordet av det er du plutselig på utsiden av bymuren. Hovedplassen i gamlebyen er Folkets plass, Narodni Trg, eller bare Pjaca, på kroatisk. Rundt denne kryr det av små restauranter, kafeteriaer og barer. Og om du skulle være i tvil om du har kommet til rett sted, så er det også her det gamle klokketårnet befinner seg.

Det er også to andre markedsplasser i gamlebyen, Fruktmarkedet, Voćni Trg, som også har flere restauranter og barer, mens Fisketorget, Ribarnica – Peškarija, ligger vest for gamlebyen, ved den nyere bydelen og shoppingområdet.

Fra sistnevnte er det kort vei opp mot Marjanhøyden for å få utsikt over hele Split. Men det har ingen hensikt å gå hele veien opp, med mindre man går for turens skyld (det er et nettverk av stier gjennom parken på halvøya). Helt på toppen hindrer nemlig trærne for utsikten. Et bedre utsiktspunkt er Prva Vidilica Na Marjanu, like ovenfor bebyggelsen.

Det mest populære stedet for å se og bli sett i Split er Riva, som er navnet på havnepromenaden. Det offisielle navnet er mye lengre, men det skal du få slippe å høre fra meg. Her er mennesker i alle aldersgrupper. Palmetrær, fargerike bygninger, barer, uterestauranter, samt en og annen gatemusikant. I tillegg til utsikt mot Adriaterhavet. Selvfølgelig også alt fra småbåter, til yachter og cruiseskip rundt hele havnen. Mange påpeker at det maten og drinkene er dyrere langs havnepromenaden enn inne i gamlebyen, men norske priser er det allikevel ikke. Om ikke annet kan man slappe av med en kopp kaffe, bare for å få med seg livet en stakket stund.

Solnedgang fra Le Meridien Lav Split

Hotellanbefaling: Jeg bodde på Le Meridien Lav Split, et femstjerners hotell snaue 20 minutter med taxi fra sentrum av byen. For den som ønsker å oppholde seg i sentrum av byen er dette hotellet et dårlig alternativ. Ellers inneholder hotellet det meste av aktiviteter for den som ønsker badeferie. Familie- og barnevennlig. To strender, samt flere bassenger, både utendørs og innendørs. Også SPA. Flere restauranter og barer på hotellets eiendom. Møterom i flere størrelser. Egen småbåthavn. Hotellet kan også tilby båtservice fra Split lufthavn til hotellet, samt inn til Split, for grupper som ber om dette. Pågående renovering av hotellet forstyrret ikke da jeg bodde der.

Bildene fra Le Meridien Lav Split er lånt og gjengitt med tillatelse fra hotellet.

(Erik Drilen – besøkte Split 2-4. mai 2019)

Det kongelige og viktorianske Kensington

Fra Natural History Museum

Bydelen Kensington er kanskje ikke det første stedet folk tenker på når de skal til London, men Kensington er kjent som en av Londons rikeste bydeler, og her ligger to av Londons åtte kongelige parker, flere av Londons mest kjente museer og for den shoppingglade er bydelen også et utmerket alternativ til overbefolkede Oxford Street.

Barcelona har La Rambla og London har Oxford Street. Begge er shoppinggater som lokalbefolkningen skyr unna om mulig. Tettpakket med turister. Er du i London finnes mange fullgode alternativ til shopping, og Kensington High Street er ett av de. Her finnes mange kjente merkevarebutikker fra H&M, Zara og Diesel til Ecco, L’Occitane og Sony Centre. Og er ikke det nok, ligger Harrods bare et steinkast fra Kensington.

Verdt å få med seg er Whole Foods Market, der du kan finne alt om du er ute etter mat, foruten fersk fisk og kjøtt, også soyaprodukter for vegetarianere og veganere, samt alt fra lokale oster til håndlaget sjokolade. Whole Foods er kjent for kvaliteten på sine matvarer, og alt er uten tilsetningsstoffer. Avdelingen i Kensington High Street er Londons største.

Noe av det jeg liker med millionbyen London er alle de grønne lungene. Hyde Park og Kensington Gardens henger sammen og er en av Londons største parker. Jeg vil denne gangen ta for meg sistnevnte, da Hyde Park strengt tatt ikke tilhører Kensington.

Kensington Palace

Kensington Gardens ble tidligere regnet som en del av Hyde Park, men West Carriage Drive skiller i dag parkene. Det er behagelig å spasere en tur gjennom parkene, og i tillegg til å treffe mange mennesker i alle aldre, inneholder parkene mange severdigheter og aktiviteter som passer hele familien.

Den mest kjente severdigheten i Kensington Gardens er utvilsomt Kensington Palace, den offisielle residensen til hertugen og hertuginnen av Cambridge, eller i våre dager bedre kjent som prins William og Kate Middleton. Det er fullt mulig å få omvisning i slottet, som har vært i kongelig eie siden 1600-tallet.

The Elfin Oak

Nord for Kensington Palace vil du finne en lekeplass som bærer navnet Diana Memorial Playground. Mens barna elsker å leke her finner mange voksne det fascinerende å mate og fotografere ekornene i parken, som er utrolig tamme og ikke synes å la seg skremme av de nærgående menneskene. The Elfin Oak, eller alveeika, rett ved lekeplassen, trekker også mange mennesker. Små alver, feer og dyrefigurer ble skåret ut i 1930 av Ivor Innes i det som er ett av de eldste eiketrærne i London. Treet er i dag inngjerdet og fredet. Treet er også avbildet på Pink Floyds album “Ummagumma” fra 1969.

Det går stier i alle retninger rundt omkring i parken. Går man rett øst for lekeplassen, nesten helt til den lange innsjøen som kalles The Serpentine, vil man også finne en statue av Peter Pan. Ikke langt unna kan man finne trær hvor en gruppe undulater, eller parakeet på engelsk, holder til. Disse er utrolig tamme, som det meste av dyrelivet i parken, og lar deg komme helt innpå de. Det finnes folk ved trærne, som selger fuglemat, som barna kan fôre undulatene med.

Både i The Serpentine og The Round Pond, de to største innsjøene i parken, er det et yrende fugleliv, både svaner, ender og gjess. Det er greit å mate de, men små barn bør ikke nærme seg disse for mye. Spesielt svaner og gjess kan være aggressive.

Princess Diana Memorial Fountain

Fortsetter man sørover langs The Serpentine kommer man snart til Princess Diana Memorial Fountain, et monument i granitt til minne om prinsesse Diana, åpnet av dronning Elizabeth II i 2004. Vannet i fontenen renner i to retninger fra det høyeste punktet, og tre broer lar deg krysse det strømmende vannet inn til sentrum av monumentet. Monumentet skal symbolisere Dianas kvaliteter og åpenhet.

Serpentine Gallery

Ikke langt fra Dianas minnefontene ligger Serpentine Gallery, et kunstgalleri i Kensington Gardens. Denne bygningen var tidligere en tepaviljong, bygd i 1933-34. Fra 1970 ble det gjort om til et kunstgalleri for moderne kunst, og flere kjente samtidskunstnere, deriblant Andy Warhol, har hatt sine kunstverk utstilt der. I 2013 ble det også åpnet enda et galleri, Serpentine Sackler Gallery, bare få hundre meter unna, i Hyde Park, på den andre siden av innsjøen The Serpentine.

The Albert Memorial sett fra Royal Albert Hall

Fortsetter man på stien, som er del av den 11 km lange Princess Diana Memorial Walk, tar det ikke mange minuttene før du kommer til The Albert Memorial, kanskje det mest imponerende monumentet i hele London, eller kanskje til og med i hele Storbritannia. Det 54 m høye monumentet ble avduket i 1872 til minne om dronning Victorias mann, prins Albert. Det nygotiske monumentet er inspirert av eleanorkorsene fra 1200-tallet, der Charing Cross, også i London, kanskje er det mest kjente. Manchester og Edinburgh har også kjente eleanorkors. Hvert hjørne av prins Alberts minnesmerke har hver sin statue, som representerer verdensdelene Europa, Asia, Afrika og Amerika. Midt i The Albert Memorial er det en statue av prins Albert som er vendt mot sør, der han ser rett over Kensington Road og mot Royal Albert Hall.

Royal Albert Hall

Royal Albert Hall er utvilsomt et av verdens mest kjente konserthus, og ligger i Kensingtons museumskvartal, som også inneholder museene jeg har omtalt nedenfor. Også dette konserthuset ble oppkalt etter droning Victorias mann, prins Albert. Det ble tegnet av kaptein Francis Fowke og generalmajor Henry Young Darracott Scott og ble åpnet i 1871. Et imponerende arkitektonisk byggverk, som er kjent for promenadekonsertene og ikke minst “The Last Night of the Proms” hvert år i september. Foruten klassiske konserter avholdes også pop- og rockkonserter, ballet og opera, ja, til og med sportsarrangement, veldedighetsarrangement og banketter. De fleste store har spilt her. Selv vår egen Åge Aleksandersen spilte her i juni 2016. Det går an å få guidet omvisning i Royal Albert Hall, som også inkluderer et besøk i rommet der de kongelige oppholder seg før konsertene, samt muligheten til å se det nest største pipeorgelet på de britiske øyene.

Noe man elsker med London er at de har museer for alt mellom himmel og jord, og det beste av alt er at offentlige museer i England er gratis, og ideelle steder å ta med seg familien om man ikke ønsker å svi av kredittkortene hver dag i London. Tre av de viktigste og mest imponerende museene i London ligger i Kensington, til og med rett ved siden av hverandre: Natural History Museum, Science Museum og Victoria and Albert Museum. Her kan du fort bruke en hel dag, uten å bevege deg mange metrene.

Natural History Museums viktorianske arkitektur imponerer selv den mest meritterte arkitekten, såvel fra utsiden som på innsiden. Er du vant til interactive utstillinger og holografiske visninger, vil du nok bli skuffet, for dette er et tradisjonelt historisk museum. Allikevel burde ikke dette holde deg unna, for hvem blir ikke imponert av det mer enn 25 m lange blåhvalskjellettet i den store hallen? Eller det rundt 125 millioner år gamle dinosaurskjellettet? Sju millioner år av menneskets utvikling kan man også få med seg på det naturhistoriske museet, tillegg til at de har egne avdelinger for plantelære, insekter og dyr, mineraler og fossiler.

Science Museum er Europas best besøkte museum for naturvitenskap og teknologi, med mer enn 300.000 gjenstander utstilt, og ligger vegg i vegg med Natural History Museum. Verdens første jetmotor og noen av verdens eldste bevarte dampmaskiner befinner seg her, blant annet verdens eldste bevarte damplokomotiv. De har også fly og helikoptere i full størrelse. Flere hundre interaktive utstillinger og IMAX 3D-kino finner man også i Science Museum. Du kan oppleve hvordan det er å fly i en Red Arrow eller oppleve å bli skutt ut i verdensrommet på en av Apollos romoppdrag i 3D eller 4D simulatorer. Museet har gratis ingang, men noen av utstillingene og aktivitetene må man betale for.

Victoria and Albert Museum, eller V&A Museum, høres kanskje ikke like attraktivt ut som de to forannevnte når man hører navnet, men det regnes som verdens største og flotteste museum for dekorativ kunst og design, med mer enn 4,5 millioner gjenstander fra alle verdens hjørner de siste tretusen årene. Gjenstander i keramikk, glass, tekstiler, smykker, møbler, malerier, tegninger, skulpturer og til og med arkitektur. Museet har verdens største samling av skulpturer etter antikken, og verdens største samling av italienske renessansegjenstander utenfor Italia. Den store samlingen av islamsk kunst kan konkurrere med Louvre i Paris og Metropolitan Museum of Art i New York. Museet ligger rett over gaten overfor de to tidligere nevnte museene, og har selvsagt også gratis inngang.

Fra den japanske hagen i Holland Park

Nordvest i Kensington ligger Holland Park, en mye mindre park enn Kensington Gardens, men denne er også verdt et besøk, ikke minst på grunn av den japanske hagen. Ved den sørlige inngangen til parken ligger også Design Museum.

The Narcissus Hall © Leighton House Museum

Like ved Holland Park ligger også Leighton House Museum, som var hjemmet til maleren Frederic Leighton. 81 av Leightons verker er utstilt i huset som har vært museum siden 1929, men for svært mange er huset i seg selv verdt besøket.

18 Stafford Terrace Drawing Room © The Royal Borough of Kensington and Chelsea

Området nær Holland Park er også kjent for sine viktorianske hus og arkitektur. Om du ønsker å se hvordan man levde på denne tiden, kan jeg anbefale 18 Stafford Terrace, også kjent som Linley Sambourne House, huset hvor tegneseriekunstneren Edward Linley Sambourne (1844-1910) fra bladet Punch bodde. I tillegg til at huset er typisk for hans tid, og det best bevarte fra denne tiden, er også flere av hans og andres tegninger fra denne tiden utstilt her. Merk åpningstidene. Det er ikke åpent hver dag, og det er kun åpent for guidede omvisninger, som ofte er fullbooket, så sørg for å booke i god tid.

Det er flere hundre restauranter, kaféer, barer og puber i Kensington, i alle kategorier. En av de som har åpnet restaurant nær Kensington High Street er tidligere bassist i rockegruppa The Rolling Stones, Bill Wyman. Oppkalt etter et av Rolling Stones’ ikoniske album, serverer Bill Wyman’s Sticky Fingers Restaurant amerikansk mat til gjester i alle aldre. I vinduet ved inngangen står en Harley Davidson motorsykkel, og på veggene inne i restauranten finnes alt fra plakater og bilder fra Rolling Stones’ lange karriere, samt gitarer og bassgitarer, og til og med kunstverk laget av bandets egen gitarist Ronnie Wood, som også er kjent for sine malerier og tegninger. Da jeg var der opplevde jeg rask servering og ypperlig service. For de som elsker restauranter i samme gate som Hard Rock Café er denne et must.

Churchill Arms

Med over 3500 puber i London har du ingen mulighet til å rekke over alle i løpet av en helg. Den mest fotograferte puben er nok utvilsomt Churchill Arms helt nord i Kensington, nær Notting Hill. Er du glad i blomster vil du i hvert fall la deg imponere. Selv på toalettet er det blomster. Puben ble bygget i 1750, og visstnok skal Churchills besteforeldre ha drukket her. I dag tar alle pubelskere med mobilkamera turen hit. De serverer godt øl, men du kan ikke forvente typisk pubmat. På menyen står nemlig thaimat.

Kensington Church Walk

Kommer du gående fra Kensington High Street til Churchill Arms, vil jeg anbefale å ta en smal omvei gjennom Kensington Church Walk forbi St Mary Abbots Church. En liten oase nær den travle shoppinggaten.

Hotellanbefaling: Copthorne Tara Hotel London Kensington. Godt trestjerners hotell med store rom og gratis wifi nær Kensington High Street. Også i gåavstand til severdighetene nevnt ovenfor. Hotellet har to restauranter, én internasjonal og én asiatisk. I tillegg har de konferansesenter og treningsrom.

Erik Drilen (besøkte London 5. – 8. april 2019)

Faro og Algarve

Algarves lett gjenkjennelige klipper.

Det første guiden spurte oss var om noen hadde vært i Algarve før. Da jeg hintet frampå at jeg hadde vært i Portimão og Torralta på ferie sammen med mine foreldre en gang for trettifem år siden, fikk jeg raskt svar tilbake om at det ikke telte, dog med et lurt glis.

Arco da Vila, den ene av tre innganger til gamlebyen.

De aller fleste som reiser til Algarve kommer med fly til Faro, som ikke bare er den største byen i Algarve med sine drøyt 50.000 innbyggere, men også hovedstaden i regionen. Byen er kanskje ikke det stedet der ferieturistene først og fremst velger å bo, i hvert fall ikke om du reiser med familien. Hele kysten, både vest og øst for Faro, har noen av de fineste sandstrendene i Europa, samt hoteller og resorter som passer alle, uansett hvilke aktiviteter man søker.

Faro har fått et rykte på seg å være partyby. Ikke at det er negativt, mange turister vil finne seg godt til rette i barene og klubbene her, men byen har så mye mer å by på. I tillegg til å være en havneby, har den også en sjarmerende gamleby med flere attraksjoner og severdigheter. Dessuten er ikke Praia de Faro, den flere kilometer lange bystranden, langt unna. Faro er heller ikke større enn at du raskt kan komme deg ut av byen, og bruke den som base for å utforske hele Algarvekysten med båt, eller fjellene nord for byen med bil.

Man vet med sikkerhet at det har bodd mennesker i Faro siden det fjerde århundret før vår tidsregning, under fønikerne, da byen var kjent under navnet Ossonoba. I århundrene etterpå overtok romerne og bysantinerne, før maurerne okkuperte byen og området fra 700-tallet fram til 1249, da portugisiske kong Alfonso III til slutt erobret byen, og samtidig kastet maurerne ut av Portugal.

Bymuren og flere av husene er fra maurernes tid, til tross for at engelske kapere under ledelse av Robert Devereux, 2. jarl av Essex, plyndret og brente ned byen i 1596, og to jordskjelv i 1722 og 1755 ødela deler av byen. Gamlebyen, er verdt å bruke noen timer til sightseeing på.

Småbåthavnen og parken Jardim Manuel Bivar foran Hotel Eva er et godt utgangspunkt når du skal utforske byen. Trange brosteinsgater med gatekunst og fargerike bygninger med smijernsbalkonger. Svaiende palmer, og et stort utvalg butikker, koselige kaféer, restauranter og barer, samt en vakker utsikt utover havnen og naturreservatet Ria Formosa.

Turistkontoret ligger også på plassen, rett ved siden av Arco da Vila, den vakre byporten inn til Cidade Velha, gamlebyen. Du følger da den trange brosteinsgaten Rua do Municipio, langs rådhusbygningen og de kritthvite husene til plassen foran Faros katedral fra 1200-tallet, eller Igreja Matriz de Santa Maria, Santa Maria-kirken, som den også kalles. Katedralen er et nasjonalt monument, og inneholder noen av de mest verdifulle kunstsamlingene fra 1600- og 1700-tallet i Algarve.

En annen kirke er kanskje likeså kjent, og minst like godt besøkt, nemlig Igreja do Carmo. Det er ikke bare på grunn av det storslåtte interiøret i barokk stil og store mengder bladgull, men aller mest på grunn av Capela dos Ossos, beinkapellet, som er dekorert med bein fra hele 1245 munker. Åpnet for nesten tohundre år siden, men like makabert og interessant nå som da.

Herfra kan du velge et mylder av trange gater med bolighus og fine restauranter som serverer tradisjonelle, portugisiske skalldyr- og fiskeretter, om hverandre. Ikke å forglemme, et par museer også. Det arkeologiske museet, som tidligere var et kloster fra 1500-tallet, er verdt å få med seg.

Helt fram til 1800-tallet var stort sett all bebyggelsen innenfor bymuren, og har siden den gang gradvis utvidet seg utenfor. Glem ikke å løfte blikket når du går gjennom gamlebyen. Det finnes flere titalls storker som har tilhold og sine reir på hustakene i Faro. Om det påvirker fødselsraten hos innbyggerne vites ikke.

Som tidligere nevnt er det mange barer og klubber i de smale gatene i Faro, spesielt nær Jardim Manuel Bivar og småbåthavnen. Da jeg var der på en lørdagskveld i mars var det fullt hus overalt. Et sted vi fikk anbefalt var Columbus Cocktail Bar. Piper’s Bar & Pub hadde levende musikk og meget høy stemning, og godt øl. For nordmenn også meget overkommelige priser.

Det som kjennetegner Algarve er kysten med en uendelig rekke av sandsteinsklipper og små lune viker med de fineste sandstrender, noen av de utilgjengelige med mindre du har tilgang til båt, eller deltar på en strandutflukt. Å delta på en båtutflukt regnes nesten som et must når du først er på Algarvekysten. Drar du med en større båt, som vi gjorde, har du muligheten til å oppleve klippene på nært hold på et tretimers cruise. I en mindre båt kan du også seile inn i klippehuler. Er du heldig kan du også oppleve delfiner. Reiser du i en gruppe med utgangspunkt fra Albufeira Marina, er det også mulig å bestille toppdekket på skipet Belize II fra AlgarExperience, og få servering underveis, som f.eks. prøvesmake vin fra selveste Sir Cliff Richards egen vingård rett utenfor Albufeira.

Kanskje du ønsker å dra på beach barbecue, der du kombinerer båtturen med noen timer på en egen strand, og der båtmannskapet griller lunsj til dere mens dere bader. Andre muligheter er å dra på delfinsafari, fisketurer eller paraseiling for den mer aktive. Selv dykkerkurs og dykkesafari er mulig.

En annen opplevelse man kan få med seg i Algarve er jeepsafari i fjellene. Dette kan arrangeres hos Extremo Ambiente. Først går turen mot den lille landsbyen Loulé og det kjente markedet der. Turen fortsetter opp i fjellene på støvete grusveier, og litt offroadkjøring. På veien gjøres stopp på et destilleri, Medronho J.R. nær landsbyen Alte. Du får innføring i hvordan deres aguardente, en lokal brandy, tilvirkes, og du får smake både den og honningen de lager. Videre på turen stopper vi på en fjelltopp med vakker vindmølle og en fabelaktig utsikt utover hele kysten av Algarve og havet. På veien tilbake ned mot havet stopper vi i en liten fjellandsby, der vi får prøvesmake nypresset appelsinjuice, samt lunsj i Paderne. Her er det appelsin- og sitrontrær så langt øynene ser.

Er du golfentusiast vil du elske Algarve. Hele sju golfbaner finnes i umiddelbar nærhet til Faro.

Restauranter er det som tidligere nevnt mange av i Faro. Fisk, skalldyr og til og med blekksprut serveres på de fleste, men om du heller foretrekker kjøtt er heller ikke det noe problem. Om du ønsker å prøve dine kokkeferdigheter, kan du alltids stikke innom restauranten Tertúlia Algarvia i gamlebyen, spørre om å få delta på et kokkekurs, den såkalte Cataplana Experience, og tilberede en tradisjonell fiskegryte, cataplana.

Hotellanbefalinger: Vi bodde på Hotel Eva, et firestjerners hotell rett ved havnen, parken Jardim Manuel Bivar, gamlebyen, restaurantene og barene. Beliggenheten kan ikke være bedre. Frokostrommet på taket av hotellet gir deg en fantastisk utsikt, ikke bare over byen og havnen, men også naturreservatet Ria Formosa. Det eneste å utsette på hotellet er treg internettforbindelse.

Vi hadde visning på Holiday Inn Algarve, som ligger i Armação de Pêra vest for Albufeira. Flott beliggenhet rett på stranden. Forholdsvis små rom, så for den som ønsker å tilbringe tid på hotellet passer kanskje ikke dette hotellet. Dessverre får de ikke gjort noe med størrelsen av rommene heller, da det er et historisk bygg, og de kan ikke endre på strukturen og utseendet. Men rimelig til firestjerners hotell å være, flott utsikt mot stranden og sjøen, et lite sentrum med butikker og restauranter. Passer helst for de som reiser på badeferie.

Vi fikk også visning på EPIC SANA Algarve Hotel, et femstjerners hotell som passer alt fra nygifte på bryllupsreise til en egen del av hotellet med store leiligheter som er utmerket for både barnefamilier og pensjonister på langtidsferie. Stort friluftsområde, med hage og egen sti ned til en finkornet strand mellom Algarves klipper. Fra toppen av klippene er det en formidabel utsikt, og absolutt et sted der det er verdt å få med seg solnedgangen. Golfbane på området. Ligger mellom Vilamoura og Albufeira vest for Faro, og et stykke fra bysentrum. Dagligvarebutikk og restauranter i området.

Erik Drilen (besøkte Algarve 15.-17. mars i regi av Algarves turistkontor og reiselivsmessen BTL Lisboa)

Færøyene stenger for vedlikehold

© Visit Faroe Islands – https://visitfaroeislands.com

Den siste helgen i april stenger Færøyene for vanlige turister, men er åpent for alle som ønsker å hjelpe til med dugnaden. Det skal settes opp skilt, etableres stier og utsiktspunkt for å ta imot en stadig økende mengde turister. Godt over hundretusen turister besøker de grønne øyene hvert år. Bare de siste par årene har turiststrømmen økt med over ti prosent.

Tiltaket har kommet i gang for å ta vare på den vakre og uberørte naturen, og ruste den opp til den stadig økende strømmen av besøkende turister, men også for lokalbefolkningen, de 50.000 færingene og de 80.000 sauene. Ved å opprette stier og utsiktspunkt bidrar de til å bevare naturen og fuglereservatene. Samtidig vil det bli lettere for turistene å finne fram.

Selv om Færøyene ikke tar imot vanlige turister den helgen, så er du velkommen til å hjelpe til. Om du deltar som frivillig i dugnaden, må du kjøpe flybillett til Færøyene selv, men til gjengjeld vil du bli tilbudt både gratis overnatting og mat fra torsdag 25. april til søndag. Lørdagskvelden vil det bli et festmåltid for alle som har hjulpet til. Selvsagt kan du også forlenge oppholdet, men da blir det for egen regning. Hvis du er interessert kan du ta kontakt med Visit Faroe Islands på deres hjemmesider.

Erik Drilen