Refsneshagan (Indre Fosen)

Refsnesbautaen fra 1914 til minne om 30 menn fra Stjørna som kjempet i Napoleonskrigen 1801-1814

I mitt forrige innlegg skrev jeg om Bakstein kulturminneløype i Fevåg, Indre Fosen. Ikke langt unna finnes nok en kultursti: Refsneshagan.

Før i tiden var det et yrende liv på Refsneshagan, med landhandleri, bakeri, poståpneri og dampskipsekspedisjon. Med andre ord et naturlig samlingssted i bygda. Rutebåten fra Trondheim til Stjørna la også til på dampskipskaia her fram til 1956. Hovedhuset er fra 1882. I dag er husene forlatt og overlatt til naturen og forfall, men vil i de nærmeste årene bli restaurert og bli klargjort til nye behov i vår tidsalder.

Noe av det første du legger merke til når du følger stien oppover mot toppen av Refsnes, er bautaen. Den ble reist i 1914 til minne om de 30 mennene fra Stjørna, som ble sendt til Napoleonskrigen hundre år før (1801-1814) mot Sverige og Storbritannia. Kongeriket Danmark-Norge var Napoleons allierte på den tiden, og mange nordmenn ble også sendt i krigen. Etter Kielfreden i 1814 rakk Norge å signere sin grunnlov, før Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Etter at Norge ble selvstendig i 1905, ble flere bautaer reist til minne om de som kjempet for landets frihet, og på Refsnes valgte man å hedre de 30 fra Stjørna.

På Refsnes har mennesker bodd, jaktet og fisket i nærmere 9000 år. Langs kulturstien vil du komme over en stor steinalderboplass fra yngre steinalder (4000-1500 før vår tidsregning) som er ryddet fram.

Fra gammelt av var det tradisjon å gravlegge mennesker sammen med noen av deres eiendeler i en gravhaug. Med kristendommen endret denne skikken seg, og folk ble gravlagt etter kristne ritualer i vigslet jord på kirkegårder. De gamle gravrøysene fra steinalderen og jernalderen ble glemt og etter hvert overgrodd av mose og busker. På Refsnes finnes flere gravrøyser fra både steinalderen og jernalderen (1500 år siden). Disse har arkeologer ryddet fram igjen, og med informasjonsskilt langs kulturstien kan vår generasjon lære historien om våre forfedre som bodde her.

Utsikt fra laksevorpet.

På Refsnes finnes også et såkalt laksevorp, en gammel fangstmetode, der man ventet på laksen med en traktformet not. Fjellveggen var hvitkalket, slik at laksen trodde at den var på vei mot en foss. Fiskerne ventet til at nok laks hadde svømt inn i nota, for deretter å stenge den igjen. Fiskemetoden var vanlig fra middelalderen og helt fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Stikkelsteinan.

Utroskap hadde man før i tiden også. En utro kone planla, sammen med sine to elskere, å drepe sin mann. Liket av mannen ble gjemt under en berghammer, og mannens båt ble satt på sjøen for at folk skulle tro at han hadde druknet. Dessverre for kona og elskerne ble udåden oppdaget. De ble dømt til døden på Refsnes, og hodene deres ble plassert på hver sin holme utenfor. Disse holmene heter den dag i dag Stikkelsteinan.

Kommer man fra Sørfjorden til Refsnes, vil man også oppdage to bruer, som var del av den gamle hovedveien til Rissa, over Fevågskaret til Mælan, bygd på 1920-tallet, helt til den ble avløst av en ny hovedvei over Hogsdalen på slutten av 1960-tallet. Saga bru er en steinhvelvsbru over Sagelva, bygd i 1919. Dalen bru er en steinbru over Dalelva bygd i 1912. Nye bruer ble bygd ved siden av de gamle og åpnet i henholdsvis 1978 og 1979.

Gjengitt med tillatelse fra Norgeskart.no

Erik Drilen (besøkte Refsneshagan 17. juni 2020)

Fevåg: Steinalderhistorie, eventyr og skipsvrak

En av flere havfruer på berget langs Bakstein kulturminneløype.

Få mennesker her i verden reiser like mye som oss nordmenn. De aller fleste velger å reise ut av landet i ferien, men situasjonen med Covid-19 har gjort at vi må tenke alternativt i år. Utenlandsferie blir byttet ut med norgesferie eller kanskje til og med hjemmeferie.

Er du heldig er puben åpen.

Men hvor godt kjenner du nærområdet ditt? Selv om jeg tidligere har kjørt rundt hele Fosen og skrevet om Fosenhalvøya, må jeg innrømme at jeg fortsatt kommer over perler som jeg ikke visste om.

Skipsvraket «Crete Joist» har ligget i fjæra i snart 80 år.

Selv om Fevåg ligger i nabokommunen, og på den andre siden av fjorden, er det ingen grunn til at jeg ikke burde ha kjent til Bakstein kulturminneløype der. Skipsvraket «Crete Joist» kan jeg til og med se hjemmefra med en god kikkert. Men det måtte altså en post på Facebook til for at jeg skulle bli gjort oppmerksom på den.

Er du interessert i historie og eventyr, så er turen dit så absolutt verdt å anbefale.

Fevåg ligger ved innløpet til Stjørnfjorden, 21 km fra kommunesenteret Rissa i Indre Fosen kommune i Trøndelag, om du ikke er kjent med området. Du tar av mot havna ved Coop Marked i Fevåg.

Du går fra Ungdomshuset, hvor det for øvrig også er parkeringsplass, og følger grusveien til du kommer til et skilt der det står Kulturminneløype. Derfra går det en enkel sti over myr og berg, som passer for hele familien. Underveis vil du møte på skilt som forteller om funn fra steinalder og jernalder.

Når stien igjen møter grusveien på den andre siden, på Baksteinneset, vil du bli møtt av kjente og kjære skikkelser fra eventyr og sagn. Alt fra huldra, nøkken og troll, til havfruer og de tre bukkene Bruse. Og ikke minst Knerten.

Huldra og nøkken.

Når man følger grusveien tilbake til Fevåg vil man snart oppdage et skip som ligger i fjæra. Den 57 meter lange betonglekteren «Crete Joist» har ligget der helt siden 1943. Det unike med den er at den er laget av betong, og har derfor ikke rustet bort, slik mange andre forlis gjør etterhvert.

«Crete Joist» ble bygget i 1920 ved verftet Blackett’s Concrete Ships Ltd i Thornaby-on-Tees, England. Skipet ble kjøpt av Christiania Portland Cementfabrik i 1924, der det ble brukt til frakt av kalkstein fra Langøya til Slemmestad. I 1941 ble skipet solgt til Bergen Kullkompagni. Under andre verdenskrig tok tyskerne beslag i skipet, og det ble satt inn i koks- og kulltrafikk mellom Trondheim og Ålesund.

Ifølge Stjørna Heimbygdslag og kilder i Fevåg forliste den under en storm vinteren 1943. «Crete Joist» var da under slep som røk, og skipet drev i land i fjæresteinene i Fevåg. Der har det ligget siden. Man har forsøkt å trekke skipet av land uten å lykkes. Man har også forsøkt å sprenge det for å fjerne det, men «Crete Joist» synes å være bygd av usedvanlig sterk betong. I stedet har skipet blitt liggende, og blitt en lokal turistattraksjon.

Kulturminneløypa er totalt 5,1 km.

Når man først er i Fevåg bør man også ta en titt på havna og bryggerekka. De fleste gamle husene og naustene her ble bygget på 1800-tallet.

Gjengitt med tillatelse fra https://www.norgeskart.no/

Erik Drilen (gikk kulturminneløypa i Fevåg 4. juni 2020)

Ørland: Flyvraket på Tønnølsfjellet

Utsikt over Ørlandet, Storfosna og Hitra fra Tønnølsfjellet.

Tåken lå tett over Oksvoll og Nes denne sommerdagen. Et fly kunne høres. Motorduren var høy. Det måtte ha flydd veldig lavt. Så ble det stille. Timer senere var det fullt av tyske soldater ved Tønnølsfjellet. Et fly hadde styrtet i fjellet, rett ved Steinvikskardet, denne fredagen 27. juni 1941.

Krasjstedet sett nedenfra på østsiden av fjellet.

En tysk Junkers Ju 52/3m, et kombinert passasjer- og transportfly med 14 soldater om bord, var på vei fra Banak, via Bardufoss, til Værnes. Soldatene var på vei hjem på perm. Tolv av de, inkludert tre crewmedlemmer, døde umiddelbart i flykrasjet. Én døde ved et Luftwaffe lasarett i Trondheim tre dager senere.

Den fjortende, Eugen Ruoff, hadde blitt kastet ut av flyet i krasjet og overlevde. Forkommen og med mange brudd i kroppen ble han også levnet små sjanser av legene til å overleve. Mot alle odds kom han seg og døde først i 2006 i en alder av 88 år.

Fosen Turlag har laget merket sti opp til Tønnølsfjellet og stedet for flyvraket. Det er en 6,6 km gåtur fra vannverket på Nes, bratt sti opp Olaklova, over bekkefaret og opp til åpent fjellterreng. På sørsiden av fjellet har du fantastisk utsikt over Nes, Ørlandet, Tarva, Storfosna og Hitra. Planlegger du godt kan du også få med deg Hurtigruten når den passerer.

© norgeskart.no

Det går merket sti rundt fjellet, mot krasjstedet, opp til de tre vardene på toppen av Tønnølsfjellet (374 m.o.h.), og videre tilbake til den samme stien der vi kom opp.

I dag, nesten 80 år senere, ligger det fortsatt flydeler oppe på Tønnølsfjellet. Dog ikke så mange. Mesteparten av vrakdelene lå lenge nedenfor fjellet, men de er borte i dag. Området er i dag vernet og det som fortsatt ligger der må ikke flyttes på.

En alternativ merket sti til flyvraket går fra parkeringsplassen i Risvika, ved fylkesveien rett nord for Bjugnholmen.

De tretten omkomne ligger i dag gravlagt på Havstein krigskirkegård i Trondheim.

Det finnes flere minner fra andre verdenskrig på Fosen. Jeg vil forsøke å besøke flere av disse i tiden framover, og skrive om disse.

Erik Drilen (besøkte Tønnølsfjellet 21. april 2020)

Firenze: Verdens eldste apotek

Denne, og flere andre statuer møter deg når du går inn døra til Santa Maria Novella-apoteket.

Du må vite hva du ser etter når du går nedover Via della Scala i Firenze. Hvis ikke oppdager du ingenting og går rett forbi. På utsiden er det ingenting spesielt, kun et lite skilt, men når du åpner døren og går inn får du en wow-følelse.

Få skritt unna ligger den vakre kirken Basilica di Santa Maria Novella. Det er nesten som å komme inn i en kirke når du går inn i Via della Scala 16 også. Samme navn som kirken har det også, det som regnes som verdens eldste apotek som fortsatt er i drift.

Officina Profumo Farmaceutica de Santa Maria Novella ble etablert av munker av dominikanerordenen allerede i år 1221, for snart 800 år siden. Munkene begynte å dyrke urter til medisinsk bruk i deres eget ambulatorium. Etter hvert ble produktene deres kjent over hele Italia, og apoteket åpnet for folket i 1612. Deretter tok det helt av. De berømte såpene, parfymene og kremene, eliksirer og duftevann fant veien helt til Russland, Kina og India.

I dag er det fremdeles de samme oppskriftene som brukes. Du kan verken kjøpe piller, plaster eller prevensjonsmidler der, men altså deres egne apotekvarer, salver, kremer, eliksirer, såpe og parfyme, samt potpurri og duftlys.

Selve interiøret er en opplevelse man bør få med seg. Rikt dekorerte tak, fantastiske lysekroner og gammeldags tapet, og ikke å forglemme vitrineskapene i tre, med vakre utskjæringer. Det er som å komme til et helt annet århundre, men så skal det etter sigende også ha vært pavebolig en gang i tiden.

Få også med deg det lille museet med antikke flasker og keramikk, maskiner som ble brukt til å lage medisiner, samt det lille sakristiet i San Niccolo-kapellet, med vakre freskomalerier fra Kristi lidelseshistorie, malt av Mariotto di Nardo for mer enn 600 år siden.

Erik Drilen (besøkte Firenze 22.-24. oktober 2019)

Virtuell ferie

Dette året vil gå inn i historien som året som snudde livet opp ned for de fleste av oss. De færreste av oss hadde vel trodd i vår moderne tid at et virus skulle kunne få så stor påvirkning på livet til en hel verden. Stengte butikker, hjemmekontor, stengte barnehager og skoler. Alle arrangementer er avlyst de nærmeste ukene eller månedene. Ingen påskeferie på hytta. En verdensøkonomi i fritt fall, permisjoner og arbeidsledighet, og ikke minst stengte landegrenser og hjemmekarantene.

Snart står sommeren for døren. Dette blir ingen vanlig sommer for oss nordmenn. Pr i dag er det ingen som vet hva som vil åpnes og hva som vil være stengt om noen måneder. Det er vel få som har tro på ferie på en strand ved Middelhavet i sommer.

Selv de mest optimistiske reisearrangørene har begynt å reklamere for norgesferie. Selv en sverigetur vil nok være uaktuelt for de fleste om karantenebestemmelsene opprettholdes. Jeg har skrevet flere innlegg om steder i Norge, i hovedsak Trøndelag, men også et par andre steder, for de som ønsker tips og idéer. For mine svenske lesere, har jeg også skrevet om Jämtland, samt Stockholm og Malmö. Se innholdsfortegnelsen øverst på siden.

Men hva skal man finne på i tiden fram til landet og verden for øvrig åpnes igjen? Det kan være en prøvelse for familien å måtte holde seg samlet hjemme over tid, ikke minst en prøvelse også for de som bor alene.

Jeg tror intet ord har blitt benyttet oftere de siste ukene enn «virtuell». Med unntak av coronavirus, Covid-19 og karantene, da selvsagt.

Alt skal være virtuelt i disse dager. Artister holder virtuelle konserter som streames på nett, på Facebook, Youtube eller andre plattformer. Selv nettavisene og lokale radiostasjoner har kastet seg på trenden og viser gratis konserter på sine hjemmesider.

Metropolitan Museum of Art i New York City har lagt ut videoer fra museet med 360-graders teknologi på sine hjemmesider. British Museum i London har lagt ut virtuelle turer i museet på sidene sine. Los Angeles County Museum of Art likeså. Victoria and Albert Museum i London har lagt ut store deler av sin utstilling, slik at folk har mulighet til å besøke museet virtuelt så lenge de holder stengt. Dette er bare noen få eksempler.

Selv mange turistkontorer, land og byer har laget sine virtuelle reiser og sightseeinger. Bare å søke på «virtual travel» og landet du ønsker å besøke. Et eksempel er Visit London (https://360.visitlondon.com/). Et annet er Visit Faroe Islands på Facebook, der selv seerne kan være med å dirigere hvor guiden skal gå.

Skjermdump av utsikt på virtuell tur med My Virtual Mission (Inca Trail)

Men nå er det viktigere enn noen gang å kunne holde seg i aktivitet. Det er lett å bli sittende i godstolen eller sofaen når man må holde seg hjemme i karantene. Nå er vi i Norge så heldige at de fleste av oss bor nær marka og naturen, og kan benytte oss fritt av den. Så lenge vi holder minst to meters avstand til andre mennesker, så er det ingen grunn til ikke å gå turer. Flere andre land har restriksjoner som pr i dag ikke tillater innbyggerne sine denne muligheten.

Skjermdump fra Corfe Castle som du kan besøke på tur gjennom England med My Virtual Mission.

Om du trenger motivasjon eller inspirasjon til å komme deg opp av sofaen, så finnes det virtuelle råd for det også. Nylig ble Metro Marathon i Düsseldorf i Tyskland, som skulle gått 26. april, avlyst. I stedet arrangerer de nå en virtuell maraton, der alle i hele verden kan melde seg på gratis. Du løper hvor du vil, om det er hjemme i stua eller i marka. Ved hjelp av treningsapper som Strava og Fitbit kan du registrere kilometrene du går eller løper.

Når du har fullført får du en medalje (virtuell selvsagt) som du kan legge ut på din egen facebookside og skryte av at du har fullført maraton i Düsseldorf. Flere andre maratonløp som skulle vært avholdt nå på våren eller sommeren er i ferd med å gjøre det samme. Hvem vet, kanskje kan du løpe London eller New York Marathon i ditt eget nærområde til høsten?

Du går hjemme, men du kan følge på kartet hvor langt du har kommet på den virtuelle reisen med My Virtual Mission.

En annen motivasjonskilde kan være My Virtual Mission og nettstedet Conqueror Events. Her kan du lage dine egne reiseruter (gratis) og følge med på google maps med streetview online underveis mens du går hvor du enn befinner deg. Det er ingenting i veien for å løpe, sykle, svømme eller ro heller. Ja, selv treningsmaskiner kan du bruke. Alle kilometrene du legger inn registreres på din egen reiserute.

Om du drømmer om å danse deg gjennom Pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim, og få med deg severdighetene underveis, så har du muligheten her.

Du kan selvsagt også velge en eller flere av My Virtual Missions egne utfordringer. Her kan du for eksempel gå, løpe eller sykle fra sydspissen av Cornwall i England til nordspissen av Skottland (1745 km) eller Route 66 (3669 km) mens du følger kartet og streetview underveis hjemme. Du får til og med postkort fra flere av stedene du passerer underveis. Du kan også følge Hadrian’s Wall, Grand Canyon og Great Ocean Road (Australia). På disse utfordringene får du til og med en ekte medalje (ikke virtuell) i posten når du fullfører.

Ikke bare holder du deg i form, men kanskje oppdager du også nye reisemål til situasjonen i verden har stabilisert seg og du kan begynne å reise igjen?

Erik Drilen

Bør vi ha flyskam?

Vi leser at den svenske innenrikstrafikken med fly falt med 11% det siste året. Utenriks har den falt med rundt fem prosent. Den største skylden, eller æren, for dette må den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg ta på seg.

At jordas overflatetemperatur stiger er det ingen forskere som betviler. Om du tror den er menneskeskapt eller ikke, har egentlig lite å si. Forurensing ødelegger både naturen rundt oss og luften vi puster i. Alle mennesker burde gjøre en innsats for å redusere utslippene.  Alt vi risikerer er å få en renere planet.

Det er ingen tvil om at transportnæringen og flybransjen står for en god del av verdens forurensing og utslipp av CO2 (karbondioksyd). Bransjen har allerede begynt å ta grep. Allikevel vil det ta flere år før nullvisjonen vil nås.

Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS Roald Amundsen.

Jeg har tidligere skrevet om Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip, MS Roald Amundsen, verdens første hybriddrevne cruiseskip, som på deler av sine seilinger kan driftes på strøm, og med det kan redusere drivstofforbruket og CO2-utslippene med 20%. Flere fergestrekninger her i landet har nå også fått hybridferger, som kan lades mellom seilingene.

Hva så med fly? Her i Norge har vi ikke merket nedgangen på innenlandsflyvinger, slik man har i Sverige. Har ikke vi nordmenn fått kjenne på flyskammen enda?

Flybransjen har begynt å ta grep. Både når det gjelder utforming av flyene og vindmotstand, men også når det gjelder type drivstoff og drivstofforbruk. Karbonnøytralt biodrivstoff er på vei inn. Gamle fly fases ut og erstattes av nye og mer miljøvennlige fly. De første hybridflyene kan være her om fem år. Rene elektriske fly ligger lenger fram i tid. Vi kan nok ikke regne med elektriske fly i persontrafikk de nærmeste ti årene, og de første flyene vil også være små og beregnet på å fly korte avstander.

Hva er alternativet til å fly? I Sverige har man et veldig godt utbygd jernbanenett. Det har vi ikke i Norge. Selvsagt kunne mange nordmenn reist med tog i stedet for fly mellom Oslo og de største byene her i landet. Faktisk bruker man ikke så mye mer tid heller, om det skulle være et argument.

Om man begynner å regne på tiden det tar å komme seg til flyplassen, oppmøtetid før flyavgang, innsjekk, flytid, tiden det tar å komme seg av flyet og vente på bagasjen, tiden det tar å komme seg fra flyplassen til den endelige destinasjonen og sammenligner med tiden det tar å reise fra f.eks. sentrum av Oslo til sentrum av Bergen eller Trondheim med tog, så er det faktisk ikke så veldig stor forskjell. Reiser du med nattog, sparer du også inn en hotellovernatting.

Men Norge er et langstrakt land, og mange av oss bor på kysten med høye fjell og lange fjorder som skiller tettstedene. Tog er ikke noe alternativ for store deler av befolkningen. Buss og ferge er for mange ikke et fullgodt alternativ, da det kan forlenge reisen betydelig for de som bor ute i distriktene, og spesielt i Nord-Norge med store avstander.

Å flytte all lufttrafikken til tog vil uansett ikke skje i vår tid. Flytrafikken i verden er så enorm at det ikke vil være plass til den på jernbanenettverket vi har i dag, og utbyggingene vil være så enorme at det vil ta over hundre år og utslippene så store at de langt overgår karbonutslippene fra flyindustrien. Hvor mange eurotunneler vil måtte bygges?

Selv om teknologien for nullutslipp enda ikke er tilgjengelig for oss som reiser, hva kan vi som reisende gjøre for å gjøre feriereisen mer miljøvennlig?

De fleste har fått med seg at Norwegian de siste månedene har fokusert mye på vekt. Vekten på flyet er avgjørende for hvor mye drivstoff som forbrennes. Her kan du også bidra. Trenger du å ta med alt du pakker i kofferten? Noen ting kan du kanskje kjøpe på destinasjonen? Trenger du alle klærne du pakker for ferien? Trenger du å ta med solkrem hjemmefra, eller kan du kjøpe den på destinasjonen? Man kan også vurdere om man bør kjøpe taxfree-beholdningen i utlandet eller vente til man kommer tilbake til Norge.

Om det er 150-180 passasjerer på flyet og alle klarer å redusere bagasjen med noen kilo, så skjønner du raskt at det kan utgjøre en god del på flyets totalvekt. Fem-seks kilo pr passasjer og flyet hadde fort blitt et tonn lettere. I tillegg hadde det blitt mer plass i bagasjehyllene og ombordstigningen hadde gått raskere.

Det japanske flyselskapet All Nippon Airways har til og med gått så langt at de oppfordrer passasjerene til å gå på do før de går om bord i flyet. Alle monner drar, ikke sant?

Man kan også være miljøbevisst på feriedestinasjonen. Når man reiser er det gjerne fristende å ta inn på et all inclusive-hotell, dvs et hotell der alle måltider og drikke er inkludert. Da har man lettere kontroll med økonomien, da alt er betalt på forhånd. Kanskje er det enkelt når man reiser med barn, at de også kan få en gratis is når de selv ønsker det. Men det er ikke nødvendigvis billigere totalt sett. De fleste av all inclusive-hotellene er eid av utenlandske investorer eller kjeder, og maten er gjerne ikke lokal. Fortjenesten til disse hotellene går også ofte ut av landet du besøker.

Er det ikke da bedre å ta inn på et lokalt drevet hotell, spise kortreist mat på en lokal restaurant, og samtidig vite at pengene kommer lokalbefolkningen til gode? Kortreist er bedre enn importert, også for miljøet.

Tilbake til overskriften: Bør vi føle flyskam? Jeg mener nei. Å fokusere på skam fører til at mange mennesker går lei og til en viss grad motvilje. Men det er lov å tenke rasjonelt og allikevel gjøre en innsats for miljøet. Ikke fly mer enn nødvendig, men allikevel ikke gi slipp på ferien.

Flere reiseselskaper planter i dag trær eller plukker plast fra strendene rundt omkring i Verden. Passasjerene på Hurtigruten kan delta frivillig på å samle plast. På fire måneder har Hurtigrutens passasjerer plukket til sammen 40 tonn med avfall bare på Svalbard og Antarktis. Det kalles bærekraftig reiseliv.

Stillehavet er ett av stedene som merker klimaendringene raskest. Her fra øya Niue.

Erik Drilen (seminar med Avinor i Trondheim høsten 2019 og på reiselivsworkshopen Travelmatch i Oslo 23. januar 2020)

48 timer i Poznan

Ved første øyekast virker Poznan kanskje ikke til å være av de vakreste byene i Polen. Man trenger litt mer tid på å oppdage den. Det er ikke å legge skjul på at Poznan er industriby, men det lille sentrum av byen har en lang og viktig historie for landet.

De fleste historiske stedene i byen finner du langs ruten som på polsk heter Trakt Królewsko-Cesarski, den kongelige og keiserlige ruten, gjerne merket i rødt på kartet du får på turistkontoret. Den starter fra museet Porta Posnania, går gjennom gamlebyen og slutter ved det nye keiserslottet.

Poznan ble grunnlagt på 700-tallet, var Polens første hovedstad og regnes som Polens vugge, da det var her landet ble grunnlagt og kristnet på siste halvdel av 900-tallet. Polens første konge, Bolesław I, ble kronet her. Selv da hovedstaden ble flyttet til Krakow i 1039, fortsatte Poznan å være et viktig kultur- og handelssenter. Byen ble bombet under andre verdenskrig av tyskerne, og rundt 70% av byen ble ødelagt, men gjenoppbygd etter krigen.

I dag er Poznan Polens femte største by med rundt 550.000 innbyggere. Arbeidsledigheten her er bare én prosent, og det er på grunn av byens viktige industrivirksomheter, som stål- og maskinindustrien, kjemiske og elektrotekniske fabrikker, samt nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Det er flere universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og museer i Poznan.

Polens vugge

Fra Porta Posnania

En sightseeing gjennom Poznan klarer man fint til fots. Sentrum av byen er ikke så stort. Et godt utgangspunkt er å starte på østsiden av elvebredden, med museet Porta Posnania. Dette er et interaktivt museum, som tar for seg historien om Ostrów Tumski, katedraløya, midt ute i elven Warta, der Poznan oppstod, og der den eldste bebyggelsen befant seg.

Museumsbesøket tar gjerne en time, og deretter kan man fortsette over broen til Ostrów Tumski, for å iaktta den eldste katedralen i Polen, fra år 968. Her finnes det gravsteiner fra 1400- og 1500-tallet, et gullkapell fra 1800-tallet med en sarkofag og monument av Mieszko I og Boleslaw I Chrobry. Førstnevnte regnes som den som grunnla og kristnet Polen. Sistnevnte var Polens første konge. I kjelleren kan man se rester av den eldste katedralen, et dåpskapell og graver til de første fyrstene.

Når man allikevel er på denne kanten av Poznan, vil jeg anbefale å legge inn lunsj på resturanten Dynx på den østre bredden av Warta. Her serveres tradisjonell polsk mat, inkludert «pyrka z gzikiem» (eller «pyry z gzikiem), som betyr potet med cottage cheese.

På vestsiden av Warta fortsetter turen mot gamlebyen. Mesteparten av bymuren er i dag borte, men markeringene for hvor den en gang stod, finner du på fortauet på veien inn mot torget.

På det gamle torget viser Poznan seg fra sin beste side. Rådhuset fra 1500-tallet, regnes som en av Polens vakreste renessansebygninger. De fleste bygningene rundt torget, fargerike handelshus og palasser, har sin opprinnelse fra 1300- til 1700-tallet, ble bombet under andre verdenskrig, men gjenreist og renovert etter krigen. Ellers er det mange vakre monumenter på torget.

Av museer som er verdt å besøke vil jeg anbefale arkeologimuseet, som inneholder gjenstander fra regionen Wielkopolska, samt en rik samling av egyptisk og nubisk kunst. Et annet er museet for musikkinstrumenter. Sistnevnte er et av veldig få av sitt slag i Europa. Ringve Museum i Trondheim er et av de andre.

En av de mest praktfulle barokk-kirkene i Polen er utvilsomt er St Stanislaus bykirke rett sørøst for torget. Bygget av jesuittene på 1600-tallet. Nevnes må også det berømte pipeorgelet i kirken, bygget av Friedrich Ladegast på 1800-tallet. Det er orgelkonserter der de fleste lørdager kl 12.00. Under tempelet er det kjellere der man oppbevarte vin på 1900-tallet. Jesuittkollegiet ligger rett ved siden av. Der har blant annet Frédéric Chopin holdt konserter.

Jeg vil også så absolutt anbefale å besøke St Martins croissantmuseum (Rogalowe Muzeum Poznania). Her får du ikke bare anledning til å lære historien om bakverket, men også være med på å bake croissantene, og underveis lære litt om dialekten som snakkes i Poznan. En underholdende opplevelse. Croissantene er for øvrig beskyttet av EU, og man har ikke lov til å bake og selge de om man ikke kan vise fram et EU-sertifikat, og man må være fra Wielkopolskaregionen, der Poznan er hovedstaden.

Vest for torget, på Przemysł-høyden, stod det gamle slottet til kongen. Middelalderslottet har blitt renovert de siste årene, og er nå gjenåpnet som brukskunstmuseum. Fra slottstårnet har du også god utsikt over byen.

Også vest for torget ligger et annet torg, Wolnościplassen, som er omringet av representasjonsbygninger fra slutten av 1700-tallet, som Nasjonalmuseet, tidligere Hotel Bazar og Raczynski- biblioteket.

Fortsetter man å følge den kongelige- og keiserlige ruten, kommer man snart til det som er Europas yngste monarkresidens. Bygget i 1910 for den tyske keiser Vilhelm II. Etter første verdenskrig var det her matematikkfakultetet i Poznans Universitet holdt til, der matematikerne, som knekket kodene fra Enigmamaskinen på 1930-tallet, ble utdannet. Et eget Enigmamuseum vil bli åpnet i Poznan i løpet av 2020. Slottet brukes i dag som kultursenter for utstillinger, kino, teater og konserter.

Park Cytadela

Om man ønsker å få med seg mer av Poznan, kan Park Cytadela være verdt et besøk. Dette er en stor park hvor man lett kan bruke et par timer. Det tar en liten halvtime å gå fra markedsplassen i gamlebyen til parken.

I parken ligger Våpenmuseet (Muzeum Uzbrojenia) i en militærlaboratoriebunker fra 1872, opprinnelig brukt til å lage ammunisjon, senere ammunisjonslager. Den største attraksjonen er allikevel utendørsutstillingen med militært utstyr, bl.a. et dusin militærkjøretøy, ni fly, to helikoptre, fem stridsvogner og flere kanoner.

I parken finnes også gravplasser for falne soldater fra både første og andre verdenskrig. Den som kanskje fortjener mest oppmerksomhet er den britiske, eller Commonwealth Cemetery. Noen av dere har kanskje sett filmen «The Great Escape» fra 1963 med Steve McQueen, James Garner og Richard Attenborough? Soldatene som ligger her er de falne soldatene fra virkelighetens «Great Escape», som filmen var basert på. Ellers finnes det en rekke monumenter i parken.

Julemarkedet

Julemarkedet i Poznan har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Faktisk er de, i hard konkurranse med Praha, Wien, Tallinn og byer i Tyskland, blitt kåret til en av de beste julemarkedene i Europa, stemt frem av de tilreisende selv. I år åpnet julemarked 16. november og holder åpent frem til 22. desember. Julemarkedet holder til på den gamle markedsplassen midt i gamlebyen og på den nærliggende Wolnościplassen.

Det som spesielt har fått julemarkedet i Poznan til å stå fram er isfestivalen som avholdes den andre helgen i desember. Skulptører fra hele verden deltar i konkurransen om å lage de flotteste isskulpturene. Og hva skjer med kunstverkene? De får stå på markedsplassen til de smelter.

© Jakub Pindych / Poznan Tourism Organisation

Polsk øl

En rekke land er kjent for sine ølsorter. Tsjekkia for sin pilsner, Tyskland for sin lyse lager, weissbier, altbier og kölsch, Belgia for blonde, saison, wit, lambic og en rekke andre. Når man snakker om polsk øl, er det kanskje baltisk porter det første man tenker på, hvis det er noe som regnes som polsk. Men porter er jo ikke en polsk øltype, derimot i utgangspunktet en øltype med opphav fra England.

Som i mange andre steder i Mellom-Europa er det pils som dominerer også i dette landet, men Polen har faktisk sin egen ølsort. Den er ikke lett å finne, for den er ikke spesielt populær. Den heter Piwo Grodziskie (eller Piwo z Grodziska), eller på tysk under navnet Grätzer. Som pilsner (fra Plzen) har den fått navnet fra byen den kommer fra, Grodzisk Wielkopolski, mindre enn fem mil fra Poznan. I motsetning til pilsner, som i dag brygges over hele verden, brygges denne polske ølsorten fremdeles kun i byen den har sitt navn fra.

Og hva skiller denne øltypen seg fra alle andre? For det første, smaken. Den intense smaken av røyk og humle. Den er brygget på røkt hvetemalt, der de har brukt eik i prosessen. Eikerøkt hvetemalt, om man vil. Ølet har en klar, lys farge, mye kullsyre og alkoholprosenten er lav (gjerne rundt 3%). På grunn av kullsyren har den gjerne blitt kalt «polsk champagne».

Denne øltypen vet man har eksistert i minst sjuhundre år. Den var veldig populær på 1600-1700-tallet og fram til pilsnerrevolusjonen kom. Under kommunisttiden i Polen ble all bryggerivirksomhet nasjonalisert. Da begynte det også å gå nedover med øltypen. Da det siste grodziskiebryggeriet ble nedlagt i 1993, gikk også ølsorten nesten i glemmeboken. Ikke før i 2011 bestemte polsk hjemmebryggerforening at de ville gjenopplive ølet.

I og med at ølet fortsatt ikke brygges i store mengder, er det ikke alle barene i Poznan som fører det. Vi fant det i puben Dom Piwa. Grodziskie er mest populært på sommeren og passer veldig godt til grillet eller røkt kjøtt, østers, røkt gouda og eplepai. Serveres helst i koniske glass eller vinglass, og med skum på toppen.

Om du har opplevd julemarked rundt omkring i Europa, så har du sikkert også smakt en eller annen variant av gløgg, eller Glühwein som det heter på tysk. Glühwein, eller grzane wino, får man også i Polen. Men i Polen har de også noe som heter grzane piwo, eller grzaniec. Varmt øl. Ikke kaldt, ikke lunkent, men varmt. Men det er mer enn bare øl. Det lages av upasteurisert øl, man tilsetter honning, nellik, kanel, ingefær og varmer det opp. Når det begynner å koke er det bare å servere. Skal visstnok være populært i hele Polen på vinterstid. Ikke akkurat min personlige favoritt, men man skal jo prøve alt nytt. Jeg prøvde det i baren Dragon Social Club i Poznan. Om ikke varmt øl frister, har de også mye annet øl her, i tillegg til musikk, alternativ kunst og ikke minst et dragehode over baren.

Mikrobryggerier finnes også overalt i hele Polen, også i Poznan. Jeg rakk ikke over alle barene som spesialiserer seg på håndverksøl, men min personlige favoritt blant de jeg rakk, er utvilsomt Piwna Stopa. De har 16 sorter på tappekran og mer enn 200 ølsorter på flaske. Koselig lokale med levende ild i peisen, og ikke minst vennlige bartendere som er ivrige til å svare på dine spørsmål om øl. Kanskje får du noen smaksprøver også. Ikke rart det er et populært sted for ølkjennere.

Det kanskje mest populære stedet å gå når man er i Poznan er Brovaria, som ligger midt på torvet i gamlebyen. Brovaria er kjent som ett av de beste bryggeriene i hele Polen. De kan tilby egenprodusert pils, hveteøl og honningøl, i tillegg til forskjellige sesongøl. Her er det ikke bare bryggeri og bar, men også restaurant med fremragende mat. Og skulle du ikke få nok av ølet, kan du også få kjøpt det på flaske, eller 3-liters fat, for å ta med hjem.

For oss nordmenn er øl veldig billig i Polen, men om du ønsker virkelig billig øl, kan jeg anbefale kommunistpubene. Det er to grunner til å besøke disse: Det ene er selvsagt prisene, det andre er stedet i seg selv. Vegger og tak er fylt med minner fra kommunisttiden, her er både Lenin og Stalin, samt andre gjenstander fra den kalde krigen. Jeg besøkte puben Proletaryat, som ligger bare femti meter fra torget i gamlebyen. Stedet er populært blant studenter, sikkert nok på grunn av prisene.

Shopping

Det finnes en rekke kjøpesentre i Poznan, men Stary Browar, Det gamle bryggeriet, er det som har mest historie og er det flotteste. Det har mer enn 200 butikker, samt et kunstgalleri. Av og til holdes det også konserter her. Detaljer fra det gamle bryggeriet er bevart over hele kjøpesenteret.

Hovedshoppinggaten i byen går fra Stary Browar opp mot det gamle torget.

Erik Drilen (var på studietur med Poznan Tourism Organisation 4.-6. desember 2019)

Skjeve tårn og iskrem i Pisa

Alle kjenner til det skjeve tårnet i Pisa. Faktisk er det få byer i verden som er så basert på kun én severdighet som byen Pisa i Italia. Men byen har mye mer å vise fram, til tross for at den ikke er så stor. Selv om byen har færre enn hundretusen innbyggere, dvs bare halvparten av folketallet i Trondheim, regnes Pisa historisk sett å være en av de viktigste byene i Italia.

Pisa internasjonale lufthavn, eller Galileo Galilei International Airport som den offisielt heter, er allikevel Toscanas største lufthavn. Firenze ligger bare en time unna, og byer som Lucca, Siena og resten av Toscana er lett å nå med bil, buss eller tog fra Pisa. Pisa er også et godt utgangspunkt for den som ønsker å reise til Cinque Terre. På sommeren har Norwegian direkterute til Pisa fra Oslo.

Når vi allikevel er kommet til Pisa, er det verdt å få med seg noen av severdighetene før man drar videre. Man rekker mye på en dag.

Det er enkelt å komme seg til sentrum av byen fra flyplassen. Om man ikke skal overnatte i Pisa, kan man oppbevare bagasjen på flyplassen. Oppbevaringen ligger rett ved informasjonen, og koster sju euro pr kolli pr dag. Det tar fem minutter med toget inn til sentrum. Fra jernbanestasjonen er det to kilometer å gå til Torre Pendente, det skjeve tårnet.

Pisa er en av Italias eldste byer. Ingen vet nøyaktig hvor gammel byen er. Selv romerne betegnet Pisa som en gammel by, og den ble nevnt i gamle greske skrifter som omhandlet Troy, så man antar at Pisa eksisterte så tidlig som 1300 år før vår tidsregning.

Rundt sentrum av Pisa snor det seg en ti kilometer lang bymur fra 1100-tallet. Nesten alle byens severdigheter befinner seg innenfor denne, inkludert det skjeve tårnet, som ligger i det nordvestlige hjørnet av muren.

Det skjeve tårnet, som er 56 meter høyt, ble påbegynt i 1173 og bygget i tre perioder over 200 år. Det begynte å helle allerede få år etter at det ble påbegynt, på grunn av et fundament på bare tre meter og ustabil grunn. Etasjene over tredje etasje ble bygget i en vinkel til de lavere etasjene for å kompensere for skjevheten, men det hvite marmortårnet har gjennom århundrene blitt skjevere. Hadde de ikke stengt tårnet i 1990, fjernet 38 kvm av grunnen under den hevede delen og forankret det med ti stålkabler som går 50 meter ned i grunnen, ville tårnet ha veltet om få år. I dag heller tårnet i underkant av 4 grader etter at det ble rettet opp med 42 cm. I 2001 ble det igjen åpnet for publikum, og man sier at tårnet vil stå trygt de neste 300 årene.

Men hva er det skjeve tårnet, og hvorfor ble det bygget? Katedralen i Pisa har ikke fått den samme oppmerksomheten som tårnet, men det skjeve tårnet er kampanile, eller frittstående klokketårn, til katedralen, som ligger rett ved siden av.

Plassen som det skjeve tårnet står på heter offisielt Piazza del Duomo, katedralplassen, men den omtales like ofte som Piazza dei Miracoli, miraklenes plass. Hele plassen er omkranset av historiske bygninger fra middelalderen.

Katedralen er nevnt, påbegynt så tidlig som år 1064. Baptisteriet ved siden er fra midten av 1200-tallet, og er det største baptisteriet i Italia. Camposanto Monumentale, det monumentale gravstedet, ligger også rett ved katedralen, ble påbegynt på 1100-tallet og stod ferdig i 1464. Her finnes romerske skulpturer og sarkofager.

På plassen finner du også Ospedale Nuovo di Santo Spirito, det nye Hellige Ånds hospital, som ble bygget i 1257, og har fungert som hospital helt fram til nyere tid. I dag er deler av det Sinopias museum, hvor originale tegninger av Campo Santo-freskoene blir oppbevart.

Like ved tårnet ligger også Palazzo dell’Opera, et huskompleks med bygninger fra forskjellige tidsperioder. Det eldste er fra 1300-tallet, det nyeste fra 1800-tallet. De mest interessante rommene som er åpent for publikum er presidentens rom, deputasjonsrommet, kapellet og kapittelsalen.

Øst for Piazza del Duomo ligger Arcidiocesi di Pisa, erkebiskopens palass, fra sent 1100-tall til tidlig 1200-tall, men betydelig renovert både på 1400-, 1600- og 1800-tallet.

Fortsetter du firehundre meter østover kommer du til ruinene av Bagni di Nerone, Neros bad, like ved Lucca-porten i bymuren. Arkeologiske utgravinger fra romertiden. Badet skal være fra det første århundret i vår tidsregning.

Bare et kvartal fra det sørøstre hjørnet av miraklenes plass kan du vandre gjennom Orto e Museo Botanico, den botaniske hagen, anlagt i 1544.

Østenfor den botaniske hagen ligger palassene på rad og rekke, fra Piazza dei Cavalieri, Ridderplassen, hvor det ligger fire palass, Palazzo della Carovana, Palazzo del Consiglio dei Dodici, Palazzo dell’Orologio og Palazzo della Canonica, videre nedover Via Ulisse Dini, forbi statuen av matematikeren Ulisse Dini, til Palazzo del Posestà.

Derfra fortsetter du ned Borgo Stretto, en gate som i seg selv er verdt å få med seg når man besøker Pisa. Ikke minst på grunn av arkitekturen. En av Pisas travleste gater, med mange designerbutikker, barer og sjarmerende kaféer, overbygde arkader, og kanskje finner du noen bortgjemte skatter i en av sidegatene. Kanskje den dyreste gaten i Pisa å shoppe i, men det er lov å se. Pisas beste konditori ligger også i gaten, Salza. Huset der Galileo Galilei ble født ligger heller ikke langt unna, og er merket med en plakett.

Følger du Borgo Stretto ned til elven Arno, ligger det palasser på begge sider av elven. Noen av de som er verdt å legge merke til er Palazzo Roncioni og Palazzo Toscanelli. På andre siden av elven ligger Palazzo Blu, det blå palasset, som huser en rekke kunstutstillinger. Like bortenfor ligger en av Pisas vakreste og mest fotograferte severdigheter, den lille kirken Santa Maria della Spina, bygd på 1200-tallet.

Også verdt å få med seg er Museo Nazionale di San Matteo, et av de mest verdsatte museene i Pisa, med mange imponerende skulpturer som tidligere har vært i katedralen og baptisteriet, samt malerier fra 1100- og 1200-tallet, for å nevne noe. Om du skal besøke kun ett museum i Pisa, sørg for at det blir Nasjonalmuseet, som ligger ved bredden av Arno.

Museo Nazionale di Palazzo Reale, Det kongelige palasset, er også verdt turen innom. Det ligger også ved bredden av Arno.

Hittil har du sett veldig mye gammel arkitektur og kunst i Pisa. Om du ønsker å få med deg noe moderne, er veggmaleriet Tuttomondo av Keith Haring et must. Bare et par hundre meter fra jernbanestasjonen, finner du det som er Italias eneste bevarte veggmaleri av Haring. Faktisk er det også et av veldig få malerier av Haring, som er utstilt permanent for publikum i hele verden. Haring brukte én uke på å male veggen ved Sant’Antonio-kirken i 1989. Det er lengre tid enn han brukte på hans andre malerier.

Når du har gått gjennom hele gamlebyen av Pisa, er det kanskje på tide med en pause. Hva med en iskrem? Gelateria de’ Coltelli ligger like ved broen Ponte di Mezzo. Det er ikke uten grunn at jeg foreslår denne iskrembaren. De tilbyr hjemmelaget organisk iskrem av fersk frukt og helmelk, som har vunnet en rekke internasjonale priser. Altså ingen kunstige farger eller smaker, ingen konserveringsmidler eller emulgatorer. Ingrediensene de bruker er også glutenfri, og kan spises av de med cøliaki. Også veganske varianter. Altså ingen grunn til å styre unna. Problemet er å velge hvilken sort iskrem man ønsker.

Torre Guelfa i solnedgangen. Fra toppen av tårnet har du utsikt over hele Pisa.

Erik Drilen (besøkte Pisa 26. oktober)

Jul før jul på Austrått

Helgen 23. og 24. november avholdes det årlige julemarkedet i Austråttborgen på Ørlandet. Her har du muligheten til å kjøpe julegaver produsert i nærområdet, alt fra strikkede votter og gensere, prima saueskinn, annet håndverk og brukskunst, til flatbrød, lefser og annet bakverk, sild, grønnsaker, og ikke minst spekepølse av utegris og skotsk høylandsfe. Du kan også kjøpe med deg tomtebrygg eller saft og gløgg laget av aroniabær.

Arrangementet passer for hele familien, da det også er mange aktiviteter for barna. Åpen kafé med julegodsaker, pyntede juletrær, konserter og historier om jul før i tiden og overtro. Det blir også mulighet til å kjøre med hest og vogn utenfor borgen.

Austråttborgen er åpen begge dager fra kl 1100 til 1600.

Jeg har tidligere skrevet om Austrått her:

Førjulshelg på Austrått

Fantastiske Fosen

Erik Drilen (besøkte Austrått 23. november 2019)

I Leonardo da Vincis fotspor

Kopi av Mona Lisa på «Leonardo Una Mostra Impossibile» i Villa il Ferrale, Vinci.

Leonardo da Vinci er et navn som alle kjenner, ikke minst på grunn av et maleri som henger i Louvre-museet i Paris, nemlig Mona Lisa. Det er i år 500 år siden Leonardo da Vinci døde i Amboise i Frankrike.

Mange vet at Leonardo studerte og praktiserte sin kunst i sine yngre dager i Firenze i Toscana, Italia. Byen har også flere steder som er relatert til noen av verkene hans. Men av de stedene som viser fram noen av hans kunstverk må i særdeleshet Uffizigalleriet nevnes, et av verdens største og viktigste kunstgallerier, som siden 2018 har et eget rom dedikert Leonardo da Vinci, der blant annet hans maleri «De hellige tre kongers tilbedelse» er utstilt. I Uffizi finnes for øvrig også kunst av Michelangelo og Raffaello, så galleriet er absolutt et must for besøkende i Firenze.

Et sted som absolutt også er verdt et besøk i Firenze er Leonardo da Vinci-museet, som viser hvilket teknisk geni han var, og ikke bare kunstner. Museet ligger nær et av byens største kjennemerker, Santa Maria del Fiore-katedralen, med den kjente Brunelleschi-kuppelen, som var like imponerende på Leonardos tid.

Et tapt kunstverk, det enorme veggmaleriet Anghiarislaget som befant seg i Palazzo Vecchio, ble ødelagt og overmalt bare 60 år etter at det ble laget. I år, i forbindelse med 500-årsjubileet, har palasset laget en egen visningstur som fokuserer på det tapte veggmaleriet av Leonardo da Vinci.

Firenze kan jeg kanskje komme tilbake til ved en senere anledning. Dette innlegget handler om Leonardo da Vincis Toscana og områdene rundt hans barndomshjem, der han hentet mye av sin inspirasjon.

Vinci

Leonardo da Vincis fødested.

Den lille byen Vinci, bare 30 km fra sentrum av Firenze, er naturlig nok veldig sentral når det kommer til Leonardo da Vincis liv. Naturlig nok er den mer sentral for oss turister i dag enn den var på siste halvdel av 1400-tallet, da Leonardo bodde her kun i sine tolv første leveår. Men det var her han ble født, og det var herfra han hentet mye av sin inspirasjon til bakgrunnen i sine malerier. Mange vil nok tenke at det velkjente portrettet av Mona Lisa ikke har natur som bakgrunn, da det sjelden er bakgrunnen som fanger interessen, men se en gang til.

Leonardo ble født i Anchiano, på høyden rett ovenfor Vinci, og ble gitt navnet Leonardo di ser Piero da Vinci, som betyr Leonardo, sønn av (Mes)ser Piero, fra Vinci. Casa Natale di Leonardo, eller huset der Leonardo ble født, står fortsatt og er i dag museum.

Som ung gikk han i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio, men Leonardo var like mye arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann.

Leonardo da Vinci oppfant forgjengeren til hangglideren for mer enn 500 år siden.

Av ting han oppfant på papiret var pansrede stridsvogner, kanoner, kjempestor armbrøst og maskingevær lenge før disse stridsvåpnene ble tatt i bruk. Hjulbåter og propeller. Maskindeler som er uunnværlig selv den dag i dag. Leonardo var også veldig opptatt av fugler, studerte hvordan de fløy, og hvordan dette kunne overføres til mennesker. I sine notater tegnet han også helikopter, flyvemaskiner og glidefly, veldig likt dagens hangglidere. Han tegnet også fallskjerm. De fleste av hans oppfinnelser ble ikke realisert i hans samtid, men at han var flere hundre år forut for sin tid er det ingen tvil om.

I Leonardo da Vinci-museet i Firenze, samt i Museo Leonardiano i Vinci, er mange av hans oppfinnelser realisert og utstilt. Med tanke på at kunstneren fant opp alt dette for mer enn femhundre år siden er rett og slett imponerende, og et bevis på hvilket geni han var.

Noe annet som ble totalt forandret under Leonardo da Vincis levetid var legevirket. Leonardo deltok på en rekke obduksjoner og tegnet ned i minste detalj menneskets anatomi. Fra hans notater lærte man ting om kroppen som fra før var ukjent. Leonardos notatbøker og tegninger er i dag spredt over hele verden, i museer eller i privat eie, deriblant det britiske kongehuset, men om man besøker Biblioteca Leonardiana, et bibliotek i Vinci helt og holdent dedikert Leonardo da Vinci, kan man se kopier av hans mange notatbøker, tegninger og kart. Mer enn 16.500 tekster av og om Leonardo da Vinci er samlet her.

Marmorfonten i Chiesa di Santa Croce, der Leonardo ble døpt.

Rett ved siden av biblioteket og museet ligger også kirken der Leonardo da Vinci ble døpt, Chiesa di Santa Croce, Det hellige kors’ kirke. Kirken ble bygget på 1200-tallet. I baptisteriet kan du beundre den flotte marmorfonten der Leonardo ble døpt.

Om du savner Leonardos malerier, så kan du også få med deg disse ved å besøke byen Vinci. Ikke originalene, som notatbøkene og tegningene hans er de spredt over hele verden, men kopier av maleriene hans har du full anledning til å se på utstillingen «Leonardo Una Mostra Impossibile» i Villa il Ferrale på veien mellom Leonardos fødested og sentrum av Vinci. Den inneholder reproduksjoner av 21 av Leonardo da Vincis malerier.

Om du går forbi Piazza della Libertà, vil du med stor sannsynlighet legge merke til en stor bronsestatue av en hest midt på plassen. Den er laget av Nina Akamu, men er basert på én av Leonardos mange hestetegninger, og en kjempestatue som Leonardo jobbet med i tiden han bodde i Milano. Leonardos prosjekt ble aldri fullført, da franske soldater inntok Milano og ødela statuen. En amerikaner, Charles Dent, ønsket å fullføre Leonardos prosjekt og startet en innsamling. Da han døde i 1994, bestemte organisasjonen, som satt på pengene, å gi Nina Akamu oppgaven å realisere verket. I 2001 ble hesten, Il Cavallo, donert byen Vinci.

Selv suvenirene og gatekunsten i Vinci er selvsagt inspirert av Leonardo.

Padule di Fucecchio

De toskanske åsene rundt Vinci, med vingårder og olivenlunder, står fremdeles i dag som de gjorde for femhundre år siden. Lite er nytt. Det er derfor ikke vanskelig å se hva som inspirerte Leonardo.

Ett område som fascinerte Leonardo, og som ble gjenskapt i mange av hans tegninger og malerier, er naturreservatet Padule di Fucecchio. Våtmarkene, som er de største i innlandet av Italia, strekker seg gjennom provinsene Pistoia og Firenze, fra Valdinievole til Montalbano nær Prato, ligger bare en 15 minutters kjøretur fra Vinci.

Selv om våtmarkene har skrumpet mye siden Leonardos tid, har de fortsatt stor interesse for naturinteresserte, i særdeleshet fuglekikkere og naturfotografer. Rundt 200 fuglearter holder til her. Området er blant annet det viktigste hekkeområdet i hele Italia for hele sju hegrearter.

Også floraen i naturreservatet er viktig. Planter som i dag normalt vokser i andre klimasoner vokser fremdeles her. Innsamling av myrurter som «sarello» og «sala» foregår fremdeles, og brukes til å dekorere stoler og flasker.

På Leonardo da Vincis tid ble det anlagt et nettverk av kanaler og havner i sumpene, spesielt under familiene Medici og Lorraine (Lothringen), blant annet for å gjøre det lettere å fiske i innsjøene i sumpene. Blant Leonardo da Vincis mange tegninger finnes også kart over kanalsystemet fra Montecatini Terme til Valdinievole.

Utgangspunktet for et besøk i naturreservatet er velkomstsenteret i landsbyen Castelmartini, der de har utstilling med gjenstander, bilder og filmer over floraen og faunaen i naturparken. Herfra kan du også kjøre, sykle eller gå til brua ved Porto delle Morette, som er et godt utgangspunkt for vandring langs stiene i reservatet. Velkomstsenteret arrangerer også guidede turer.

Villa Medici i Poggio a Caiano

I det samme området ligger også en annen severdighet, som er verdt å få med seg, selv om den egentlig ikke er særlig Da Vinci-relevant, nemlig Villa Medici som ligger i den lille byen Poggio a Caiano, rett sør for Prato, mellom Vinci og Firenze.

Det er hele tolv Medici-villaer, men den i Poggio a Caiano er så absolutt en av de mest kjente. Opprinnelig var det en gård og festning på stedet, kjøpt av Lorenzo de’ Medici og ny villa og festningsmurer ble bygd på slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet.

Til tross for at villaen kun ble brukt som sommerbolig for Medici-familien, har den hatt en lang historie som inkluderer mange kjente kunstnere og ikke minst herskapeligheter. Hertug Alessandro de’ Medici av Firenze giftet seg med hertuginne Margaret av Østerrike her, og flere bryllup i Medici-familien ble avholdt her. Flere av hertugene av Toscana døde også i villaen.

Kunstnerene som har dekorert villaen er verdt å nevne. Selv Leonardo da Vinci og Michelangelo hadde Medici-familien som oppdragsgivere, men ingen kunstverk av disse er å finne i villaen i Poggio a Caiano i dag. Derimot er heller ikke kunstverkene til Filippino Lippi, Andrea del Sarto, Alessandro Allori og Franciabigio og en rekke andre italienske kunstnere, noe å kimse av.

Hagen er også verdt å bruke noe tid på. Fram til 1600-tallet var hagen nokså enkel, uten fontener og skulpturer. Deler av hagen ble restaurert på 1700-tallet, men det var mest for å tilrettelegge for jakt. Fontenen og skulpturene i den italienske hagen kom først utover 1800-tallet, da hele hagen ble restaurert.

Da Medici-dynastiet tok slutt, ble Villa Medici overtatt av Habsburg-Lothringen. Senere ble den favorittboligen til Elisa Baciocchi Bonaparte, søster av Napoleon og storhertuginne av Toscana. I perioden da Firenze var Italias hovedstad, bygde kong Vittorio Emanuele II nye staller, redekorerte flere rom og innredet hallen i første etasje til biljardrom. Både villaen og hagen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Restauranter og overnatting

Tenuta di Capezzana er både hotell, restaurant, vingård og olivenoljeprodusent. De driver altså med det som i Italia er kjent under begrepet agriturismo, på norsk jordbruksturisme eller bondegårdsferie. Vin har blitt laget her i rundt tretusen år, og dokumenter i florentinske arkiver viser at vin og olivenolje har blitt produsert kommersielt i Capezzana i mer enn 1200 år. Den første adelsgården ble bygget i 1475 av Monna Nera Bonaccorsi, med ni bygninger. Gjennom århundrene skiftet gården eiere flere ganger, fra Cantucci-familien, som var i slekt med Medici, markien Bourbon del Monte, til Rotschild-familien, før den nåværende familien Contini Bonacossi overtok i 1920. Her har du muligheten til å få visning både i olivenoljefabrikken og i vinkjelleren, samt vinsmaking. Produktene selges i restauranten. I tillegg har du muligheten til å melde deg på kokkekurs her. Eiendommen har i dag både solterasse og utendørs svømmebasseng. De tilbyr også transfer fra og til flyplassen i Firenze, som ligger 22 km unna. Tenuta di Capezzana ligger 25 km fra Firenze, 13 km fra Prato og 9 km fra Vinci.

Tenuta San Vito driver også med agriturismo, og ligger i landlige omgivelser i området Colli Fiorentini i Chianti-regionen, kun ti minutters kjøretur fra Montelupo Fiorentino, 18 km fra Firenze. Navnet Chianti burde få vinkjennere til å tilkjennegi seg, da Chianti også er navnet på Italias mest kjente rødvin. Området er et av de beste jordbruksområdene i hele Italia. Familiedrevet vingård, som også produserer olivenolje. San Vito er kjent for sine organiske produkter. Eiendommen har restaurant og utendørs svømmebasseng.

Convinci betyr å overbevise, men også «med Vinci». Det er derfor ingen overraskelse at restauranten med dette navnet ligger midt i sentrum av Leonardo da Vincis hjemby Vinci. Her serveres lokale retter. Restauranten er for øvrig også vinbar, der du har mulighet til å smake noen av de beste vinene Toscana har å by på. Et naturlig sted å innta lunsj eller middag etter en dag med Leonardo da Vinci.

Villa Saulina ligger idyllisk i landlige omgivelser ved Lastra a Signa. Til tross for at vinrankene og oliventrærne også dominerer i dette området, så produserer ikke Villa Saulina vin eller olivenolje selv, og kan dermed ikke kalle seg en agriturismo-gård. Men de kan organisere turer og visninger til nærliggende gårder på forespørsel. Herregård med hovedbygning fra 1800-tallet, som bl.a. inneholder resepsjon, gjesterom, bar, restaurant og pizzeria. De har også seks eksklusive suiter fra 20 til 40 kvm, som i tillegg til mange fasiliteter også inneholder hydromassasjebadekar. To av suitene har også egen privat sauna. Flere hotellrom og leiligheter i de nærliggende toskanske husene. Eiendommen har to utendørs svømmebasseng. Jernbanestasjonen i Lastra a Signa ligger fem kilometer fra eiendommen, og derfra kan du ta toget inn til Firenze, som ligger bare 15 km unna.

Erik Drilen (studietur ifm Buy Tuscany workshop i Firenze, Italia, 23-25. oktober 2019)

Hele verden på menyen