Kategoriarkiv: Asia

Weekend i Beijing

Den kinesiske mur ved Juyongguan.

Å ta en helg i Beijing vil nok for de fleste høres slitsomt ut, med tanke på alle timene i fly for å komme seg dit. Men det er de som gjør det. Første gang jeg stod på den kinesiske mur, hørte jeg trønderdialekt bak meg. Jeg snudde meg, og der stod et ungt par fra Stjørdal, som hadde tatt en femdagerstur til den kinesiske hovedstaden. De fleste som reiser til Beijing bruker det som et stopp på veien til større eventyr, om det er en rundreise i Kina, med lyntog til Tibet, eller som meg, kombinerte fire dager i Beijing med noen dager i Nord-Korea (som jeg har skrevet om tidligere her).

Man rekker å se mye av Beijing på et par dager, til tross for størrelsen på byen og med tanke på hvor mange millioner mennesker som bor der. Det har vært mye snakk om smog og forurensing i byen, men da jeg var der for tre år siden, var jeg heldig, hadde fint, klart vær hele tiden, dog noe varmt, nærmere 40 grader, og det er aldri behagelig i en storby. Da jeg var der for første gang, i februar 2003, lå temperaturen så vidt over null, så temperaturene kan variere en del etter årstidene.

Som sagt, man rekker å se mye på et par dager, men i en by der alle skilt er på kinesisk og få snakker engelsk, er det en fordel å melde seg på en arrangert sightseeingtur, eller som jeg gjorde, bestilte privat guide og sjåfør.

Første stopp på sightseeingen i den kinesiske hovedstaden var Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) og Den forbudte by. Her må man regne med å bruke litt tid. Førstnevnte er verdens største torg, for oss nordmenn kanskje mest kjent for studentdemonstrasjonen som endte i en massakre i 1989. Mausoleet med Mao Zedongs balsamerte legeme ble også plassert her, i sørenden av plassen. Den forbudte by var keiserpalasset under Ming- og Qing-periodene i Kina. Området er på hele 720.000 kvadratmeter, og har hele 800 bygninger med til sammen med enn 8.000 rom. Navnet har palasset fått fordi vanlige mennesker ikke hadde tilgang til stedet.

To ganger i året ble keiseren båret i bærestol fra Den forbudte by til Himmelens tempel for å be for gode avlinger i det kommende året. Tempelet var en av de største helligdommene under de siste dynastiene. Bygget er imponerende, spesielt med tanke på at det er oppført i tre uten at det ble brukt en eneste spiker, på samme måte som stavkirkene i Norge. Det har stått der siden år 1420, og er regnet som en av Kinas vakreste bygninger. I Tiantan-parken rundt tempelet samles kinesere til morgengymnastikk og andre aktiviteter, som badminton, drageflyging, dans og spill. Tempelet står på UNESCOs verdensarvliste.

Under sightseeingen blir det også avlagt et besøk i perlefabrikken. Her får du se hvordan perler blir til, hvordan de plukkes, og hvordan de blir til smykker. Og ikke minst, for alle damene, lære forskjellen mellom ekte og uekte perler. I utsalget selges smykker og kunst av ekte perler. Prisene er høye, men kvaliteten på varene får mange til å drømme om en lottogevinst, helst i går.

Ikke langt unna perlefabrikken ligger også jadefabrikken, som for meg er minst like, om ikke mer, imponerende. Det er utrolig hvilke kunstverk kineserne kan lage av jade. Hadde man bare hatt den lottogevinsten og en ekstra koffert.

Kunstverk av jade.

Da jeg var i Beijing i 2003 besøkte jeg det berømte silkemarkedet, som var ulovlig, da de solgte varer som ikke var ekte, eller annensorteringer. Man kunne gjøre mange gode kjøp her, men utendørsmarkedet har i ettertiden blitt lagt ned, og erstattet med et varehus som stort sett selger klær på lovlig vis, men ikke silke. Siden det lå i gangavstand til hotellet mitt, gikk jeg for å sjekke det ut på egenhånd. Om du reiser til Beijing, kan jeg advare med en gang. Det er ikke verdt det. Det er en gedigen turistfelle. T-skjorter, mange t-skjorter. Og utenfor står det mange turistbusser.

Turistfelle. Om dere ikke har et spesielt ønske om å kjøpe t-skjorter, er det greit å holde seg unna.

Skal dere kjøpe silke, ta heller turen til silkefabrikken og utsalget deres (Silk Mall). Der får dere kjøpt ekte silke til gode priser. Jeg kjøpte silkekjole til mitt barnebarn der, samt gaver til resten av familien.

Neste stopp på programmet ble Sommerpalasset, som var keiserens sommerresidens. Her er flere hus, paviljonger, kanaler og brosteinsbelagte gater, og ikke minst den 728 meter lange Changlang-korridoren. Og ikke å forglemme selve palasset på toppen med utsikt over Kunmingsjøen. Her er det også mulig med en liten båttur på sjøen. Sommerpalasset står på UNESCOs verdensarvliste.

Dag 2 starter med en tur til Juyongguan (Juyong-passet) og den berømte kinesiske mur. Å bestige Den kinesiske muren er målet for de fleste som reiser til Beijing. Mange steder er muren i dårlig forfatning, men i Juyongguan er den restaurert. Noen reiseselskaper velger å kjøre til Badaling, Simatai eller Mutianyu, andre steder nord for Beijing hvor muren også er restaurert. Muren ble påbegynt på 1200-tallet for å holde mongolene og tyrkerne unna. Flere hundretusen bønder bygde den, og mange titusener døde på grunn av den. Ikke før på 1600-tallet ble den ferdig. Muren er 8.852 km lang, og 3-4 m bred med kraftige brystvern. Det er en enorm opplevelse å kunne stå på muren og forestille seg hvor lang den er, men at den kan ses fra månen er bare en myte. Muren står også på UNESCOs verdensarvliste.

På veien tilbake til Beijing igjen blir det stopp ved Mingdynastiets graver (Ming’s Tombs). Dette er en av de viktigste attraksjonene i Beijing. Hele tretten keisere fra Mingdynastiet ble begravet her.

Tilbake til Beijing blir det en spasertur i det olympiske området, severdigheter som ikke var her første gangen jeg besøkte Beijing: Det nasjonale stadionet Fugleredet (the Birds’ Nest) og Vannkuben (the Water Cube, svømmehallen), som ble bygd til de olympiske leker i 2008.

Spaserturen ender i et te-hus, Dr. Tea. Å drikke te i Kina er et must. Her er det anledning til å smake kinesisk te, vite hva te er godt for og hvordan man skal drikke te. Selvfølgelig ender det med at man kjøper noen pakker med te (ikke Lipton eller Twinings). Noen mener at te er dyrt der, og det har de nok rett i, men te i blokker er kompakte og pakkene varer lenge. Tekanner og servise i porselen solgte de også, men de var nok i dyreste laget.

Siste kvelden i Beijing er det også obligatorisk å spise pekingand på en skikkelig pekingandrestaurant. Og man spiser selvsagt med spisepinner.

Erik Drilen (besøkte Beijing 26-27. mai og 31. mai – 3. juni 2014)

I hvilket Betlehem ble Jesus født?

I følge juleevangeliet ble Jesus født i Betlehem i Judea. Det var det vi lærte i søndagsskolen, og det er til Betlehem i Judea (i dag Palestina) mennesker valfarter i dag for å se stedet Jesus ble født. Nå har det seg slik at flere arkeologer, og også noen teologer, tviler på at Bibelen har rett.

Det er flere grunner til det:

  • Arkeologer har funnet spor etter sivilisasjoner i Betlehem fra jernalderen, dvs fra 1200 til 550 f. Kr., men ingenting som tyder på at det lå noen by der på den tiden Jesus ble født. Hvis det var noen by der, hvorfor er den da aldri beskrevet andre steder, f.eks. i romerske skrifter?
  • Josef og Jomfru Maria var fra Nasaret i Galilea. Hvorfor skulle de reise til Betlehem i Judea for å innskrives i manntall? Det står i Lukasevangeliet at Josef var fra Betlehem, kong Davids by. Men hva om det ikke var noen by der? Og hvis keiser Augustus hadde befalt at hele verdens befolkning skulle innskrives i manntall, hvorfor står ikke dette omtalt noe annet sted? Dette vil vært en stor hendelse, og burde i det minste vært nedtegnet i romerske skrifter fra samme tid.
  • Det er mer enn 140 km fra Nasaret til Betlehem i Judea. Reisen til fots ville tatt en uke, og Maria var gravid i niende måned. Hun og barnet ville ikke ha klart reisen, ridende på et esel i sin tilstand. Hvis Maria var gravid i niende måned, ville hun sannsynligvis ikke lagt ut på en slik lang reise. Mest sannsynlig hadde Josef reist alene og sammen med en gruppe mennesker som beskyttelse mot landeveisrøvere.
  • Hvor store er sjansene for at Josef og Maria kunne ha møtt hverandre hvis Josef var fra Betlehem i Judea og Maria fra Sepphoris. Minimale med tanke på avstanden. Betlehem i Galilea og Sepphoris derimot, er nabobyer.
  • Jesus omtales alltid som Jesus fra Nasaret, og aldri som Jesus fra Betlehem. Nesten alt fra hans liv, iflg Det nye testamentet, foregår i Galilea og ved Genesaretsjøen, med unntak av slutten av hans liv.
  • Både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea. Markusevangeliet, derimot, sier at Jesus var fra Nasaret. Johannesevangeliet skriver også at folk ikke trodde at Jesus var Messias, fordi han var fra Galilea, og ikke Judea.
  • Fødselskirken i Betlehem i Judea, som etter sigende skal være bygget på stedet der Jesus ble født, ble bygget først rundt år 330 e.Kr. Den ble ødelagt av samaritaner og bygget på nytt rundt år 530 e.Kr.

Nå har det seg slik at Det nye testamentet ble skrevet lenge etter Jesu’ død, og det meste er basert på muntlige overleveringer. Dessuten er den oversatt og omskrevet mange ganger. Derfor er det sannsynlig at mange detaljer har endret seg underveis, i tillegg til at overleveringene ganske sikkert ble påvirket av datidens politikk. De originale skriftene finnes heller ikke lenger.

13340344_10153577411111723_4821637734787671297_o

Det finnes også et Betlehem i Galilea, eller Beit Lehem HaGlilit som det heter på hebraisk. Man vet at Betlehem i Galilea eksisterte på Jesu tid, da byen er nevnt i Det gamle testamentet, Josva kap. 19,15. Det ligger bare ti kilometer fra Nasaret. I dag er det ikke mye igjen av denne byen, annet enn husene til de nesten 800 menneskene som bor der. Men arkeologene har funnet restene etter en bymur fra tiden da Jesus ble født der. På samme sted finnes også restene av et kloster og det som har vært den største bysantinske kirken i Israel. Mange har spurt seg hvorfor en så stor kristen kirke befant seg i hjertet av et jødisk område. Israelske arkeologer støtter seg til teorien om at de tidligste kristne holdt Betlehem i Galilea som Jesu’ fødested. Som bevis på at kirken og klosteret utvilsomt var kristne er funnene av bronsekors, oljelamper med kors, døpefont og ikke minst beinrester etter svin.

13346332_10153577411101723_8360492295192880810_o
Et tysk tempelridderhus, etter tyske tempelriddere som slo seg ned i Betlehem i Galilea på slutten av 1800-tallet. Disse må ikke forveksles med middelalderens tempelriddere.
13323516_10153577412541723_1453741155590388497_o
Oljepresse. Oliven ble knust og presset til olje i denne.
13323183_10153577412136723_4398927834326172982_o
Del av oljepresse.
13308479_10153577411671723_6150224313089573971_o
Midt blant moderne bebyggelse i Betlehem i Galilea finnes rester av byggverk, søyler og kolonner fra gammel tid. Nå er dette jevnet med jorden.
13304998_10153577411976723_1645737553746011847_o
Oljepresse.
13301373_10153577411541723_6742402581426184095_o
Arkeologisk område. Rester av murer, søyler og kolonner, jevnet med jorden.
13317035_10153577411286723_6736173423239582423_o
Nyere bebyggelse i Betlehem i Galilea.

13308563_10153577411296723_8199419113947688422_o 13308394_10153577412526723_6706389021559277091_o 13319751_10153577411321723_2450985920173154211_n

Til tross for teoriene og de arkeologiske funnene, er det få som tror at Bibelen vil bli endret. Konservative kristne tror på det som står i Bibelen, til tross for motsetningene. Både Matteus- og Lukasevangeliene sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea, og det stemmer også overens med Mikas spådom i Det gamle testamentet om at Messias skulle komme fra Betlehem i Judea.

Noen liberale kristne mener at mangelen på arkeologiske funn i Betlehem i Judea, og faktiske funn i Betlehem i Galilea, tyder på at Jesus sannsynligvis ble født i Galilea. De sier det var mangel på skriftlige kilder da evangeliene i Det nye testamentet ble skrevet,  hvilket gjorde at man støttet seg på hebraiske skrifter (Det gamle testamentet) for referanser. Når Mika i kapittel 5 skrev at Messias skulle bli født i Betlehem i Judea, så antok Matteus og Lukas at han ble født der, også for å få en sammenheng i historien.

Tar man turen til Betlehem i Galilea i dag, vil man ikke finne mye som tilsier at her var det en by for totusen år siden. Nye hus står der det en gang var rester etter et gammelt. En dame jeg snakket med på stedet, sa at alt er fjernet og det meste finnes på museum i Haifa. Men ingen får bygge nytt i Betlehem før arkeologer har vært på stedet, så det er godt mulig at flere funn vil dukke opp i fremtiden. Deler av bysantinsk mosaikkgulv som ble gravd ut fra Betlehem i Galilea er utstilt ved inngangen til passkontrollen på Ben-Gurion lufthavn i Tel Aviv.

Betlehem i Galilea ligger ca 30 km fra Haifa, og eneste måte å komme seg dit er med taxi.

Erik Drilen (besøk i Betlehem i Galilea ble foretatt 2. juni 2016)

Israel og Vestbredden

13308525_10153569905156723_7298233484540572301_o

Få steder i verden er så spekket med historie som Midt-Østen. Det var i Midt-Østen folk begynte å samle seg i byer. Det var her de største religionene oppstod, og i dag lever kristne, jøder og muslimer side om side. Helt konfliktfritt har det ikke vært, og når jeg fortalte at jeg skulle reise til Israel, fikk jeg noen bekymrede kommentarer. At jeg også skulle til Vestbredden, lot jeg i de fleste tilfellene være å nevne. Sannheten er at jeg følte meg helt trygg både i Israel og på Vestbredden, selv om jeg og mitt reisefølge reiste kollektivt både med buss og tog, og trasket til fots både i Tel Aviv, Jerusalem, Hebron og Haifa. Som en amerikaner sa det: «Jeg føler meg tryggere i Tel Aviv enn i mange amerikanske byer». Om det er noe man bør være forsiktig med, er det først og fremst trafikken, som til tider kan være litt aggressiv og preges av høy fart, i alle fall sammenlignet med det vi er vant med hjemmefra.

Tel Aviv – Den hvite byen

13323339_10153569980326723_3174549429104129049_o

Tel Aviv er Israels mest moderne metropol som ligger rett ved Middelhavskysten. Det er også hit de fleste flyr til når de skal besøke Israel. De fleste turistene som kommer til Tel Aviv, kommer for å slikke sol på den berømte gylne sandstranden. På den nesten én mil lange strandpromenaden, Tayelet, jogger eller spaserer man, betrakter livet og blir selv betraktet. Man kommer også til Tel Aviv for å oppleve restaurantene, kaféene og nattelivet, som ofte har blitt sammenlignet med New York. Kvelden starter gjerne på en gatekafé på Dizengoff Street, og derfra og ut fortsetter livet på barene og nattklubbene helt til markedene åpner neste morgen.

13339659_10153574294086723_1793298039553668935_n 13332946_10153575327036723_5658472733235270779_n 13308494_10153569905181723_4544811611471489979_o

13268205_10153575327286723_8150787863829431704_o 13243881_10153569980426723_1911751191215252216_o

Tel Aviv er i motsetning til de fleste andre byene i Israel en veldig ung by. Den ble grunnlagt av en gruppe jøder som brøt ut fra den arabiskdominerte nabobyen Jaffa for bare litt over hundre år siden, og først etter første verdenskrig begynte byen å vokse. Gamle historiske bygninger finnes det derfor ingen av. Derimot kan man vandre blant mer enn 4000 stilfulle bauhausbygninger fra 1930-tallet, særlig i området Neve Tzedek i sørlige Tel Aviv, og som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste, til tross for at mange av de kunne hatt godt av en oppussing. De som er oppusset kan vise en arkitektur som minner om Miamis South Beach. Det er også disse hvite bygningene som har gitt Tel Aviv kallenavnet den hvite byen.

Tel Aviv er en trendy by, som kan sammenlignes med europeiske byer, som f.eks. Barcelona. Her er alt lagt til rette for shopping i store kjøpesentre og små boutiquer. Kaféer og restauranter i verdensklasse, om du ønsker å starte dagen med en shakshuka, forsøke å finne den beste hummus med tahini, eller om du foretrekker de beste internasjonale restaurantene.

Tel Aviv er også kjent som Midt-Østens mest liberale by. Tel Aviv Pride samlet i 2016 rundt 200.000 mennesker, og er med det et av de største pridearrangementene i hele verden. Liberale palestinere som av forskjellige politiske og personlige årsaker ikke kan leve i Palestina flytter gjerne også til Tel Aviv. Enkelte ultraortodokse israelere kaller byen et moderne Sodoma og Gomorra pga det de kaller innbyggernes hedenske livsstil. Tel Aviv omtales som Israels minst religiøse by.

13330897_10153579021096723_4969429974176844584_n 13323564_10153579021501723_8278342190823664597_o 13335874_10153569905166723_9008731195692275131_n

Å bo på hotell i Tel Aviv er dyrt. Mange anbefaler og foretrekker private leiligheter, som holder en like høy standard til en rimeligere penge.

Old Jaffa

13320847_10153575321826723_4269271513513412842_o

Jaffa er nabobyen til Tel Aviv, og de to byene går i ett. Om Tel Aviv er en ung by, er ikke Jaffa det. Jaffa er en av verdens eldste byer, og mennesker har bodd der i minst 4000 år. Havnen i Jaffa er også kjent som en av verdens eldste havner og et viktig trafikknutepunkt i Midt-Østen. I følge Bibelen var det her profeten Jona gikk ombord i en båt, ble kastet overbord av mannskapet i en storm, ble slukt av en hval og kastet opp på land igjen på Guds ordre. Ifølge gresk mytologi var det også her Perseus reddet Andromeda fra et sjøuhyre.

13346289_10153575310191723_8231861162396261525_o
Old Jaffa Port

For å få best utbytte av gamlebyen i Jaffa, anbefales det å være med på en såkalt gratis byvandring med guide, som starter fra det gamle klokketårnet på Yefet Street hver onsdag morgen. Men gratis er et vidt begrep tydeligvis. Det står i alle brosjyrer og på nett at byvandringen er gratis, men baserer seg på frivillig tips fra deltakerne. Frivillig er også et vidt begrep, da operatøren langt på vei sier at tips bør være fra 50 shekel (ca kr 100,-) og oppover. I og for seg er ikke hundre kroner dyrt for et par timers guiding, men å si at byvandringen er gratis er å overdrive.

Den 4000 år gamle havnebyen er renovert, og den gamle havnen er blitt en moderne marina. Du kan vandre rundt i byens gater og grønne parker og nyte den pittoreske arabiske og tyrkiske arkitekturen, utgravninger, brosteinsbelagte gater og gallerier, eller du kan prøve en av Jaffas mange kaféer og fiskerestauranter, f. eks. på trepromenaden ved Old Jaffa Port og nyte en fantastisk solnedgang. Jaffa bør oppleves både dag og natt. Loppemarkedet i Old Jaffa er også verdt et besøk.

13346282_10153575311421723_566340575195411324_o
Utsikt fra Old Jaffa mot Tel Aviv

13268440_10153575310361723_4786440886417420801_o 13307343_10153575311066723_5634565262485399685_n 13317048_10153575321736723_3607792886635949034_o

13319688_10153575310586723_8511512642243070493_n 13329444_10153575309766723_4387600877084328972_o 13350473_10153575311181723_2358408498772278281_o

13346638_10153575321906723_272056622496632176_n 13346460_10153575326771723_1926131248745889914_n 13330902_10153581245991723_8037234542317203347_n

13350423_10153575326476723_5892751335995749105_o 13346253_10153581246406723_5632847217438841836_o 13329463_10153581245661723_2625622249121139109_o

13320945_10153581246046723_2676857361412205008_o 13336093_10153575326661723_1474941413481956505_n

Jerusalem

Jerusalem er fødested og religiøst sentrum til verdens tre største religioner, kristendommen, jødedommen og islam. Det er til tider ikke uproblematisk. Israel ønsker Jerusalem som hovedstad, men det samme gjør Palestina. Grensen går i Øst-Jerusalem. Den øvrige verden anerkjenner ikke Jerusalem som hovedstad til Israel, og derfor har også de fleste ambassadene tilhold i Tel Aviv. Med sine drøye 800.000 innbyggere er Jerusalem Israels største by, selv om Tel Aviv med sine nabobyer totalt sett har flere innbyggere.

13323444_10153574296906723_338875309594109904_o

Israel er et lite land, bare litt større enn Sør-Trøndelag fylke, og avstandene er korte. Bussen fra Tel Aviv til Jerusalem går ofte, tar bare en time og er billig.

For en som er interessert i bibel- og religionshistorie, vil én dag være alt for lite i Jerusalem. Byen er full av historiske bygninger og severdigheter, men de viktigste er det allikevel fullt mulig å få med seg på en dag.

Det at Jerusalem er en hellig by, preger bybildet. Religiøse og tradisjonelle klesplagg er svært vanlig. Sabbaten overholdes langt strengere her enn i andre israelske byer, og det finnes lite natteliv.

I Jerusalem finnes tallrike synagoger, minnesmerker fra det gamle Israel, fra Jesu liv (spesielt hans lidelseshistorie), kirker og moskéer. For å komme inn i gamlebyen må man gjennom én av byens åtte porter. Gamlebyen er delt inn i fire deler, en kristen, en armensk, en muslimsk og en jødisk del. Bydelene har ikke fysiske skiller, men man ser fort forskjellen, da de er veldig forskjellige.

13350437_10153574303191723_260248445089006080_o 13335628_10153574302786723_4917632616394282522_n 13329592_10153574303321723_4666737404785656904_o

13329501_10153574296436723_6297688554495438650_o 13323645_10153574297221723_7112480332888840408_o 13323429_10153574296416723_514644225665206191_o

13323184_10153574297066723_2471932630607724479_o 13308570_10153574297281723_5030500382121665354_o 13304991_10153574302836723_8077263603471205674_o

13317007_10153574314246723_8868132946009845571_o
Jerusalem Light Festival 2016
13350340_10153574314376723_9157053178264717589_o
Jerusalem Light Festival 2016

13305140_10153574296466723_2787263376750178652_o 13301430_10153574303126723_5242627615323921829_o 13308444_10153574303416723_7035505345934212550_o

13323767_10153574308996723_2136011752339139656_o

For å komme til Klagemuren må man gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Her må du kunne legitimere deg med pass, og du må sende både veske, kamera, belte osv gjennom en skanner, som på en flyplass.

Tempelhøyden finner man Klippedomen, selve symbolet på Jerusalem, og som er en av verdens mest fotograferte bygninger. Det til tross er det kun muslimer som kan gå inn i moskéen.

Via Dolorosa, der Jesus bar korset på veien til sin egen korsfestelse. Langs ruten finnes skilt som beskriver bygningene underveis og hvem Jesus møtte underveis. Forbi små gaterestauranter og gjennom suvenirbutikker, forbi små kryddermarked, i de trange gatene, kommer man til slutt til Gravkirken (på engelsk kjent som Church of the Holy Sepulchre eller Church of the Resurrection), som ble bygget på stedet der Jesus skal ha blitt korsfestet og gravlagt, og som er det viktigste og helligste stedet for kristne. Jerusalems gamleby står selvsagt på UNESCOs verdens- og kulturarvlister.

Palestina/Vestbredden: Betlehem og Hebron

13323582_10153571860486723_4898834935269471424_o
Kunst av den britiske graffitiartisten Banksy i Betlehem

Mange er skeptiske til å ta turen over til palestinske områder, da de ofte er nevnt på nyheter i forbindelse med uroligheter. Man reiser av den grunn ikke til Gaza i sør. Områder i nærheten av israelsk bosetning, check points eller flyktningeleirer kan være urolig. Ellers på Vestbredden regnes det som trygt å ferdes, men man bør følge med på nyheter, samt velge en operatør som kjenner områdene godt. Jeg og reisefølget mitt valgte Green Olive Tours, som på forhånd hadde blitt oss anbefalt, for å ta turen til Betlehem og Hebron.

Husk alltid å ha med deg passet om du skal reise til Vestbredden, da du flere ganger kan bli stoppet av israelske sikkerhetsmyndigheter eller du krysser militære sjekkpunkter.

Å besøke Vestbredden er allikevel verdt turen. Situasjonen mellom Israel og Palestina er kompleks, og det er umulig å danne seg et riktig bilde av situasjonen de to landene seg i mellom ved å se på nyheter eller å lese seg til det på nettet. De to sidene har helt forskjellige syn på den politiske situasjonen, og eneste måte å kunne forstå hva som foregår der nede er å besøke området selv. Om du har funnet løsningen på problemet etter besøket, det er et helt annet spørsmål. Hadde ting vært så enkelt, hadde ikke situasjonen vært så spent i dag.

I Bethlehem får du muligheten til å besøke Fødselskirken, stedet der Jesus påstås å ha blitt født. Om det ikke pågår kirkelig seremoni, vil det også være mulig å gå ned til krypten under selve kirkerommet. Kirken er 1700 år gammel, og basilikaen over er 1500 år, hvilket er den eldste basilika i Israel og Palestina. Kirken benyttes i dag av tre trosretninger, armensk apostolsk, gresk ortodoks og romersk katolsk. Betlehem er en by med rundt 30.000 innbyggere, og ligger ca 10 km sør for Jerusalem. Byen er i hovedsak muslimsk, men det største palestinske kristne samfunnet finner du også her.

13329412_10153571860086723_1597919875155872566_o 13336136_10153571859736723_2920848804337470389_n 13336127_10153571859946723_5163349505907071826_n

13320007_10153571859576723_4119517214647530390_n 13308417_10153571851786723_1314251683837832182_o

På veien ut fra Betlehem mot Hebron vil man få se israelske bosettinger, muren som Israel har satt opp for å skille palestinerne fra israelerne, samt en palestinsk flyktningeleir, alle som gir sterke inntrykk. På muren finnes street art av den britiske graffitiartisten Banksy, som forteller oss hvilken håpløs idioti krig er.

13308285_10153571869956723_5992842266880960001_o 13317006_10153571870391723_1904575742101459921_o 13327533_10153571870251723_6697259683155485943_n

13323455_10153571870586723_47836087605442372_o 13346411_10153571870451723_242981008133387210_n 13316839_10153571870486723_5917839930560218841_o

13308249_10153571879446723_5812165624020586313_o 13301276_10153571879201723_3019692880169848294_o 13329458_10153571879366723_7253263891480799114_o

13320599_10153571870231723_1896979787373644560_o 13320984_10153571879671723_5167085949215867212_o

Hebron ligger 30 km sør for Jerusalem, og her bor rundt 160.000 palestinere og i underkant av ett tusen israelske bosettere. Gatene nær de israelske bosetningene er patruljert av israelske militære. Hebron er kjent for sine druer, kalkstein, keramikkhåndverk og glassblåsefabrikker. Trange gater og gamle basarer kjennetegner også Hebron, men basarene er ikke lenger så godt besøkt pga den politiske situasjonen i området.

Byen er en av de eldste byene i Palestina, og det har vært bosettinger her i mer enn 4000 år. Hebron sies å være grunnlagt av patriarken Abraham rundt år 1720 f.Kr. Ibrahimmoskéen ble ifølge tradisjonen bygget over den bibelske Abrahams grav, patriarkhulen (Ma’arat HaMachpela), og er et hellig sted for både muslimer, kristne og jøder. Jøder får derimot ikke lov til å besøke moskéen. Ved siden av ligger den jødiske synagogen, hvor verken muslimer eller palestinske kristne har adgang, mens kristne fra andre deler av verden får besøke den.

13301554_10153571887566723_5023666490892256815_o 13308438_10153571888121723_196613443231119282_o 13320363_10153571887761723_916683312506066860_o

13323164_10153571887896723_3310524949126609712_o 13308170_10153571879676723_5011852905831924261_o 13316818_10153571887326723_5658045095040794182_o

13320495_10153571889331723_7804766888520613724_o 13323459_10153571889251723_2994820871570978909_o 13247678_10153571888936723_2223862441569348699_o

Haifa

Haifa er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i landet totalt sett. Fra høyden i byen ser man over til Beirut i Libanon. I mellom går det en grense som man ikke får lov å krysse. Byen ligger i skråningen på Karmelberget, og det har vært bosetninger der i over 3000 år. Byen er gått foran som et godt eksempel på at mennesker kan leve sammen i fred og toleranse på tross av forskjellige religioner. Bosetningene i og rundt byen består av både jøder, muslimer og kristne. Bahá’is verdenssenter ligger i Haifa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke i byen.

13346156_10153577412651723_5314298031589447074_o
Bahá’i Gardens and World Center

Foruten Bahá’i Gardens and World Center, som er Haifas største severdighet, byr byen også på andre severdigheter som den tyske kolonien (German Colony), en bydel i sentrum som ble bygget av en tysk tempelorden fra 1868. Mange av de historiske bygningene gjennomgår nå en oppussing, og paradegaten gjennom Haifa, Ben-Gurion Boulevard, har nå mange restauranter og coffee shops.

13301285_10153577413686723_7538611969959180613_o 13315404_10153577413911723_7037639163242739459_n 13339598_10153577413836723_2350438881573794838_n

Wadi Nisnas er den største arabisk bydelen i Haifa, med flere gågater, markeder og utendørskunst.

13308542_10153577413146723_5657148031530158442_o 13323751_10153577413511723_1014566919280739812_o 13332798_10153577413556723_8749159060428522527_n

Elijah-hulen vil nok fremstå som en skuffelse for folk flest. Her skal visstnok Elijah, som var en profet både hos jødene, de kristne, muslimene og i bahá’i-religionen, ha bodd i denne hulen under kong Ahabs tid. De som har tatt turen opp har visstnok mer glede av å gå ned til Stella Maris-klosteret, en kirke, kloster og hospits grunnlagt av den franske Carmelite-ordenen, en orden i den romersk-katolske kirke.

Fra Tel Aviv til Haifa reiser du enklest med tog, og reisetiden er rundt halvannen time.

Sikkerhet i Israel og Palestina

Pass blir ikke lenger stemplet ved innreise til Israel. Ved ankomst får man i stedet et «Border Control Entry Permit», et lite stykke papir med påtrykt turistvisum. Dette papiret er viktig å ta vare på sammen med passet, da det er bevis på lovlig innreise. Passet bør man alltid ha på seg når man reiser i Israel, da man kan bli stoppet for spørsmål av israelske sikkerhetspersonell hvor som helst. Også ved innreise kan man risikere utspørring av immigrasjonsmyndigheter. Det oppfordres til å forholde seg rolig og besvare spørsmålene sannferdig. Forsøk på å motsette seg sikkerhetskontroll eller nekte å svare på spørsmål vil kunne medføre at man blir nektet innreise. Har du stempel i passet fra land som Israel ikke har diplomatiske forbindelser med, kan du risikere en grundigere utspørring. Dette gjelder spesielt land som Libanon, Syria og Iran. Da kan det være greit å ha med seg dokumentasjon på hva du gjorde der. Ved hjemreise vær oppmerksom på at sikkerhetssjekk på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv tar tid, og du bør være på flyplassen minst tre timer før avreise.

Selv om det er trygt å reise til Tel Aviv, og generelt tryggere enn mange storbyer andre steder i verden, bør man ta de vanlige forholdsreglene når man er ute og reiser. Vær varsom ved eventuelle bombetrusler, og si fra til politiet om du oppdager mistenkelige pakker eller uvanlig oppførsel blant mennesker rundt deg. Politiet i Israel er generelt vennlig og hjelpsomt, og de fleste snakker godt engelsk. Ellers bør man ta de vanlige forhåndsregler for lommetyverier og tyveri generelt, spesielt på markedene og der det ferdes mye folk. Kriminaliteten i Tel Aviv er forøvrig lavere enn i de fleste andre byer på samme størrelse.

Når du bader i Middelhavet, benytt bevoktede strender med flagg og livredningspersonell, og følg beskjeder på skiltene. Det kan være kraftige undervannsstrømmer. På sommeren kan det være varmt, og det er viktig å bruke solkrem med høy faktor. Sørg også for å få i deg nok væske.

Erik Drilen (Israel og Vestbredden ble besøkt 29. mai – 5. juni 2016)

Nord-Korea – turist i et lukket land

10448807_10152174809541723_342277394226723844_n
Mansudae-monumentet, de store statuene av Kim Il Sung og Kim Jong-Il

Noe av det beste med å reise er at det gir deg muligheten til å komme ut av dine daglige rutiner, og gjøre ting du normalt ikke gjør. Alt er forskjellig rundt deg, det som bestemmer dagen er fremmed for deg, og du blir tvunget til å handle annerledes. Det være seg å prøve mat du normalt ikke ville ha spist, delta i spennende aktiviteter, eller møte andre mennesker enn de du møter til daglig.

Besøkene mine i Auschwitz nær Krakow og Stasifengselet i Berlin i fjor gjorde sterke inntrykk. I ettertid kom tankene om å få oppleve propaganda på nært hold. Hvordan er det å være i et hermetisk lukket land? Nord-Korea ble etterhvert et ganske naturlig valg.

Reise til Nord-Korea? Er det ikke farlig? Man leser og hører jo så mye rart i avisene og på tv-nyhetene. Støtter man et diktaturstyrt land ved å reise dit? Svaret på det er ja, tja og njei, men kommer tilbake til det lengre nede på siden.

Reise til Nord-Korea

De fleste som reiser til Nord-Korea flyr med Air Koryo fra Beijing til Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea, eller Den demokratiske folkerepublikken Korea som det offisielt heter. Man kan også reise med tog fra Beijing via Dandong til Pyongyang. Førstnevnte tar to timer, sistnevnte ett døgn. For å komme inn i Nord-Korea trenger man visum. Dette kan for oss nordmenn ordnes gjennom Korea Konsult og den nordkoreanske ambassaden i Stockholm, alternativt i Beijing.

Programmet er bestemt av myndighetene og er felles for de fleste som kommer til landet. Men med så få turister som slippes inn i landet går man allikevel aldri i kø. Hver gruppe har to guider og en sjåfør. Selv var jeg i en gruppe på sju personer fra hele verden.

Femdagersprogram

Dag 1:

Ankomst Pyongyang lufthavn fra Beijing med Air Koryo flight JS152 kl 16.00. Passkontroll og tollklarering går overraskende raskt og smertefritt. Ventetiden på bagasjen er det som tar lengst tid. Etter tollklareringen blir du møtt av dine to guider og sjåfør. I bussen på veien til hotellet blir vi informert om hva du kan og ikke kan gjøre. Innsjekk på Yanggakdo Hotel, hvor nesten alle utenlandske turister blir innkvartert. Du har på fritiden ikke lov til å bevege deg utenfor hotellets område. Til gjengjeld har vi et tett program som gjør at vi kun har tiden fra etter middag til ny dag etter frokost på hotellet. Hotellet har også butikk, to restauranter nede, en skybar (roterende restaurant i 47. etasje), casino, spa, basseng, bowling og karaokebar. Med nye venner blir det ikke vanskelig å få tiden til å gå.

10342965_10152175139571723_674126920991296724_n
Air Koryo, Nord-Koreas statlige flyselskap
1606966_10152174808856723_3982830102095835359_n
Hotellrom på Yanggakdo Hotel. Her har veggene ører.
10325187_10152174809376723_975365925398964274_n
Den berømte heisen på Yanggakdo Hotel, hvor femte etasje mangler. «5th floor yanggakdo» er verdt å google.

Dag 2:

Etter frokost besøker vi Mansudae-monumentet, de store statuene av Kim Il Sung og Kim Jong-Il. Deretter heldagsutflukt til Myohyangsan-fjellene.  To og en halv times kjøretur i buss opp dit. Kjøreturen i seg selv kan virke noe bisarr. Firefelts motorvei, i heller dårlig standard, og det er nesten ikke en bil å se på veiene. Faktisk er det flere syklende og gående, og noen tar seg gjerne en rast midt på motorveien. Langs veien ser du folket som jobber på rismarkene. Første stopp på programmet er International Friendship Exhibition. En imponerende samling av gaver fra hele verden som er gitt til Kim Il Sung og Kim Jong-Il. Man ser på gavene med en bismak i munnen, med tanke på rikdommene som befinner seg der, og tenker på befolkningen som sulter. Gavene fra Norge er heldigvis ikke av de mest imponerende, de fleste ser ut som de kunne ha vært kjøpt i gavebutikken på Gardermoen. Man merker seg at de norske gavene kun er gitt fra medlemmer av Ap, SV og NKP.

1506635_10152174810551723_4646844563750909207_n
Koreanere som jobber på rismarkene
10264294_10152174811131723_904925292614750954_n
International Friendship Exhibition
10390280_10152174811716723_641653798085294312_n
International Friendship Exhibition

Etter lunsj besøker vi buddhisttempelet Bohyon. Til slutt, før vi returnerer til Pyongyang, rekker vi en gåtur i vakre Manpok Valley (”Valley of the Ten Thousand Falls”). Tilbake i Pyongyang besøker vi en dagligvarebutikk med vestlige varer. Sannsynligheten for at den gjennomsnittlige nordkoreaner handler der er minimal. Deretter besøker vi Beer Bar, et mikrobryggeri med overraskende godt øl. Etter middag, retur til hotellet.

10354824_10152174813441723_4106185753362008094_n
Buddhisttempelet Bohyon
10427322_10152174813481723_4671947577835204628_n
Buddhisttempelet Bohyon

Dag 3:

Heldags sightseeing i Pyongyang i dag. Første besøk er Korea War Museum, med det amerikanske skipet USS Pueblo, som nordkoreanerne erobret i 1968. Skipet i seg selv er ikke noen stor attraksjon, men krigsmuseet er virkelig verdt et besøk, ett av høydepunktene på hele turen etter min mening. Derimot må man være oppmerksom på at museet forteller historien fra nordkoreansk ståsted, og den er veldig forskjellig fra den historien vi hører. Det kunne vært interessant å besøke Sør-Korea etter dette.

10403705_10152174854251723_5185012801521919873_n
Korea War Museum
10376756_10152174856111723_3742345544775923449_n
USS Pueblo
10367163_10152174854671723_6483191832598111514_n
Fra USS Pueblo

Etter krigsmuseet gjør vi et stopp ved Ryugyong Hotel. I seg selv et meget fantastisk byggverk, som kunne ha målt seg med hvilket som helst bygg i Dubai. Hadde det bare blitt fullført. Da hotellet ble påbegynt i 1987 skulle det bli verdens sjuende høyeste skyskraper, med mer enn 3.000 rom fordelt på 360.000 kvm og 105 etasjer, og sju roterende restauranter på toppen. I 1989 tok byggingen slutt. Det var ikke flere penger. Nord-Korea hadde brukt 750 millioner dollar på byggverket, tilsvarende 2% av landets bruttonasjonalprodukt. De neste årene stod skjellettet av bygget og skjemte ut Pyongyangs skyline. Bygget ble retusjert vekk fra alle postkort og bilder fra Pyongyang. Helt til 2008. Da ønsket egyptiske Orascom Group å ferdigstille bygget. De skulle investere 2 milliarder dollar for å ferdigstille det og gjøre det trygt. I 2011 var fasaden ferdig. Så tok arbeidet slutt. Sannsynligvis vil det aldri bli ferdig. Kempinski Hotels meldte seg som interessert i 2012, men allerede i 2013 trakk de seg. I mellomtiden har det blitt et yndet fotomål for turistene. Med henvisning til en del hendelser i Nord-Korea det siste året, håper jeg at arkitekten fortsatt er i live og lever et godt liv.

10345757_10152174814636723_5755607188453964499_n
Ryugyong Hotel ruver over Pyongyangs skyline i morgendisen.
10367712_10152174857536723_4676119543904036601_n
Ryugyong Hotel

Neste stopp på programmet et besøk i Korea Fine Art Gallery, før stopp ved Tower of the Juche Idea og Monument to the Workers’ Party. Deretter får vi se to av stasjonene i Pyongyangs undergrunnsbanenettverk, og vi får kjøre tog sammen med lokalbefolkningen. Etter et besøk ved Kim Il Sungs fødested, en samling tradisjonelle koreanske hytter, drar vi videre til Mangyongdae Schoolchildren’s Palace, og ett av de andre høydepuktene på turen, en opptreden med Nord-Koreas berømte talentfulle barn, kjent fra bl.a. utallige opptak på Youtube. Etter middag på Mangyongdae Tourism Restaurant, retur til hotellet.

10426595_10152174809251723_8238330934588865492_n
Tower of the Juche Idea by night
10418329_10152174862546723_7894812666456958669_n
Monument to the Workers’ Party
10391013_10152174871491723_7815138336221069178_n
Opptreden i Mangyongdae Schoolchildren’s Palace
10383677_10152174871116723_6310052297495833467_n
Kim Il Sungs fødested
10294228_10152174809441723_4707876144396513904_n
Grand People’s Study House, Pyongyang
10360686_10152174814711723_642089196293555543_n
Kim Il Sung Square med Grand People’s Study House
10177315_10152174864066723_7742284058056939455_n
May Day Stadium
10004063_10152174810046723_6418686667722452793_n
Mansudae-monumentet
10300704_10152174914616723_8697258355284090953_n
Arch of Reunification

Dag 4:

Heldagstur til Panmunjom og DMZ, den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. Destinasjonen som alle som besøker Nord-Korea ønsker å se. Mange reiser også til Sør-Korea etterpå for å se den demilitariserte sonen fra den andre siden.

10435905_10152174910006723_6615753429076213630_n
Nordkoreanske vakter i den demilitariserte sonen.
10440813_10152174910626723_998104226155333333_n
Nordkoreanske vakter i den demilitariserte sonen.

Etter besøket kjører vi til Kaesong for lunsj på Tongil Restaurant, og deretter stopp i folkemuséet, Janamsan Park. Videre stopp i Sariwon City og Folk Custom street. Ettermiddagen avsluttes med avskjedsmiddag på Duck Barbecue Restaurant i Pyongyang.

1959282_10152174911571723_2849233978372514410_n
Lunsj i Kaesong
10305329_10152174913126723_1758938237373876434_n
Hovedgata i Kaesong
10441392_10152174913486723_3738572735189149545_n
Sariwon City og Folk Custom street
10432484_10152174913511723_3075880342901119551_n
Sariwon City og Folk Custom street
10402866_10152174913906723_5310120192504735856_n
Sariwon City og Folk Custom street
10390500_10152174913621723_6701696906545407853_n
Sariwon City og Folk Custom street

Dag 5:

Utsjekk av hotellet etter frokost, og transfer til flyplassen hvor vi reiser med Air Koryos flight JS 151 kl 09.00 tilbake til Beijing.

 

Man må være oppmerksom på at man vil være overvåket under hele oppholdet i Nord-Korea. Guidene er ikke der bare for å fortelle om og vise deg landet, men like mye for å overvåke deg. Det er ikke bare å bevege seg hvor man vil. Da blir man raskt stoppet av uniformerte menn. Du har ikke lov til å bevege deg utenfor hotellområdet på fritiden, men du blir like mye fotfulgt på hotellet. Kameraer i gangene og heisene, og, etter hva jeg på forhånd leste i en tysk reiseguide, har veggene på rommene også ører. For alt jeg vet var det kanskje også kameraer bak speilene. Når man legger ut på en slik reise er det bare å ignorere dette. Skal man si noe positivt om dette, så vet man i hvert fall at man er trygg. Ingen fare for tyverier eller overfall, i hvert fall ikke så lenge man selv oppfører seg etter de gitte reglene.

Igjen, støtter man et diktaturstyrt land ved å reise dit? Jo, det gjør man. Man bidrar med sårt trengte euros eller dollars til et land som ikke får handle med omverdenen. Det er en grunn til verden har kuttet forbindelsene til landet. Med penger fra turistene kan de handle illegalt og smugle varer inn i landet. Men jeg håper og tror at økt turisme over tid vil føre mye godt med seg. I den allerede nevnte reiseguiden, som forøvrig ble utgitt i mars i år, og på nettstedet der reisen ble kjøpt, stod det at man ikke fikk ta bilder uten tillatelse fra guidene. Ikke ta bilder gjennom vinduene på bussen, ikke ta bilder av mennesker som jobber, ikke ta bilder av fattige, hus i forfall osv. På kort tid må dette ha endret seg, for noe av det første vi ble fortalt på transferbussen på vei til hotellet var at vi kunne ta bilder av alt bortsett fra militære i uniform, samt militære installasjoner. Det var plutselig greit å ta bilder fra bussvinduene, det var greit å ta bilder av mennesker på avstand, selv om de jobbet på rismarkene. Men, hvis du skulle ta bilder av mennesker på nært hold ble du oppfordret til å spørre, da det ikke er alle som synes å bli tatt bilde av er greit. Og uniformerte militære var det også greit å ta bilde av om du spurte om de kunne stille opp på bilde med deg.

Jeg leste i en annen tysk bok, ”Kim & Struppi – Ferien in Nordkorea” av Christian Eisert, at man før kunne reise med undergrunnsbanen, men kun fikk se to stasjoner. Koreanere som forsøkte å gå ombord i samme vogn som turistene ble stoppet av militæret, altså ingen kontakt med lokalbefolkningen. Det var bare for et par år siden. Vår gruppe fikk kjøre forbi flere stasjoner, og vi var i vogner sammen med lokalbefolkningen. Små barn som sa ”Hello” på engelsk og smilte til oss.

10416569_10152174867816723_5609159975364815226_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang
10348300_10152174866516723_7423736619958411767_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang
1962797_10152174868881723_6714937493750215659_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang
10403666_10152174868266723_4210064143412650913_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang

For bare halvannet år siden fikk man ikke ta med seg mobiltelefoner eller laptoper inn i landet, men måtte deponere de på flyplassen, og få de tilbake ved utreisen. Også dette har endret seg. Jeg hadde med meg to mobiler og en laptop. Ingen spørsmål stilt. Jeg ble advart mot at alle kofferter ble åpnet og grundig sjekket ved innreise og utreise, bilder på kameraet ble kontrollert. Jeg opplevde ingenting av dette. Ble vinket rett igjennom. Også de fleste andre i gruppen. Passkontrollen tok bare et halvt minutt.

Dette er kanskje små endringer for en utenfra, men hvis flere turister vil føre til flere små endringer, må det føre til noe positivt på sikt. Mer kontakt med lokalbefolkningen, og de vil også ta til seg impulser fra verden utenfor, forhåpentligvis også mer frihet for de etterhvert. Pr i dag er det åpent for kun et veldig begrenset antall vestlige turister som får besøke Nord-Korea. Jeg har lest tallet 3.000 årlig et sted. I vår gruppe var det også to amerikanere, noe som ville være utenkelig for bare noen få år siden.

Propagandaen er allikevel høyst levende. Guidene forteller den eneste sannheten de kjenner og som de har blitt indoktrinert med gjennom hele skolegangen. Så snart du kommer med et spørsmål eller en kommentar de ikke kan svare på eller virker ubehagelig for de, skjønner de ikke spørsmålet eller skifter raskt tema (”For et pent smykke du har”). Noen ganger kunne de komme med et svar eller kommentar som er så bisarrt at man undrer seg over om de i det hele tatt tror på det selv. Den ene guiden fortalte oss at nordkoreanerne innhentet teknologi fra resten av verden og forbedret den. Hvor var denne teknologien? Hvor er alle jordbruksmaskinene, traktorene, på landsbygda? De hadde mobiltelefoner, påstått å være nordkoreansk, men ryktene sier at de er produsert i Kina med en nordkoreansk logo trykt på. En i gruppen vår gikk tom for batteri i kameraet, og trakk da frem iPad’en sin og fortsatte å ta bilder. Den ene guiden hadde vanskelig for å skjule sin forundring når hun så hvilke duppeditter vi vestlige hadde. At man også kunne lagre musikk på mediet syntes uvirkelig. Forhåpentlig, med flere turister i årene som kommer, vil kontakten med utlendinger øke, kjennskapen til vestlig teknologi vil komme, og med den også større frihet til folket. Nytt fra i år er at turister kan kjøpe internasjonale sim-kort, slik at man kan ringe utenlands. Pr i dag er dette så dyrt at det ikke er lønnsomt for en som skal være der i kun 4-5 dager. Hvor lenge er det til lokalbefolkningen får tak i dette? De få nordkoreanerne som får lov til å reise utenlands kommer hjem med flatskjerm-tv’er, og betaler tollerne med noen få pakker sigaretter for å få de igjennom.  Selv om grensen er stengt ut av landet, er den ikke helt tett på vei inn.

Erik Drilen (reisen til Nord-Korea foretatt 27. – 31. mai 2014)

Jordan: Petra, Wadi Rum og Dødehavet

Hvorfor Jordan? Det finnes da mange andre steder du kan reise til, var en av reaksjonene jeg fikk da jeg fortalte da jeg hadde booket en ukestur til Aqaba. Gled deg, sa en annen, som har vært der flere ganger. Du må få med deg Petra og Wadi Rum.

Og ja, det var nettopp derfor at jeg tok turen. Jeg har drømt om å se oldtidsbyen Petra siden jeg så filmen ”Indiana Jones and the Last Crusade” for første gang for snart 25 år siden.

Aqaba

De som har levd en stund vil huske Eilat i Israel fra charterkatalogene før i tiden. På grunn av stadige uroligheter i Israel forsvant Eilat fra katalogene. For få år siden dukket nabobyen Aqaba i nabolandet Jordan opp i katalogene i stedet. Det er kun en snaut to kilometer grensesone som skiller byene. Det bor rundt 100.000 mennesker i Aqaba. De fleste er sunnimuslimer, men innbyggerne i Jordan har generelt høy utdannelse, og religion utøves ikke i samme grad som i en del andre muslimske land. I motsetning til mange andre muslimske byer, vil du også finne flere barer og spritbutikker i Aqaba.

Som i Eilat, og Sharm el-Sheik, Egypt, som også ligger ved Aqabagulfen i Rødehavet, er det i hovedsak bade- og dykkerturistene som reiser til Aqaba. Men også tusenvis av turister som har oldtidsbyen Petra som hovedmål. Aqaba er Jordans eneste kystby, og landets kystlinje er kun 26 km. Strendene finner du i hovedsak i Aqaba og i Tala Bay, noen kilometer lenger syd. Mulighetene for vannsport er mange. Noen av de fineste snorklestedene i Rødehavet finnes også her. Du kan dra på utflukt med Jordan Dive Center. Eller hva med et nattdykk med en erfaren instruktør i Aqaba Marine Park?

603107_10151332479421723_2140694849_n 531790_10151359116416723_2006399679_n 734629_10151332479361723_1813207100_n

72910_10151359422911723_337313980_n 223481_10151359115936723_136016581_n 25953_10151359115976723_18924095_n

487943_10151359117191723_821238463_n 557763_10151359115181723_1331399308_n 535981_10151358046451723_652567811_n 

544406_10151359422881723_307540377_n 

Severdigheter i Aqaba

Det er andre ting å finne på i Aqaba. Byen ligger i et tollfritt område, og shopping er en fornøyelse i byens mange merkebutikker. For mange er også pruting en sport, og for de er souken stedet. I motsetning til markeder mange andre steder i verden, har man ikke følelsen av kjøpepress i souken i Aqaba. Du er velkommen til å gå inn i butikkene, kikke på varene, og kjøper du ikke noe ønskes du velkommen tilbake. Sko, klær, krydder, sølv og gull er varer som lønner seg å kjøpe i Aqaba.

Av severdigheter kan nevnes fortet i Aqaba, bygget på 1500-tallet av mamelukkene og som fungerte som karavanestasjon for de mange pilegrimene på vei til Mekka. I fortet ligger også et arkeologisk museum som forteller Aqabas lange historie. Ved fortet vil det være vanskelig å unngå å se det som nevnes som en av verdens største flaggstenger og med ett av verdens største flagg. Godt synlig fra Israel og Egypt på den andre siden av bukten, selvfølgelig. Midt i byens hotellområder ligger også mange arkeologiske utgravingssteder, fra den gamle muslimske byen Ayla, bl.a. bymuren, porter, moskéer og andre bygninger. Informasjonstavler forteller om byen.

Petra

Uten å ha sett noen statistikk, tør jeg påstå at minst 90% av alle førstegangsreisende til Jordan drar på utflukt til Petra. Dette er den suverent største severdigheten i Jordan. De fleste melder seg på en dagsutflukt med turoperatøren de reiser med, eller avtaler pris med en taxisjåfør. Ønsker man å se alt trenger man minst to dager. Så stort er det. Man lar seg beundre av den smale kløften el-Siq som går fra landsbyen og inn til Petra, og plutselig står man der, foran tempelet Al-Khaznah fra ”Indiana Jones and the Last Crusade”. Der og da er det vanskelig å finne ord. Det er dette man har drømt om å få se så lenge.

Byen ble utformet slik vi kjenner den nå av nabateerne rundt år 300 f.Kr., men skal være enda eldre. Den var glemt av omverdenen og slettet fra alle kart i over 600 år, helt til den sveitsiske eventyreren Johann Burckhardt hørte rykter om en skjult by, og fikk en beduin til å vise ham den i 1812. Klippebyen er nå en av verdens syv nye underverker, i tillegg til at den står på UNESCOs verdensarvliste.

580609_10151334210616723_1144256879_n 563176_10151334220416723_1784927514_n 483593_10151334219821723_267659088_n

426524_10151334223326723_588195397_n 526430_10151334220206723_1277617985_n 425989_10151334220911723_1918186282_n

25949_10151334223156723_1790690947_n 487493_10151334221076723_839970219_n 525607_10151334221486723_1495399564_n

601023_10151334223046723_1060808304_n 405755_10151334222891723_2037597547_n 579796_10151334222301723_394028523_n 

486830_10151334222431723_1368834719_n 379581_10151334222501723_1703148310_n 67958_10151334222771723_1058375234_n

531555_10151334223086723_2039710889_n 14189_10151334221826723_256256388_n 11396_10151334222051723_747590194_n

Dødehavet

En annen gammel drøm ble også oppfylt på denne ukesturen: Å kunne flyte i Dødehavet. Jeg utnyttet ikke muligheten til å ligge i vannet og lese en bok eller en avis. Noe som forøvrig ikke er like enkelt som det kan virke på bilder, etter det jeg ble fortalt. Men saltinnholdet i vannet er ca 30%, noe som gjør det umulig å synke i vannet. Dødehavet er også verdens laveste beliggende innsjø. Når du står på stranden er du 418 meter under havets overflate.

377653_10151356150291723_781201244_n 541384_10151356150391723_1092427116_n

Wadi Rum

Nok en severdighet som er gjort kjent gjennom en film: Wadi Rum, som svært mange kjenner fra klassikeren med Peter O’Toole i hovedrollen, ”Lawrence of Arabia” (1962). Wadi Rum-ørkenen ligger i tusen meters høyde, og regnes som et av de vakreste områdene i hele Midtøsten. Kun beduiner lever her, og du har anledning til å være med på ørkensafari både i jeep og ridende på kamel, drikke te og spise middag med beduiner. Å få med seg solnedgangen i Wadi Rum er et must.

600816_10151358047336723_873979303_n 557693_10151358047756723_1577230289_n 539809_10151358048201723_573631082_n

488028_10151358048726723_1728030671_n 526593_10151358047356723_424886940_n 563320_10151358047201723_460063892_n

563078_10151358050386723_940647404_n 404836_10151358048111723_669550550_n 44338_10151358050371723_1178067929_n

529818_10151358049076723_1020041591_n 541388_10151358048956723_984744213_n  538095_10151358050741723_7887854_n

46738_10151358049551723_274296215_n 580548_10151358049171723_1445808866_n 250744_10151358048881723_59861372_n 544512_10151358050616723_1386969128_n

Eilat

Hvis man fremdeles har tid til overs, så er det fullt mulig å krysse grensen til Israel, men man må være klar over at man vil få israelske stempel i passet, og at det kan by på problemer hvis man etterpå skal reise til andre muslimske land. Jeg fikk høre at å krysse grensen kan være en tidkrevende prosess. Jeg opplevde det ikke slik. Siden jeg bodde i Aqaba, tok jeg ikke med meg annet enn et kamera. Det kan være greit å veksle noen amerikanske dollars før du krysser grensen, for jordanske dinarer er ikke gyldige som betalingsmiddel i Israel. Du trenger dollars til taxi fra grensestasjonen inn til byen, og igjen til utreisegebyr når du skal tilbake til Jordan. I skrivende stund koster utreisegebyret JOD 10,- når du forlater Jordan, og USD 33,- pr person når du forlater Israel. Grensekryssingen til Israel er sagt å kan ta rundt en time, etter å ha fått utreisestempel på jordansk side må du gå 300 meter på åpent område før israelsk grensepost. Du må vise passet flere ganger, og gå gjennom sikkerhetskontroll, før du er i gjennom. Med kun kameraet mitt som bagasje gikk det på godt under halve tiden. Håndvesker må regnes med å bli grundig sjekket. Og husk at grensen er åpen kun mellom kl 08.00 og 20.00, og beregn god tid når dere skal tilbake. Og ikke glem å stille klokken en time tilbake når dere er i Israel.

Den største forskjellen mellom Aqaba og Eilat er at Eilat er mye mer vestlig orientert. De har store kjøpesentre etter vestlig standard, men også vestlige priser, så ikke regn med gode røverkjøp i Eilat. Når man reiser med drosje fra grensestasjonen og inn til Eilat, så ikke be ham kjøre til sentrum, for Eilat har ikke noe sentrum. Derfor vær heller mer konkret og be ham kjøre til strandpromenaden hvis dere ønsker shopping, eller kanskje til Dolpin Reef eller Underwater Observatory Marine Park. Sistnevnte er Eilats største severdighet, hvor du ikke ser på dyrelivet i havet i et akvarium, men selv går ned i en vanntank og ser på dyrelivet utenfor.

487783_10151354443291723_454579678_n 307367_10151354442446723_1775076204_n 479965_10151354443571723_1015057543_n  

35506_10151354444306723_500672221_n 483537_10151354444506723_1291378743_n

Sikkerhet

Er det trygt å reise til Jordan? Landet ligger inneklemt mellom Israel, Syria, Irak og Saudi-Arabia. Fakta er at Jordan er det mest stabile og tryggeste landet i regionen. De har en konge som forsvarer folkets rettigheter. De har underskrevet en avtale med alle naboland i regionen at de er nøytrale i alle konflikter mellom Israel og de arabiske landene i regionen, så vel som i konflikter mellom de arabiske landene innbyrdes. Hundre prosent sikker kan man allikevel aldri være, med tanke på den arabiske våren i 2011, og ikke minst med tanke på det som nå skjer i Syria. Noen protester mot økte bensin- og matvarepriser har det vært, og landet har en forhistorie med turistdestinasjoner som terrormål. Om enn så lenge regnes Jordan som trygt.

Visum til Jordan får man på flyplassen ved ankomst. I skrivende stund er visumgebyret USD 15,-. Charteroperatører har som regel visumgebyret inkludert i deltakeravgiften.

Erik Drilen (Reisen ble foretatt med Apollo 2. – 9. februar 2013)

Når er det mest ideelt å reise til Sørøst-Asia?

Generelt sier man at den beste tiden å reise til Sørøst-Asia er fra november til april. Dette stemmer tildels også, men klimaet kan variere mye, selv innenfor samme land. Variert natur, fjell , jungel, Det indiske hav på den ene siden, og Sørkinahavet/Stillehavet på den andre siden påvirker været. F.eks. mens Phuket har sin tørre, solfylte sesong, kan den regnfylte monsunen herje Koh Samui. Enten du velger en toukers ferie på stranden, eller tremåneders rundreise, kan det være greit å vite hvilket vær som venter en.

Myanmar (Burma)

Best å reise: November til februar. Mars-april er varmt, mens oktober-februar er mer behagelig.

Regntid: Midten av mai til slutten av oktober.

Bali, Indonesia

Best å reise: April til oktober. Temperaturer gjennomsnittlig 24-30 grader og stort sett tørt vær.

Regntid: Desember til februar. Men regnet kommer heller gjerne som intense dusjer enn som langvarig regn, noe som betyr at du fortsatt kan nyte en utmerket (og billig) ferie.

Kambodsja

Best å reise: November-april. Om vinteren kan det være noe kjøligere i nord, mens det i resten av landet er mer stabil temperatur hele året.

Regntid: Fra mai til oktober. Vær oppmerksom på at oversvømmelser kan forekomme fra slutten av juli til begynnelsen av august.

Laos

Best å reise: «Kjølig» tørr sesong fra november til februar, varm tørr sesong mars-april.

Regntid: Fra mai til oktober.

Malaysia

Best å reise: Januar-mars og juni-september. Malaysia ligger ved ekvator, så det er varmt og fuktig hele året, men disse månedene har lavest gjennomsnittlig nedbør.

Regntid:  Oktober-desember, men monsunen kan vare til februar i Borneo.

Singapore

Best å reise: Januar til oktober. Som Malaysia, er Singapores vær nokså likt hele året, med temperaturer som strekker seg til 30-33 grader. Juni til august er tørrest, selv om tordenvær og kvelende luftfuktighet ikke er uvanlig da heller.

Regntid: November-desember.

Thailand

Som et av de største landene i regionen, og med sin nærhet til både Thailandbukta og Andamanhavet, opplever Thailand ulike værmønstre gjennom året. Den gode nyheten er at Koh Samui og Phuket ikke har regntid samtidig, og derfor finnes det alltid en solfylt strand.

Bangkok

Best å reise: November til januar.  Gjennomsnittstemperaturen kan synke ned mot midten av 20-tallet. Februar til mai er relativt tørt, men luftfuktigheten er på vei oppover.

Regntid: Juni til oktober.

Chiang Mai

Best å reise: November til februar. Lokalbefolkningen i Thailand foretrekker å reise til landets nest største by på grunn av sin nærhet til fjell og lavere temperaturer. På kvelden kan temperaturene synke så lavt som 15 grader, men den kan stige til 30 grader på dagtid. I mars og april kan den stige til mellom 25 og 40.

Regntid: mai til oktober.

Koh Samui

Best å reise: April-september og januar-mars.

Regntider: Oktober-desember. Og det regner mye.

Phuket

Best å reise: November til februar er kjent som ”kjølige” årstiden, noe som betyr temperaturene ligger rundt 30 grader om dagen og synker til behagelige 23-25 ​​grader om natten. Mars til mai er veldig varmt, men stranden er aldri langt unna.

Regntid: Monsunsesongen er fra mai til oktober,  men regnskyllene  er vanligvis korte og intense.

Vietnam

Som Thailand, har Vietnam tre distinkte klima. Hanoi blir rett og slett kaldt i vintermånedene, Ho Chi Minh-byen kan oppleve monsunregn, mens det sentrale Vietnam opplever behagelige temperaturer hele året.

Sentrale Vietnam  (inkludert Da Nang, Hoi An, Hue og Nha Trang)

Best å reise: Januar-mai. Dette er den tørreste tiden av året og temperaturene holder en gjennomsnitt på 21-30 grader. Juni til august er også forholdsvis tørre måneder, men det blir stadig varmere og fuktigere.

Regntid: Juni-juli og september-november i Da Nang. Oktober til begynnelsen av desember i Hue, Hoi An og Nha Trang.

Hanoi

Best å reise: Mars-april (vår) eller oktober-desember (høst) byr på de mildeste temperaturene, som ligger på 18-25 grader. På vinteren (januar-februar) kan dagtemperaturene  komme ned i  12 grader, selv om sesongen er ganske tørr.

Regntid: Mai til september. Temperaturene kan også klatre opp i 40 grader i løpet av disse sommermånedene.

Ho Chi Minh-byen

Best å reise: Mars-mai er den varme, tørre årstiden, med en daglig gjennomsnittstemperatur på 32 grader Celsius. Desember til februar er litt kjøligere, rundt 20-30 grader i snitt på dagtid.

Regntid: Slutten av mai til begynnelsen av november.

Det tyske magasinet Reise & Preise har laget en enkel oversikt (klikk på illustrasjon nedenfor):

Klimaplanlegger Sørøstasia