Færøyene stenger for vedlikehold

© Visit Faroe Islands – https://visitfaroeislands.com

Den siste helgen i april stenger Færøyene for vanlige turister, men er åpent for alle som ønsker å hjelpe til med dugnaden. Det skal settes opp skilt, etableres stier og utsiktspunkt for å ta imot en stadig økende mengde turister. Godt over hundretusen turister besøker de grønne øyene hvert år. Bare de siste par årene har turiststrømmen økt med over ti prosent.

Tiltaket har kommet i gang for å ta vare på den vakre og uberørte naturen, og ruste den opp til den stadig økende strømmen av besøkende turister, men også for lokalbefolkningen, de 50.000 færingene og de 80.000 sauene. Ved å opprette stier og utsiktspunkt bidrar de til å bevare naturen og fuglereservatene. Samtidig vil det bli lettere for turistene å finne fram.

Selv om Færøyene ikke tar imot vanlige turister den helgen, så er du velkommen til å hjelpe til. Om du deltar som frivillig i dugnaden, må du kjøpe flybillett til Færøyene selv, men til gjengjeld vil du bli tilbudt både gratis overnatting og mat fra torsdag 25. april til søndag. Lørdagskvelden vil det bli et festmåltid for alle som har hjulpet til. Selvsagt kan du også forlenge oppholdet, men da blir det for egen regning. Hvis du er interessert kan du ta kontakt med Visit Faroe Islands på deres hjemmesider.

Erik Drilen

Marsimartnan og Gregoriemarknaden

Fakkeltoget under Marsimartnan på Levanger.

Nordmenn og svensker har vært rivaler så lenge man kan huske, det være seg i idrett så vel som andre konkurranser. I Norge sier man gjerne at «vi behøver ikke vinne, bare vi slår svenskene». Svenskevitser har eksistert i hvert fall siden jeg selv var barn, og de samme vitsene har man hørt svenskene fortelle om oss nordmenn. Allikevel, til tross for at Carl Gustaf Armfeldt og karolinerhæren forsøkte å invadere Norge gjennom å ta Trondheim i 1718 (det kan du lese mer om her), så har forholdet mellom nordmenn og svensker stort sett vært godt. Nordmenn kaller jo også svenskene «Söta bror», så rivaliseringen sitter nok ikke så veldig dypt.

Relasjonene mellom trøndere og jemtlendinger er kanskje tradisjonelt bedre enn noe annet sted over grensen mellom Norge og Sverige. Ikke bare er språket tett beslektet, men også kulturelt har vi alltid stått hverandre nært. Noen historikere mener til og med at trønderne kom fra Jämtland så tidlig som 4-500-tallet etter vår tidsregning, og handel mellom Trøndelag og Jämtland har foregått i minst tusen år. Jämtland og Härjedalen var også norsk fram til år 1645. Da Sverige stemte ja til EU og Norge stemte nei i 1994, var det en del mennesker i Jämtland som begynte å rope høyt at de ønsket å bli norsk igjen.

Folket i Jämtland og Härjedalen har også vært trofaste fans av Norges fotballstolthet Rosenborg de siste tiårene. Da deres eget lag, Östersund FK, presterte å kvalifisere seg til Europa League, var ikke trønderne snauere enn at de også heiet på Östersund. I europeisk sammenheng er dette unikt. Det er ikke vanlig at nordmenn heier på svenske lag eller vice versa. Noen engelskmenn jeg pratet med mente også at det var helt unikt, for til sammenligning hvor mange engelskmenn ville heie på et lag fra Skottland, eller motsatt? Ikke mange. Det er ikke uten grunn at trøndere ofte kaller Jämtland for Øst-Trøndelag.

Marsimartnan

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Levangers ordfører Robert Svarva deltar også i fakkeltoget.

Man vet ikke sikkert hvor navnet Marsimartnan kommer fra. Mest sannsynlig kommer det fra Mattismesse, siden markedet i Levanger alltid har vært knyttet til Mattisdag, som er 24. februar. Mattismartnan har da sannsynligvis blitt Marsimartnan, og har ingenting å gjøre med måneden mars, selv om den blir avholdt på denne tiden. Historisk sett er markedet i Levanger et av landets største, og i 1682 ble det i et kongelig privilegium fastsatt at «Levanger Marked skal forblive som af Arilds tid, formedelst indkommende Jämters medhavende Vare at Jernfang og andet tienlig for Nordlands Brug».

Handel mellom Trøndelag og Jämtland har som sagt foregått i minst tusen år, og er til og med flere ganger omtalt i Snorres kongesagaer. Hver vinter i månedsskiftet mellom februar og mars har markedet i Levanger samlet fiskere fra Fosen og Trøndelagskysten, samt bønder og håndverkere fra Innherred, og handelsmenn fra Jämtland med kobber, messing, sekkestrie, manufaktur og håndverksvarer for å bytte. Med seg tilbake hadde jemtlendingene fisk, flesk og korn, som de solgte videre. Og hester. Flere hundre hester ble solgt til jemtlendingene hvert år.

Det som man bør få med seg i Levanger er fakkeltoget som går på fredagskvelden. Byen mørklegges og tusenvis av mennesker samler seg på torget. Rundt 8000 mennesker pleier å delta i fakkeltoget som går gjennom byen, og underveis er det mange humoristiske kulturinnslag fra lokalbefolkningen. Kvelden avsluttes med fyrverkeri.

Etter fakkeltoget i Levanger avsluttes kvelden med fyrverkeri.
Kolbullar er en jämtlandsk tradisjon som må prøves.

Gregoriemarknaden

Også kjent som Frösömarknaden, selv om markedet ble flyttet fra Frösön til sentrum av Östersund allerede i 1798. Gjennom århundrene har dette markedet vært Jämtlands viktigste, og ble først omtalt i skriftlige kilder fra år 1170, men har nok holdt på i minst et par hundre år før det. Markedet ble innskrevet i den eldste Frostatingsloven i Trøndelag. Etter kristningen av Sverige fikk markedet navnet Gregoriemarknaden, eller Gregorimarsnen på jamska, da det ble holdt den 12. mars, dagen som Jamtamot, Jämtlands allting, ble avholdt. Samme dag som Gregoriusdagen, etter den katolske helgenen Gregorius.

Årsaken til at markedene i Levanger og Östersund ble avholdt på vinteren var fordi det var lettere å reise med hest og slede på snø. Rundt år 1750 kom 200 hestesleder med mer enn 1500 svensker til Marsimartnan.

Da toget fra Östersund til Trondheim kom i 1882, hadde markedet i Levanger utspilt sin rolle, men overlevde en stund som hestemarked. Med togforbindelsen til Trondheim, og også til Stockholm, ble heller ikke interessen for Gregoriemarknaden den samme. Man forsøkte å få i gang markedet igjen i 1950, men først i 1986, i Östersunds 200-årsjubileum, ble det fart i sakene, og markedet har blitt avholdt hvert år siden. I 1989 kom også Marsimartnan tilbake, og har siden blitt en årlig tradisjon.

I Östersund får man med lokal kultur og folkemusikk i Badhusparken, og et eget EU-finansiert prosjekt med hest og slede, som er spesielt populært blant barna.

På begge markedene legges det opp til tilvirking av lokal mat og mattradisjoner. Kolbullar og tunnbröd er jämtlandske tradisjonsretter som må forsøkes.

Marsimartnan i Levanger avholdes i år 27. februar til 2. mars, og Gregoriemarknaden fra 7. til 9. mars, altså uken etterpå og ikke to uker som tidligere.

I år avholdes også VM i Skiskyting samtidig som Gregoriemarknaden i Östersund.

Jeg har også tidligere skrevet om Rørosmartnan her, som i år arrangeres 19.-23. februar.

Erik Drilen (Oppdatert med bilder fra Marsimartnan 1. mars og fra Gregoriemarknaden 8. mars)

Store slott og opp-ned-hus i Pomorskie i Polen

Opp-ned-huset i Szymbark.

Pomorskie er et fylke, eller et såkalt voivodskap, beliggende ved Østersjøen helt nord i Polen. På norsk er det også kalt det pommerske voivodskap, men som oftest bruke det polske navnet Pomorskie på regionen, da det historiske Pommern var tysk og omfattet deler av Tyskland, Polen og helt øst til Litauen. Hovedstaden for dette fylket er Gdansk. Selv om de fleste som reiser hit helst besøker de tre sammenvokste byene Gdansk, Sopot og Gdynia, så er det mye å se og oppleve også i resten av fylket, og det meste kan nås på dagsturer fra Gdansk.

Malbork.

Når man beveger seg utenfor bygrensene til Gdansk, så er den mest berømte severdigheten i fylket utvilsomt slottet Malbork, verdens største slott bygget i murstein og et av verdens største gotiske arkitekturkompleks. Det ble bygget av tyske romersk-katolske riddere av den teutoniske orden på slutten av 1200-tallet. Det tyske navnet på borgen var Ordensburg Marienburg.

I 1457 ble slottet solgt til den polske kongen Kasimir IV Jagelloneren, som hadde beleiret det, og var polsk kongeresidens fram til 1772, med unntak av årene 1626-1635 da området var svensk under kong Gustaf Adolf I. Prøyssiske tropper overtok i 1772. Den røde armé fra Russland ødela 60% av slottet i invasjonen i 1945. Etter krigen overtok Polen igjen, og restaureringsarbeidet har fortsatt helt fram til i dag, en betydelig del av det finansiert av norske EØS-midler. Slottet er i dag museum, som besøkes av mer enn en halv million turister hvert år. Du kan se utstillinger med gamle våpen, rav, skulpturer, samt arkitektoniske og historiske samlinger. På kveldene er det friluftsoppvisninger og lysshow i borggården. Malbork står på UNESCOs verdensarvliste.

  

Fra Gdansk til Malbork kommer du deg med tog. Turen tar ca én time. Alternativt går det an å melde seg på en guidet tur.

I Wdzydze Kiszewskie, en drøy times kjøretur sørvest for Gdansk, ligger den kasjubisk etnografiske parken, et friluftsmuseum for den kasjubiske befolkningen i Pomorskie. Dette folket snakker det vestslaviske språket kasjubisk, som er ganske forskjellig fra polsk, og er morsmålet til rundt 100.000 kasjubere i regionen. De er også kjent for å ta vare på sine tradisjonelle skikker og kultur. Museet er Polens eldste folkemuseum, etablert i 1906. Rundt 50 bygninger med kasjubisk arkitektur har fått sin plass her, alt fra herregård til fattigslige hytter, en skole, smie, vindmøller, kirke, gårdsbygninger og verksted fra 1600-tallet frem til det forrige århundret. I noen av husene er autentiske og rekonstruerte møbler utstilt, i tillegg til samlinger av husholdnings- og jordbruksgjenstander, samt folkedrakter med tradisjonelle broderier, keramikk og glassmalerier.

 

Ølspa i Stary Browar Kościerzyna.

Kościerzyna er en liten by med snaut 25.000 mennesker i Kasjubia, med en historie som går helt tilbake til 1200-tallet, og har hatt bystatus siden 1346. Byen er kjent for sitt jernbanemuseum, og ikke minst, for sitt mer enn 150 år gamle bryggeri, Stary Browar Kościerzyna. Foruten at de brygger øl, har de også egen bar, eget ølmuseum, restaurant og hotell. På velværeavdelingen i hotellet er det mulig å bade i øl. Det er enkelt å reise til Kościerzyna. Det går tog direkte fra flyplassen i Gdansk til byen. Fra jernbanestasjonen tar det rundt et kvarter å gå til bryggeriet.

Hotel Szymbark.

I den lille landsbyen Szymbark, bare en halvtime vest for Gdansk, kan du oppleve noe du ikke ser hver dag. Ikke bare har Sentrum for Undervisning og Promotering av Regionen, Centrum Edukacji i Promocji Regionu eller CEPR for enkelhets skyld, en bunker som er hjemmet til et museum for TOW Gryf Pomorski, en hemmelig antinazistisk militærorganisasjon, med et rekonstruert torturrom for polske fanger. De har også Polens eneste tobakkmuseum, verdens største piano, og i henhold til Guinness verdensrekordbok, verdens lengste planke. Og om ikke det er nok, et hus som står opp ned. Å bevege seg rundt i opp-ned-huset er en bisarr opplevelse, og du kan rett og slett bli svimmel av å gå rundt i huset. Et trestjerners hotell, Hotel Szymbark, med eget bryggeri, har de også, men det står riktig vei.

 

Du må heller ikke glemme utsiktstårnet på Wieżyca, som med sine 329 m.o.h. er det høyeste punktet i det sentrale og nordlige Polen, og med utsikt over nasjonalparken Det kasjubiske Sveits.

Hotellanbefaling i Gdansk: Femstjernershotellet Hilton Gdansk ligger perfekt ved elven Motława, i gåavstand til det meste i gamlebyen, samt til Museet for andre verdenskrig og Det europeiske solidaritetssenteret. Bare hundre meter fra turistbåter som tar deg gjennom Gdansk verft (tidligere Leninverftet) og til Westerplatte. Hotellet har store rom til en overkommelig pris for nordmenn. Hotellet har også bar og restaurant, Mercato, i første etasje, et mindre spa, samt High 5 terrassebar med uteservering på øverste etasje med god utsikt over elven og deler av gamlebyen.

Restaurantanbefalinger i Gdansk:

Brovarnia Gdańsk ligger i Hotel Gdańsk, firestjerners, en historisk bygning, som i seg selv er en attraksjon. Restauranten er kjent for sitt mikrobryggeri, som brygger øl med tradisjoner helt tilbake til 1500-tallet, men serverer også god mat fra det tradisjonelle polske kjøkken, og her kan du få alt fra and til svineknoker med surkål. En av kun to gode restauranter i Gdansk som kan ta imot store grupper. Det er mulig med omvisning i mikrobryggeriet med ølsmaking.

Targ Rybny – Fishmarket regnes som den beste fiskerestauranten i Gdansk. Om noen i følget ikke ønsker fisk anbefales også svineribba i grillsaus. Restauranten ligger ved elvebredden i gamlebyen.

Piwna 47 – Food & Wine ligger like ved Mariakirken i gamlebyen. Her serveres enkle internasjonale retter, elegant og raffinert i uformelle omgivelser. Det er like naturlig å spise lunsj som middag her etter flere timers vandring gjennom gamlebyen, gjerne med et glass vin til. Desserten anbefales spesielt.

Gdański Bowke er en førsteklasses restaurant ved elvebredden i gamlebyen. Menyen er på hele fire sider og du kan få alt fra moderne til tradisjonell polsk mat. Selv mat etter kasjubiske oppskrifter er det mulig å få her. Restauranten tilbyr også sitt eget øl. Når man først er her, hvorfor ikke også prøve Goldwasser, vodka med gull i, som regnes som en nasjonaldrikk i Polen. Eller Machandel, en drikk som serveres med en sviske og en tannpirker. Husk bare å knekke tannpirkeren når du er ferdig, ellers må du betale for neste runde.

Jeg har tidligere skrevet om Gdansk og Sopot her og her.

Erik Drilen (besøkte Gdansk og regionen Pomorskie i regi av Pomorskie Tourist Board 20-25. oktober 2018)

Byer i Flandern

«Byer i Belgia» er et kjent norsk begrep. Hvor kommer det fra og hva betyr det? Første gang det ble nevnt var i Alexander Kiellands bok «Gift» fra 1883, der lektor Aalbom spør lille Marius om det er flere byer i Belgia. Lille Marius var god i latin, men geografi var ikke hans sterkeste side. Uttrykket «er det flere byer i Belgia» er fortsatt i bruk, men nå betyr det nærmest «er det flere spørsmål» eller mer av hva som helst.

Den som studerer kart vil derimot raskt se at det er mange byer i Belgia, og med mindre man har reist gjennom landet med tog, også mange man sannsynligvis ikke har hørt om før. Byer som Charleroi, Halle, Leuven, Turnhout, Hasselt, Namur og Mons er alle større enn de fleste byene i Norge.

Sjokoladebutikker er det mange av i Belgia.

Nylig fikk jeg muligheten til å se nærmere på noen av de mer kjente byene i Belgia, i den flamsktalende regionen Flandern, eller Vlaanderen som den heter på flamsk. De andre to regionene i landet er den fransktalende Vallonia og den tospråklige hovedstaden Brussel. I den østligste delen av Vallonia, på grensen mot Tyskland, finnes det for øvrig også et lite tyskspråklig område.

Nordmenn som flyr til Belgia flyr som regel til Brussel, som allerede nevnt ikke er en del av Flandern. Allikevel er sentrale Brussel et godt utgangspunkt for å komme seg rundt i Belgia, som er mindre enn Trøndelag fylke i areal. Du kan komme deg nesten hvor som helst i landet på under to timer med tog.

 

Brussel

Fra Grand Place i Brussel.

Har man aldri vært i Brussel før, er Belgias hovedstad så absolutt verdt et besøk. EU-parlamentet ligger i Brussel, og det gjør også NATOs hovedkvarter. De historiske severdighetene i sentrum av den mer enn tusen år gamle byen behøver heller ikke ta så lang tid å få med seg, da avstandene ikke er så store, og det meste ligger i gåavstand fra sentralstasjonen.

Brussels hjerte er Grand Place, eller Grote Markt på flamsk, av mange kalt verdens vakreste plass. Det er umulig å ikke la seg fascinere av de vakkert dekorerte bygningene rundt denne plassen, som ikke er så stor som navnet skulle tilsi. Markedet ble først omtalt på slutten av 1100-tallet, mens Rådhuset ble bygd mellom 1402 og 1455. Et imponerende arkitektonisk byggverk. På toppen av tårnet står byens skytshelgen, St Michael. Grand Place har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1998.

Oslo har Sinnataggen, Brussel har Manneken Pis. Bronsestatuen av den tissende lille gutten på hjørnet av gatene Eikstraat og Stoofstraat, ikke langt fra Grand Place, samler hver dag tusener av mennesker, til tross for størrelsen, den er kun 61 cm høy, og egentlig ikke verdt å bruke mye tid på. I hvert fall er den ikke vanskelig å finne. Det er bare å følge strømmen med turister. Manneken Pis kles ofte i forskjellige kostymer for å markere verdens begivenheter. Dagens statue er fra år 1619, mens originalen skal være så gammel som fra 1388.

Av andre severdigheter i Brussel kan nevnes det kongelige palasset og Koekelbergbasilikaen, som er verdens femte største kirke. Museer kan byen by på en rekke av. Det kongelige museet stiller ut kunstverk fra hele verden, og ble faktisk grunnlagt av Napoleon. Er du interessert i tegneserier finnes det også et museum for dette. Belgia er hjemlandet til svært mange av verdens mest kjente tegneseriefigurer, som Tintin, Asterix, Lucky Luke, Smurfene, Sølvpilen, Thorgal, Allan Falk, Sprint og Viggo.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om Brussel, men det er ikke det dette innlegget skal handle om, så jeg får komme tilbake til Brussel ved en senere anledning. Jeg kan i alle fall anbefale lunsj på restauranten Chez Léon i restaurantgaten Rue des Bouchers. Restauranten er Brussels eldste, ble etablert av Léon Vanlancker i 1893, og er i dag fortsatt i familiens eie. Her er det plass til familien, vennegjengen eller firmaet. På menyen finnes 120 retter, og de kan også tilby sitt eget øl.

 

Brugge

Ikke mer enn en drøy time tar det med tog fra Brussel Centraal til Brugge. Guiden vår er rask med å påpeke at byens navn er av norsk avstamning, av det norrøne bryggja, eller brygge som vi sier i dag. Byens grunnlegger var den flamske greven Balduin I, som var av vikingætt, på midten av 800-tallet. Byen var lenge et viktig handelssentrum, og det er derfor ikke usannsynlig at byen fikk navn etter bryggerekken sin.

 

Det historiske sentrum av Brugge står på UNESCOs verdensarvliste og er en av Belgias største turistattraksjoner. Under verdenskrigene slapp byen heldig unna større skader, og fremstår fremdeles stort sett slik den gjorde i middelalderen. Gamlebyen er omgitt av kanaler, og byen er kjent som Nord-Europas Venezia. Du kan gjøre unna deler av sightseeingen i kanalbåt, om du foretrekker det.

En av Brugges mest kjente landemerker er Belforttårnet, et 83 meter høyt tårn fra 1200-tallet på markedsplassen. Du kan gå til topps i tårnet, og få byens beste panoramautsikt. Men vær oppmerksom på at det er 366 trappetrinn opp, og om du forsøker å føre en samtale med noen der oppe, vil du hvert kvarter bli overdøvet av klokkespillet fra 47 klokker.

Alle middelalderbyer med respekt for seg selv har en middelalderkirke. I Brugge heter den Onze Lieve Vrouwekerk, eller Vår Frues kirke. Den har en enestående kunstsamling, og er mest kjent for sin statue, Madonna met Kind, «Madonna med barn», den eneste statuen laget av Michelangelo som forlot Italia i kunstnerens levetid.

Et museum som er verdt å besøke er Sint-Janshospitaal, eller St Johns gamle sykehus, som ligger rett ved Vår Frues kirke, der nonner og munker sørget for omsorg og pleie for syke, fattige, pilgrimer og reisende helt tilbake til midten av 1100-tallet. Dette er Brugges eldste bygning, og her inne kan man se dokumenter og kirurgiske instrumenter som forteller sykehusets historie, men også kunst, som bl.a. seks av Hans Memlings malerier. Verdt å få med seg er også det gamle apoteket fra 1634, i det samme bygget. Innredningen her stammer fra 1600- og 1700-tallet. Apoteket var i drift helt fram til 1971.

Noe annet Brugge er kjent for er sine Godshuis, som er vel verdt et besøk. Det er 46 av de i Brugge. I dag er det stort sett eldre som bor i disse, men da de ble bygd på 1400-tallet, så ble de bygd for enslige mødre og fattige. Og det var de rike i byen som finansierte de. Og for at disse menneskene skulle være sikret en plass i himmelen, ble det bygget et lite kapell i hvert Godshuis, hvor de kunne be. En nobel tanke vil nok mange tenke, men de rike hadde nok en tanke bak, vil jeg tro. Beboerne måtte nemlig også be for de rike som hadde bygget boligene. Disse boligene ble bygget rundt en hage, og de fleste hadde ingen vinduer mot hovedgaten. Man måtte nemlig betale skatt for hvert vindu ut mot gaten. I dag er det fritt fram å besøke et Godshuis og beundre de vakre hagene, men respekter at det er mennesker som bor der, og at de ønsker å bevare roen.

Samlingen av de hvite beginerhusene, Begijnhof eller Béguinage, med klosterhagen er også verdt et besøk. Beginerne var en katolsk orden grunnlagt på 1200-tallet. I dag er det ikke lenger beginere som bor her, men nonner fra benediktinerordenen. Et av de tidligere beginerhusene fra 1600-tallet huser i dag Begijnhofmuseet. Husene står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Rett utenfor Begijnhof ligger Minnewater, eller Kjærlighetssjøen, som før i tiden var en del av Brugges travle havneområde. Det var før kystlinjen og havneinnløpet til Brugge ble mudret opp, og Antwerpen tok over som havneby. Brugge har dog en havn med trafikk fortsatt, men den ligger nå i forstaden Zeebrugge noen kilometer unna, med bl.a. fergetrafikk til England og Kanaløyene.

Grunnen til at den lille innsjøen har fått navnet Kjærlighetssjøen er en tragisk kjærlighetshistorie, som garantert noen vil finne søt eller klissete, så jeg skal ikke gjengi den her, men i hvert fall sies det at kjærlighetspar som går over broen vil finne evig kjærlighet. Om du ikke tror på det, så kan du i hvert fall nyte synet av svanene og endene som svømmer der.

Om du ønsker å få et innblikk i Brugges historie er det verdt å ta turen innom det interaktive museet Historium, som ligger rett ved markedsplassen. Her kan du bl.a. se og oppleve historien gjennom kunstmaleren Jan van Eycks elev Jacob, og hans jakt på kjærligheten gjennom film og effekter. Etter et besøk gjennom Historium er det kanskje greit å sitte ned i Duvelorium Beer Café, baren i museet, med et glass Duvel og nyte utsikten over byens markedsplass.

Øl er noe Belgia så absolutt er kjent for. Ikke bare står det belgisk-brasilianske Anheuser-Busch InBev for 30% markedsandel globalt og er med det verdens største bryggeriselskap. Det finnes til og med en rekke sorter øl med sitt opphav i Belgia. Man går ikke inn i en bar i Belgia og ber om øl. Det er som å gå inn på en restaurant og be om en tallerken mat, uten å spesifisere hva man ønsker. Man finner fort ut at øl i Belgia er mer enn Stella Artois og Duvel. Blant øltyper med opprinnelse i Belgia kan nevnes

  • Blonde, en overgjæret ale, og som navnet tilsier, et lyst øl. Fyldig blonde passer til feit lam og okse, mens mindre fyldig blonde kan gjerne serveres til lyst kjøtt og fisk.
  • Saison, overgjæret ale, som fikk navnet fordi det ble brygget på vinteren for å drikkes på sommeren. Et leskende øl, som passer til lyst kjøtt og fisk, både kokt og stekt, samt gjerne med fløte, smør, sopp eller risotto til.
  • Wit, et lyst overgjæret hveteøl, som skiller seg fra tysk weissbier ved at det er smakstilsatt med koriander og sitrus. Passer til mange typer mat, spesielt til lyst kjøtt, fisk og blåskjell, men også til ost der det er naturlig å servere tørre eller halvtørre hvitviner til.
  • Oude bruin og rødt flamsk, tradisjonelt belgisk øl, men er ikke særlig vanlig i Belgia. Brygges også i andre land, og kan sammenlignes med engelsk old brown ale. Syrlig øl som passer både til fet og salt mat.
  • Lambic, et spontangjæret surøl, som ikke er tilsatt gjær, men som modnes og syrnes på fat. Lite kullsyre. Passer til smaksrikt kjøtt og fisk med smør eller fløtesaus.
  • Gouze, en blanding av ungt og lagret lambic og som får mer kullsyre ved videre gjæring på flaske. Prøv denne til ribbe.

  • Kriek, en lambic tilsatt sure kirsebær før videre modning. Dette ølet er veldig fruktig, og passer kanskje for de som liker søte drikker og kirsebær framfor tradisjonelle ølsorter.
  • Framboise, samme som kriek, men tilsatt bringebær i stedet for kirsebær.
  • Tripel, en sterk og overgjæret ale, laget av bygg og tilsatt sukker for å gi ølet en høyere alkoholstyrke uten å bruke bare malt som er vanlig ved øl. Dette gjør også ølet lettdrikkelig, så vær forsiktig med å drikke for mye, da det gjerne har en alkoholstyrke opp mot 10%. Prøv gjerne tripel til stekt and med appelsinsaus.

  • Trappistøl, en unik type øl, som oftest mørkt, overgjæret, med høy vørterstyrke og fyldighet, som kun kan lages på trappistklostere og er overvåket av trappistmunker. Dette ølet brygges og selges kun for å finansiere klosterets drift og veldedig arbeid. Kun 12 trappistklostere i verden brygger dette ølet, hvorav halvparten ligger i Belgia: Orval, Chimay, Westvleteren, Rochefort, Westmalle og Achel. De andre ligger i Nederland (2 stykker), Østerrike, Italia, England og USA. Trappistøl er gjerne veldig sterkt, ikke uvanlig opp mot 12% alkoholstyrke. Prøv gjerne til pepperbiff.

  • Kwak er også et overgjæret sterkøl, typisk belgisk pale ale, med fint krydret aroma, men som har en alkoholprosent på rundt 8%, noe som er betydelig sterkere enn vanlig belgisk pale ale. Selv om noen kanskje bestiller denne med en Donald Duck-lignende stemme, så har dette ølet ingenting med ender å gjøre. Derimot er det oppkalt etter bryggeren Pauwel Kwak. Det spesielle med Kwak er at når du bestiller det, får du det servert i et helt spesielt glass som ikke ligner på noe annet. Det kalles også kwakglass, og har sin helt logiske forklaring til hvorfor det har denne formen. Før i tiden pleide postvognen, eller diligencen, å stoppe foran Pauwel Kwaks vertshus for at passasjerene skulle få leske seg. Kusken på postvognen fikk ikke lov til forlate vognen og hestene, så derfor fikk Kwak laget spesialglass som kusken kunne sette i et innhukk ved kuskesetet. Disse glassene kan ikke stå av seg selv, så når du bestiller dette ølet nå, kommer det med et trestativ, siden fåtallet av dagens gjester har med egen postvogn. Dette er et øl som skal nytes.

Når du er i Brugge, avgi gjerne bryggeriet Bourgognes des Flandres for omvisning, prøvesmaking av deres øl og kanskje du også får forsøke å blande din egen variant. Har du billett til den interaktive delen av bryggeriomvisningen får du også anledning til å prøve hvor flink du er til å skjenke øl, samt lage etikett til din egen flaske øl.

Visste du forresten at hele gamlebyen i Brugge er lagt i rør med øl? Siden det er umulig for store lastebiler å frakte øl gjennom gamlebyens trange gater, kom noen på den finurlige idéen å legge ned rør fra bryggeriet De Halve Maan, som bl.a. brygger det kjente ølet Brugse Zot (Brugges narr), og rundt til barene i hele gamlebyen, totalt tre kilometer med rør. Gjennom disse rørene strømmer det mer enn 5000 liter øl i timen, noe som også ville tilsvare rundt 500 tankbiler i året. Hvis du var med på å finansiere rørledningene ville du selvsagt få noe igjen for det. De som sponset mer enn 7500 euro er sikret en flaske Brugse Zot hver dag resten av livet. Noen av sponsorene la fram ønske om egen tappekran fra rørene, men det ble, dessverre for de, ikke innvilget.

Hotellanbefalinger i Brugge:

Flanders Hotel er et firestjerners boutique hotell ca 650 meter fra markedsplassen. Hotellet ble designet av en av Brugges kjente arkitekter på 1800-tallet, men inneholder også et tidligere gotisk rom, som var del av et dominikansk kloster fra 1304. Mange restauranter i området. Hotellet har spa- og velværesenter og en trivelig bar. Tilhører hotellkjeden Historic Hotels of Europe.

Grand Hotel Casselbergh er et firestjerners hotell som ligger kun 150 meter fra hovedmarkedsplassen i Brugge. En perfekt blanding av historisk 1700-tall og moderne luksus. Hotellet har spa- og velværesenter, samt møterom, i kjelleren som er fra 1200- til 1600-tallet. Tilhører hotellkjeden The Swan Hotel Collection.

Restaurantanbefalinger i Brugge:

Rock Fort. Moderne cuisine med enkel standard. Om restauranten Rock Fort sier Michelinguiden: Det hyggelige paret Hermes Vanliefde og Peter Laloo har kombinert sine poetiske talenter for å lage en meny som er både deilig og definitivt rock’n’roll. Hver tallerken overstrømmes med energi og entusiasme.

Plaza Café ligger på bakkenivå i hotellet Crowne Plaza Brugge, med utsikt over parken og den historiske plassen Burg, og bare 250 m fra den store markedsplassen. God lunsjrestaurant som serverer typiske belgiske retter. De serverer også frokost og middag her.

 

Gent

Gent er ikke blant de mest kjente byene i Belgia, ikke for oss nordmenn i hvert fall. Allikevel regnes den som en av de flotteste og mest pittoreske byene i landet. På 1200-tallet var Gent Europas nest største by etter Paris, og spesielt kjent for sin tekstilindustri. Som Brugge slapp byen lett unna verdenskrigene med få ødeleggelser. Derfor er store deler av middelalderbyen intakt. Byen er også kjent for sitt universitet, og mange av byens kvart million innbyggere er studenter.

Som Brugge har Gent mange kanaler, og en fin måte å se byen på er med kanalbåt, spesielt etter at solen har gått ned. Byen er rik på historie, men er samtidig en moderne by med mange restauranter, barer og designbutikker.

Av de mest kjente severdighetene i byen er Gravensteenslottet, den eneste middelalderborgen i Flandern. Et slott opprinnelig fra 1180, og var bosted for forskjellige grever av Flandern fram til midten av 1300-tallet. Slottet ble fullstendig renovert på slutten av 1800-tallet etter å ha forfalt en stund. Her finnes en utstilling bl.a. med ridderrustninger og våpen fra middelalderen, samt torturinstrumenter. Fra toppen av tårnet har du god utsikt over hele byen.

De tre tårnene i Gent.

Gent er kjent for sine tre middelaldertårn, St Bavokatedralen, St Nicholas’ kirke og det 91 m høye klokketårnet i Gent. Sistnevnte står til og med på UNESCOs verdensarvliste. Det ble bygget på 1300-tallet, og de 54 klokkene i tårnet skulle regulere dagliglivet i byen, holde rede på tiden, varsle når markedet åpnet og advare mot angrep. Den drageformede værhanen, som ble plassert på toppen i 1377, er den symbolske vokteren av Gent. Du kan besøke tårnet eller få guidet omvisning. Det går en vindeltrapp på innsiden av tårnet opp de seks etasjene.

Den kanskje største severdigheten i Gent er St Bavokatedralen, eller Sint Baafskathedraal som den heter på flamsk. Om du er interessert i belgisk kunst bør katedralen få en større prioritet enn byens kunstgallerier eller kunstmuseer, da katedralen inneholder kunst fra noen av de største i belgisk historie. Det mest kjente maleriet i St Bavokatedralen er Guds lam, Het Lam Gods, av brødrene Hubert og Jan van Eyck fra 1432. Bildet er del av et stort verk som består av 12 paneler, hvorav 11 befinner seg i kirken. Det 12. er fortsatt borte etter et tyveri i 1934, og en kopi har i dag tatt dets plass. Man må heller ikke glemme katedralens fantastiske gotiske arkitektur, der krypten kan dateres helt tilbake til år 942.

Liker man derimot moderne kunst er det verdt å ta turen innom S.M.A.K. – museet for moderne kunst. De har kunst av bl.a. Andy Warhol og en rekke andre kjente samtidskunstnere. Også et designmuseum finnes i Gent, med mer enn 20.000 objekter, fra møbler til sykler og leker. I Huis van Alijn, museum over ting som aldri slo an, vil du finne oppfinnelser som aldri ble noen suksess, og som i dag kan virke surrealistiske.

Ønsker du å få med deg noe av byens street art, har Gent sin egen graffitigate, Graffitistraatje, der det er fritt frem for alle å utfolde sine kunstneriske evner. Så slipper man tilgrising av vegger andre steder i byen.

Hotellanbefalinger i Gent:

Hotel Harmony er et hyggelig familiedrevet firestjerners hotell langs kanalen i den eldste bydelen av Gent. Det er kort vei å gå til alle severdigheter i byen. Flere romtyper, fra små rom til juniorsuite. Og de snakker om å utvide hotellet til nabobygget, med belgiske tegneserier som tema.

 

Ghent River Hotel ligger på den andre siden av kanalen. Også dette er et firestjerners hotell, bygget i det som tidligere var fabrikkbygninger helt tilbake til år 1518, og kombinerer industriell historie med moderne fasiliteter. Noen av rommene har original innredning med bjelker i taket, eller høyt tak. Hotellet er medlem av kjeden Historic Hotels Belgium.

Restaurantanbefalinger i Gent:

Pakhuis er en stor restaurant i et av byens gamle lagerbygninger, eller pakkhus, som er omgjort til et neo-retro brasseri og østersbar. Gastronomi i spektakulære omgivelser, livlig atmosfære og en innbydende terrasse. Restauranten tilbyr eget øl. Husk, la det være plass til desserten.

Groot Vleeshuis, den gamle slakterhallen fra 1400-tallet, er en utmerket lunsjrestaurant, som serverer lokale retter i det historiske sentrum av Gent. Her henger det fortsatt lufttørkede skinker under taket. Gents minste pub ligger også her, ‘t Galgenhuisje. Om du du tror det blir trangt, ingen fare, det er oppvarmet utendørsservering også.

 

Antwerpen

Skulpturen av Brabo som kaster en kjempes hånd ut i elven Schelde foran rådhuset.

Med mer enn en halv million mennesker er Antwerpen Belgias nest største by, delstaten Flanderns hovedstad, og Europas nest største havn etter Rotterdam i Nederland. En av de viktigste næringene i Antwerpen er diamanthandel. Du kommer deg meg tog fra Brussel lufthavn til Antwerpen sentralstasjon på en drøy halvtime.

Om du er interessert i byens historie er Museum aan de Stroom, eller bare MAS, et greit sted å begynne. Et signalbygg ved elvebredden av byen, eller ekstremarkitektur om man vil. Museet huser kulturhistoriske og lokalhistoriske utstillinger, i tillegg til at det er kunst- og sjøfartsmuseum. Fra de øverste etasjene vil du også ha god utsikt over byen.

Byen ble grunnlagt rundt år 800, og var fra gammelt av en festningsby. Den eneste av hele 22 festninger som ble funnet verdig å restaurere på midten av 1800-tallet var Het Steen, som ligger ved elven i sentrum av gamlebyen, bare noen hundre meter fra Museum aan de Stroom. Den var fengsel i over femhundre år. Nå er festningen under renovering på nytt, for å bli klargjort som velkomstsenter for cruiseturistene som ankommer Antwerpen. De andre festningene rundt byen var forfalne, og siden byen ikke lenger hadde bruk for festninger, ble de aller fleste revet.

Antwerpens sentrum er bygget rundt Grote Markt, den store markedsplassen, der også byens rådhus, Stadthuis, fra midten av 1500-tallet, ligger. Et bygg i renessansestil, men det som skiller det fra rådhus og renessansebygg andre steder er at den høye grunnmuren har en arkade, der det fra gammelt av lå butikker. Foran rådhuset står fontenen med skulpturen av Brabo som kaster en kjempes hånd ut i elven Schelde, en av teoriene hvor navnet Antwerpen stammer fra (hand werpen, flamsk for å kaste en hånd).

Peter Paul Rubens er en av Belgias største malere. Han kom fra Antwerpen, og om du vil se noen av hans verker er det spesielt tre steder man bør besøke. Det ene er Rubenshuis, som Rubens kjøpte i 1609 og i dag er museum, en av Antwerpens største severdigheter. Det andre er Onze-Lieve-Vrouwekathedraal, Vår Frues kirke, som inneholder tre av Rubens malerier i tillegg til en rekke andre verdifulle kunstverk. Denne kirken står på UNESCOs verdensarvliste. Den tredje, Sint-Carolos-Borromeuskerk, fra tidlig 1600-tall, er den kirken der Rubens har bidratt mest, spesielt på fasaden og spiret. 39 av takstykkene inne i kirken, også av Rubens, ble dessverre ødelagt i en brann i 1718. Andre verker av Rubens kan du også finne i Museum Rockoxhuis, Maagdenhuismuseum og St Pauluskirken. Sistnevnte har også en fantastisk skulpturpark utenfor som illustrerer Jesus’ siste dager.

Plantijn-Moretus Museum står på UNESCOs verdensarvliste pga sin unike samling av bøker, trykksaker, illustrasjoner og malerier. Museet ble bygd til ære for de to kjente trykkerne Christoffel Plantijn og Jan Moretus, som gjorde Antwerpen til et av Europas viktigste sentre for bokproduksjon, tresnitt og graveringer på midten av 1500-tallet. Plantijn bidro også til å utbedre trykkteknikken, som på den tiden hadde eksistert i snaut hundre år. Blant annet utviklet han graveringsmetoder som gjorde det mulig å overføre illustrasjoner til trykk.

Vleeshuis, det gamle slakterhuset i Antwerpen, har, som i Gent, fått en ny misjon. I Antwerpen er det i dag et museum for historiske musikkinstrumenter.

Øl er kultur i Belgia, med mer enn 150 bryggerier og over 700 ølsorter å velge mellom. Dette gjenspeiles også i Antwerpen. Byen er full av kneiper, folket er inkluderende og trivelige, og bli ikke overrasket om noen av byens helter stikker innom.

Sjokolade er noe annet Belgia i høyeste grad er kjent for. Bare i Brugge finnes det mer enn 50 sjokoladebutikker, og til og med et sjokolademuseum. Også Gent har en rekke sjokolademakere og sjokoladebutikker. Antwerpen er ikke dårligere. Quetzal de Chocolatbar har et eget sjokoladeverksted der grupper har anledning til å lage sin egen sjokolade.

Elsker du sjokolade, og du allikevel er i byen, hvorfor ikke ta turen innom The Chocolate Line, en av bare tre sjokoladebutikker i verden som er listet i Michelinguiden. Det ligger også i Paleis op de Meir, et 1700-talls palass som har vært residens for Napoleon, kong Vilhelm I av Nederland og kong Leopold II. En sjokoladebutikk verdig kongelige, med andre ord.

Hotellanbefalinger i Antwerpen:

Hotel Les Nuits er et firestjerners boutiquehotell i en gammel bankbygning. De fine design- og motebutikkene ligger nærmest rett utenfor inngangen til hotellet, mens det er fem minutter å gå til shoppinggaten De Meir og ti minutter til Grote Markt. Hotellresepsjonen, samt bar og frokostrom ligger i fjerde etasje, mens de 22 gjesterommene ligger fra andre til fjerde etasje. Upåklagelig service.

Theater Hotel er et firestjerners hotell i det historiske sentrum av byen, rett ved byens teater, og fem minutter å gå fra Rubenshuis. 300 meter fra shoppingområdet De Meir. Hotellet har à la carte-restaurant som serverer internasjonale retter. Ellers er det mange restauranter og kaféer i nærområdet.

Restaurantanbefalinger i Antwerpen:

Brasserie Appelmans er en populær restaurant og absintbar, som er verdt et besøk. Ligger midt i shopping- og restaurantstrøket like ved Vår Frue kirke. Klassisk belgisk kvalitetskjøkken som gir valuta for pengene. Bistrorestaurant som serverer steik, supper, sandwich, salater osv. God mat og øl. Utmerket for lunsj og middag. Når du allikevel er her, hvor ikke prøve en absint?

 

RAS ligger ved elvebredden med god utsikt over elven. Fine dining både til lunsj og middag. Michelinguiden sier om denne restauranten: Ferske ingredienser, godt tilberedt: rett og slett et godt måltid.

Til slutt, på vei tilbake til flyplassen i Brussel, ta gjerne en god titt på Antwerpen Centraal, byens hovedjernbanestasjon. Både fasaden fra utsiden og den store ankomsthallen er verdt et stopp og bruke noen minutter på å ta i øyesyn.

Erik Drilen (besøkte Flandern med Visit Flanders 4-7. desember 2018)

Malmö – den glemte storbyen

Fra Lilla Torg i Malmö.

Malmö, Sveriges tredje største by, er kanskje ikke den første byen folk tenker på når de skal dra på storbyferie, heller ikke i Sverige. Litt glemt i skyggen av Stockholm og Göteborg, og også sin danske nabo i vest, København.

Om du synes København er dyrt, så er det ikke noe dårlig alternativ å ta den korte turen over Øresundsbroen til Malmö, der prisnivået er 20-30% lavere. Danskene gjør det, og faktisk er det ikke så mye lengre fra København Lufthavn til Malmö enn det er til sentrum av København. Kun en halv time tar det med bil eller tog.

Fra Slottsträdgården i Malmö.

Byen er mer enn den kjente Turning Torso, den fordreide skyskraperen som man kan se helt fra den danske siden av Øresund. Fylt med historiske severdigheter, prisbelønnede restauranter og opplevelser er Malmö slettes ikke et dårlig storbyvalg. Flere etniske restauranter og spesialbutikker enn i noen annen by i Norden finner man også i Malmö.

Gamla Staden

Første gangen Malmö ble nevnt i skriftlige kilder var rundt år 1170, som Malmöghae, som kommer av malm som betyr sand/grus og av högar, som er flertall for høyde, da den opprinnelige byen lå på et kupert sandområde, der bydelen Triangeln ligger i dag, eller i området der Operahuset og St Johannes kyrka ligger. På denne tiden var Skåne dansk, og Malmö ble ikke svensk før ved Roskildefreden i 1658.

Rådhuset i Malmö.

Det som vi i dag kjenner som Gamla Staden ligger like nord for Triangeln, omgitt av kanaler på nesten alle kanter.

Det stedet som sjarmerer flest når de kommer til Malmö er Lilla Torg. Å komme dit er nesten som å komme til en annen tid, hadde det ikke vært for alle utendørsrestaurantene. På 1500-tallet ble plassen omtalt som en «stor ödejord» sørvest for Stortorget. Det var tydeligvis ikke særlig attraktivt å bygge der pga den lavtliggende grunnen. Først etter at grunnen ble fylt opp, begynte man rundt 1590 å bygge her, som en utvidelse av Stortorget.

Det ble etter hvert her de fine fruene med sine tjenestepiker handlet inn husholdningsvarene. Kjøttdiskene stod på plassens vestre side, mens bakerne lokket med nybakte brød på sørsiden. Fiskehandlerne holdt til på den østre siden av torget, mens resten av dagligvarene kunne man kjøpe på nordsiden. Utover 1700-tallet ble det bygget ordentlige hus her, og markedet ble etter hvert flyttet inn i en salgshall.

På 1960-tallet ble salgshallen revet, og et kulturprosjekt ble satt i gang for å gi Lilla Torg sitt opprinnelige utseende igjen. Hedmanska gården er det eldste bygget på plassen, fra 1590-tallet. Inne i gården ligger det i dag et form og designsenter med galleri og utstillinger, verdt et besøk. Andre bygg på torget er fra 1700-tallet.

Stortorget ligger, som nevnt, rett ved Lilla Torg. Torget ble bygget på 1500-tallet, og det er her Malmö Rådhus også står. Rådhuset ble påbegynt allerede i år 1544, men dagens hollandske renessansefasade er fra 1860-tallet. Av andre markante bygninger på Stortorget er länsresidenset, som egentlig er to sammenbygde hus fra 1500-tallet, som er bosted og representasjonslokaler for landshøvdingen i Skåne. Landshøvdingen blir utnevnt av den svenske regjeringen og er regjeringens øverste representant for et län i Sverige.

Länsresidenset.

 

Ett av hjørnetårnene på Hotell Kramer.

På torget finnes også Jörgen Kocks hus, et teglsteinhus og kanskje det mest imponerende av Malmös eldre byggverk. Hotell Kramer er et hotell bygd på siste halvdel av 1800-tallet i nyrenessanse. Hotellet driftes i dag av Scandic Hotels. På Stortorget finnes nok et bygg i nyrenessanse, og det er Apoteket Lejonet, bygd i 1896. Midt på den store plassen står en stor statue av kong Karl X Gustav til hest.

Fortsetter man videre langs Kyrkogatan til venstre for rådhuset kommer man snart til Sankt Petri kyrka, som er Malmös eldste bevarte bygning, trolig innviet i 1319. Selve kirkebygget er i gotisk stil, mens alteret, prekestolen og dåpsfontenen er fra renessansen. I sakristiet oppbevares bl.a. boksamlingen Dringenbergske liberiet fra 1500-tallet. Her oppbevares også fragmenter av rikt broderte prestekåper. Kirkens opprinnelige orgel fra 1400-tallet befinner seg nå i Malmö museum, mens dagens orgel er fra 1951.

Gustav Adolfs torg er byens nest største torg, og ligger helt sør i Gamla Staden. Gustav IV Adolf besluttet i 1804 at bymurene i Malmö skulle rives, og kanaler graves. Dette åpnet opp for to nye torg, Drottningtorget i det nordøstre hjørnet av gamlebyen, og altså Gustav Adolfs torg i sør på den nye øya som utgjør Gamla Staden. Av de mest kjente bygningene rundt Gustav, som malmøittene kaller torget, er gamle Malmö Teater, hvor kun den nyklassisistiske fasaden fremdeles er beholdt. Bakenfor fasaden ligger et kjøpesenter som huser bl.a. H&M og McDonald’s. På torget finnes trær, mange benker, flere skulpturer og dekorative fontener. På den asfalterte delen av torget er det markedsplass, som også brukes i forbindelse med festivaler.

Gamla kyrkogården, eller Gamla begravningsplatsen som den også kalles, da det aldri har vært noen kirke her, ligger rett vestenfor Gustav Adolfs torg. Fra gammelt av var det vanlig å begrave døde i kirken, men det skapte dårlig luft i kirken, og det ble snart fullt. Derfor trengte man en gravplass. Området bortenfor Gustav Adolfs torg var ubebygd, og dermed ble dette området innviet som gravplass i 1822. Dette er en vakker park med gravmonumenter, hvor mange kjente av byens innbyggere er gravlagt.

Kirkegården strekker seg til Kungsparken. Slottsträdgården, eller slottshagen, ligger bortenfor Kungsparken, kun adskilt av kanalen, og forbundet med broer. Slottshagen er en av byens mest populære utfluktsmål, både for malmøboere og besøkende. Her er tolvtusen kvadratmeter med park, økologisk grønnsakshage, urtegård, rosehage og frukthage, og en stor vindmølle, Slottsmöllan. Midt i slottshagen ligger også Malmöhus Slott, med høye teglsteinsmurer og en vollgrav fylt med vann rundt.

Malmöhus Slott.

Malmöhus Slott

Slottet er Nordens eldste bevarte renessanseslott. Det første slottet som ble bygd på dette stedet var i 1434 av Erik av Pommern. Snaut hundre år senere beordret kong Fredrik I av Danmark og Norge at et nytt slott skulle bygges. Den siste danske kongen som bodde på slottet var Fredrik III i 1652. Etter at Malmö ble svensk bodde det slottskommandanter og skånske guvernører her, før det i 1828 ble fengsel, fram til 1909. I 1937 ble det museum, og slottet ble renovert til å se ut som det gjorde på 1500- og 1600-tallet. I dag huser slottet flere av Malmös museer, som Malmös bymuseum, historie- og kunstmuseum, naturmuseum og akvarium. I tillegg holder kunstgalleriet til her.

 

Ønsker du å finne på en aktivitet under oppholdet ditt, så besøk restauranten Boulebar på Drottningtorget. Der kan du kombinere kveldens middag med en runde boule eller petanque, et fransk kulespill beslektet med boccia.

Eller om du reiser sammen med en større gruppe, og ønsker en skikkelig utfordring, er kanskje Utmaningarnas Hus å anbefale. Der har dere muligheten til teambuilding i form av en moderne «Fangene på fortet», med mange rom der dere skal forsøke å løse forskjellige oppgaver i fellesskap. For det vinnende laget venter det premier.

Clarion Hotel & Congress Malmö Live dominerer i bybildet.

Hotellanbefaling: Firestjernershotellet Clarion Hotel & Congress Malmö Live ligger bare fem minutter til fots fra Lilla Torg og Stortorget i Gamla Staden, og sentralt til det meste i byen. Store flotte rom, de fleste med utsikt mot sjøen eller byen. I tillegg har hotellet konserthall (Malmö Live), kongresshall og møterom, restaurant og skybar. Fra skybaren i 26. etasje har du utsikt over hele byen. Siden man ikke kan besøke den nesten 190 m høye Turning Torso, med mindre man kjenner noen som bor der, da den er en 45 etasjers høy boligblokk, er Skybar på Clarion Hotel et godt alternativ.

Erik Drilen (besøkte Malmö i forbindelse med Nordic MICE Summit 1.-3. november 2018)

Førjulshelg på Austrått

I år, som i fjor, åpner Austråttborgen dørene for juleomvisning like oppunder advent. Om du ønsker å lære om juletradisjoner fra de siste femhundre årene og fram til i dag, er Austrått på Ørlandet stedet denne helgen.

På omvisningen får du blant annet besøke Riddersalen, der juletreet er pyntet etter historiske tradisjoner, og du får innføring i mat- og festtradisjoner fra Ove Bjelkes dager (1611-1674) og hele tiden borgen har vært bebodd. I tillegg har du muligheten til å se malerier av Ove Bjelke og hans brødre i Riddersalen, samt den originale kaminen som kostet like mye som et hus i byen. Omvisningen passer for både voksne og barn.

Austrått er en av landets eldste herregårder og et mektig kulturminne fra middelalderen. Den strategiske plasseringen av borgen ved innløpet av Trondheimsfjorden, jordbruksland og like ved havet med sine fiskeressurser, gjorde Austrått til et maktsentrum. Her har både vikinghøvdinger og medlemmer av Norges høyeste adel bodd.

Den mest berømte innehaveren av gården, Inger Ottesdotter Rømer, eller Fru Inger til Østeraad, ble udødeliggjort gjennom Henrik Ibsens drama fra 1857. Hun var gift med ridder og rikshovmester Niels Henrikssøn, og var en av de mest markante personene i Norge under reformasjonstiden.

Riddersalen.

Eldste del av borgen, derimot, er enda eldre. Eldste bevarte del er tårnet og østre del av hovedhuset, som er fra rundt år 1150-1200, og var opprinnelig en kirke. På 1500-tallet ble østre del gjort om til kapell i første etasje, og seremonisal (Riddersalen) i andre etasje. I vestre del av hovedhuset bodde familien.

Kapellet og krypten er de rommene på borgen som har mest originalt interiør. Altertavlen, prekestolen, benkevangene og maleriene er fra 1600-tallet. Sju statuer er fra middelalderen, som Austråttmadonnaen fra rundt år 1220. I krypten står også Ove Bjelkes kiste.

I løpet av forjulshelgen har du også mulighet til å bli kjent med lokale kunstnere og produsenter av lokale spesialiteter, både mat og drikke. Også kaféen er åpen med lokale godsaker.

Austråttborgen er for øvrig åpen hver dag på sommeren, og resten av året etter avtale.

Jeg har også tidligere skrevet om Austrått her.

Erik Drilen (besøkte Austrått 24. november 2018)

Stockholm – Hvordan spare penger på sightseeing

Detalj fra Vasaskipet, Sveriges største fiasko som ble Stockholms største suksess.

Om du er av de som ønsker å se så mye som mulig av en destinasjon på dine reiser, så kan det være mye å spare ved god planlegging.

Da jeg besøkte Stockholm for noen uker siden, ville jeg prøve å sjekke hvor mye jeg kunne spare, og hvor mye jeg kunne rekke over på en dag med Stockholm Pass.

Passet kjøpte jeg online, og det var kampanje den aktuelle tiden med 10% høstrabatt. Normalt koster et endagspass SEK 645,-, men med ti prosent rabatt fikk jeg det for SEK 580,50, eller norske kroner 540,-.

Djurgården med fornøyelsesparken Gröna Lund.

For det første er Hop On Hop Off-bussen inkludert i passet, noe som alene normalt koster SEK 320,-. Med denne bussen kan du komme deg raskt rundt i byen til de forskjellige attraksjonene. Men merk at om du må vente en halv time på bussen, så kan du gå raskere mellom flere av severdighetene. Om du spanderer på deg SEK 125,- i tillegg får du også et Travelcard, som du kan reise med bl.a. T-banen rundt omkring i Stockholm i 24 timer. Det kan være noe å vurdere om du ønsker å få med deg SkyView på Globen, hvor Hop On Hop Off-bussen ikke kjører. Men om SkyView er det eneste stedet utenfor ruten til Hop On Hop Off du planlegger å besøke, er det mer lønnsomt å løse vanlig billett, som koster SEK 44,- hver vei fra sentrum.

Fotografiska.

Jeg valgte å begynne med Fotografiska, fotomuseet, siden det var den eneste av de severdighetene jeg hadde planlagt å se i løpet av dagen som åpnet kl 09.00 på morgenen. Det ligger på Stadsgårdshamnen, mellom der Birka Cruises og Viking Line legger til. Det går fint å gå fra Gamla Stan til museet, spesielt med tanke på at Hop On Hop Off-bussene ikke begynner å kjøre før kl 10.00. I hovedsak har jeg valgt flere av de ti mest populære stedene å besøke i Stockholm, og Fotografiska er på denne listen.

Fotografiska er møtestedet for fotografer, og de som liker fotokunst. Her kan du se bilder av noen av verdens største fotografer, som bl.a. LaChapelle og Leibovitz. En halv million mennesker besøker museet hvert år, og i tillegg til 25 årlige utstillinger, arrangeres det også konserter. Selv bar og restaurant har de. Selvsagt kan du også ta et fotokurs her.

SkiView på Globen.

SkyView ligger et stykke utenfor Gamla Stan, og som nevnt utenfor ruten til Hop On Hop Off-bussene. Du kan godt gå dit, men det kommer an på hvor mye tid du ønsker å bruke på dagens program. Det klart raskeste er å ta T-banen.

SkyView tar deg med på en reise på utsiden av Globen, eller Ericsson Globen Arena som den offisielt heter, og opp til toppen av bygningen der du har utsikt til alle kanter av Stockholm. Dette er verdens største sfæriske bygning, og den brukes til idretts- og musikkarrangementer, alt fra ishockey til Eurovision Song Contest (som ble avholdt der i 2000 og 2016). Bruce Springsteen og Metallica har spilt der. Selv Pave Johannes Paul II holdt messe her i 1989, som den første paven noensinne i Sverige. Med SkyView blir du fraktet i gondol opp til toppen, 85 meter over bakken, eller 113 m.o.h.

Gamla Stan.

Gamla Stan er Stockholms best besøkte bydel, og man kan gjerne bruke en hel dag der. Det er Stockholms historiske bydel, og det var her byen ble grunnlagt på 1200-tallet. Om du ønsker å få med deg historien om Stockholm, kan det være verdt å ta en tur innom Medeltidsmuseet (gratis inngang til muséet, men for noen utstillinger må du betale for inngang). Dagens bygninger er stort sett fra tiden etter den store bybrannen i 1625. Gamla Stan er også der hvor Kungliga Slottet og Sveriges Riksdag holder hus.

Stockholm Pass inkluderer inngang til svært mange museer og severdigheter i Gamla Stan, men det er begrenset hva man kan rekke over på én dag, så jeg valgte Kungliga Slottet. Jeg kom dit tilfeldig like før kl 12.15 på en mandag, og fikk med meg vaktskiftet utenfor slottet. Om du ønsker å få med deg vaktskiftet, som i seg selv er en turistattraksjon i Stockholm, bør du sjekke på forhånd hvilke dager og tidspunkt det foregår, da det ikke skjer hver dag.

Det kongelige slottet er den svenske monarkens offisielle residens, selv om kongefamiliens private residens er Drottningholm Slott, som du kan nå med Hop On Hop Off-båt, også inkludert i Stockholm Pass. Det kongelige slottet regnes som ett av verdens største slott med sine 609 rom. Av slottets høydepunkter kan nevnes kong Karl XI’s galleri, kong Oskar II’s skrivestue og dronning Kristinas sølvtrone fra 1600-tallet.

På slottet kan du også besøke Livrustkammaren (våpenkammeret) og Skattkammaren, som bl.a. stiller ut riksregaliene, samt H.M. Konungens Hovstall, der kongens hester og paradevogner, som brukes i forbindelse med statsbesøk, kongelige bryllup og andre seremonier, befinner seg.

Nordiska Museet.

På øya Djurgården ligger museene i Stockholm på rekke og rad, og det første du kommer til er Nordiska Museet. Selve bygget, som er fra 1873, er i seg selv også en severdighet, med en takhøyde på 24 m og 126 m lang, og bygget i renessansestil. Midt i hallen står en stor statue av kong Gustav Vasa. Gjennom utstillingene i museet kan du lære om hverdagsliv og tradisjoner i Norden fra 1500-tallet og fram til i dag, gjennom møbler og innredning, moter og smykker, samt glass og porselen. Det er også en egen utstilling om Nordens eldste urbefolkning, samene.

 

Er det noen som kan gjøre tidenes største fiasko om til tidenes suksess bedre enn svenskene? I 1628 skulle orlogsskipet Vasa sjøsettes i Stockholm. Det skulle være ett av verdens vakreste skip på denne tiden, utsmykket med rundt sjuhundre utskårne skulpturer. Sveriges stolthet. Sjøsettingen gikk ikke så bra. Så snart skipet var på vannet krenget det over og sank. Der ble skipet liggende til det ble hevet i 1961.

I 1990 åpnet Vasamuseet med Vasaskipet som hovedattraksjonen. Mer enn 95% av originaldelene av skipet er bevart, og er i dag det eneste bevarte skipet fra 1600-tallet. Det som ble en fiasko i 1628 er blitt kanskje Sveriges største suksess i dag, med mer enn 1,3 millioner besøkende hvert år. Et must for den førstegangsbesøkende i Stockholm.

 

Fortsetter man langs vannkanten på Djurgården kommer man snart til et museum av en helt annen art, nemlig Spritmuseet, som tar deg med på en reise gjennom Sveriges alkoholkultur. Du kan også lære deg hvordan brennevin blir laget. Et av Nordens mest særegne kunstsamlinger i duft og smak, ja, selv prøvesmaking er mulig. Et av verdens fremste museumsrestauranter finner du også der, med egen brygge og utsikt over Stockholms havneinnløp.

Like ved vil du finne Vikingaliv, et interaktivt museum som gir deg en innføring i vikingenes levesett og kultur. Høydepunktet for mange er nok Ragnfrids saga, en elleve minutters reise i Ragnfrid og hennes mann Haralds liv på midten av 900-tallet. Restauranten Glöd er også verdt et besøk. Her kan du i tillegg til vikinginspirert mat også få servert mjød.

På Djurgården kan du godt bruke en hel dag. I tillegg til de nevnte museene, ligger også Skansen her, med friluftsmuseum, dyrepark og akvarium. Unger i alle aldre vil nok også finne glede i fornøyelsesparken Gröna Lund. På Djurgården finner du også Rosendals slott og slottshage, og mange velger også å legge turen innom ABBA-museet. Det finnes også en rekke andre museer på øya, selv Snus och tändsticksmuseum av alle utenkelige museer.

Normalpris for voksne på stedene jeg besøkte, men som er «gratis» med Stockholm Pass:

  • Hop On Hop Off buss og båt, SEK 450,-
  • Fotografiska, SEK 130,-
  • SkyView på Globen, SEK 150,-
  • Kungliga Slottet, SEK 160,-
  • Nordiska Museet, SEK 120,-
  • Vasamuseet, SEK 130,-
  • Spritmuseum, SEK 120,-
  • Vikingaliv, SEK 149,-

Total kostnad på ovennevnte ville ha vært SEK 1.429,-, altså nesten 850,- svenske kroner spart på en dag for én person med Stockholm Pass. Forøvrig sparte jeg inn et femdagerspass allerede på én dag.

Om du er flere dager i Stockholm, og du har noen utvalgte steder å se i løpet av dagene, så kan det altså lønne seg å kjøpe et endagspass og bruke én dag aktivt til sightseeing. Ellers kan du fort spare enda mer på å velge pass som er gyldig for flere dager. Et todagerspass koster SEK 845,-, et tredagerspass SEK 1.045,-, mens et femdagerspass koster SEK 1.345,-. Det er mer enn seksti attraksjoner, museer og gallerier i Stockholm som er inkludert i passet, i tillegg til diverse båtturer til Drottningholm og flere av øyene i Stockholms skjærgård, guidede sightseeingturer og til og med dagstur til vikinglandsbyen Birka. Om du utnytter et femdagerspass fullt ut kan du spare tusenvis av kroner om du har planlagt å se hele byen. Barn til og med 15 år betaler halv pris på Stockholm Pass.

ABBA

ABBA-museet, som også regnes som en av Stockholms mest populære museer, er derimot ikke med i Stockholm Pass, og derfor kan det være lurt å legge inn et besøk hit på en dag du ikke har behov for passet. Med mer enn 380 millioner solgte album på verdensbasis er ABBA en av tidenes største popgrupper. På museet kan du selv være med på suksessen, fra Björn Ulvaeus var med i Hootenanny Singers og Benny Andersson i Hep Stars, og Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad bare var Agnetha og Frida, til Waterloo i 1974, fram til Chessmusikalen og Mamma Mia-filmene i dag. Her er instrumenter, studio, gull- og platinaplater, sceneklær, voksdukker av medlemmene i full størrelse. Til og med helikopteret fra albumet Arrival har fått plass i museet. I tillegg kan du selv synge i Polarstudioet og danse i en musikkvideo, og alt blir tatt opp ved hjelp av ditt personlige ID-nummer på billetten. (Inngangsbillett voksen, SEK 250,-).

Hotellanbefaling: Jeg bodde på Clarion Hotel Sign.

Erik Drilen (besøkte Stockholm 12. og 15. oktober 2018)

Dansk hygge i København

Tivoli er et av de beste eksemplene på dansk hygge.

Det er ikke så vanskelig å forklare ordet hygge til en nordmann, siden vi bruker det samme ordet her i Norge. Danskene derimot, har tatt i bruk ordet i sin markedsføring av landet, og i Danmark får du til og med kjøpt bøker på flere språk om hygge. Nå byr det kanskje på litt større utfordringer å forklare ordet til en utenlandsk turist. Kanskje det da er like greit å ta de med på en rundtur rundt i København for å vise hva hygge er? Det er nemlig litt mer enn bare å oversette ordet til det engelske coziness. Det handler om å nyte de gode tingene i livet, sammen med de du har kjær. Familiefølelsen, vennefølelsen, eller følelsen av å være trygg om du vil.

Selv norske Ludvig Holberg har fått sin statue i København.

 

Nyhavn

Et besøk på Nyhavn er et naturlig valg når man besøker København. Ikke bare fordi det er et av byens mest pittoreske områder, men til tross for alle turistene, gir den oss også et lite innblikk i Danmarks sjel. På slutten av 1600- og utover var dette stedet der skip fra hele verden la til, og Den Nye Havn som det het på den tiden, var det vertshus og barer der, og stedet der sjømenn vanket og gledespiker holdt til. Senere kom kjøpmennene.

Nyhavn 9 er områdets eldste hus, fra 1681, og det er ikke endret eller påbygd siden. For de som interesserer seg for H.C. Andersen, så bodde han fem år i Nyhavn 20, seksten år i nr 67 og to år i nr 18. På 1980-tallet ble Nyhavns skjeve hus fullstendig renovert, og nå er det hyggelige restauranter og barer her, steder der hyggelige dansker og turister møtes.

Nyhavn kan du besøke til fots, men også med en av Københavns mange kanalbåter. Mange velger å kjøpe billett på hop-on-hop-off-bussene når de besøker en ny by. Å se København fra sjøsiden i en kanalbåt kan være et fint alternativ til dette.

Baksiden av Den lille havfruen ser du kun fra sjøsiden.

Er dere en gruppe går det også an å leie båten for egne arrangement, kanskje med servering av mat og drikke til om dere ønsker. Det er stort sett fantasien som setter grensene her. Kom tett på alle de fine seilbåtene og husbåtene som ligger fortøyd langs kanalene, se de kjente bygningene i sentrum av København fra en litt annen vinkel. Vet du forresten hvordan den verdensberømte bronseskulpturen «Den lille havfrue» ser ut bakfra? Kun med båt får du sett ryggen på henne.

Operahuset.

Hygge på Refshaleøen.

Om mulig bør du også legge turen innom Refshaleøen, som de siste årene har blitt et av Københavns mest spennende områder å besøke. Tidligere var det industriområde og et av verdens største skipsverft lå her. Du kan hoppe av kanalbåten på Refshaleøen. Det første som møter deg er mikrobryggeriet Mikkeller, som i seg selv er verdt et besøk, især for ølinteresserte. Det er allikevel det som kommer bortenfor som er målet for mange.

Urbane gründere, restauranter og kulturinitiativtakere har skapt en hel ny bydel på Refshaleøen. Reffen Street Food er samling av containere og varebiler som er satt sammen til en liten landsby av street food-restauranter. Men det er så mye mer. Gourmetmat av høyeste kvalitet finner du Noma 2.0, Amass og Alchemist, mens den rustikke havnekneipen La Banchina til og med har egen badebrygge.

Toalett på Reffen.

Arkitektur har også fått sin plass på Refshaleøen. Arkitektfirmaet BIG står bak studentboligene på øya, bygget av brukte containere, og som kan minne litt om Bauhaus Campus Berlin, som jeg har skrevet om tidligere her. Aktiviteter finnes også. Både klatrevegger og paintball kan du prøve her. Eller hva med bungee jumping, eller strikkhopping som vi kaller det på norsk? Det arrangeres også konserter og kunstutstillinger. Eurovision Song Contest i 2014 ble avholdt i B&W Hallerne på Refshaleøen.

Et annet restaurantområde i København er Kødbyen, eller Kjøttbyen, i gåavstand vest for Hovedbanegården, Københavns hovedjernbanestasjon. Dette mat- og kjøttmarkedet er blitt et byens mest trendy og populære steder å gå ut, med barer, mikrobryggerier, restauranter og nattklubber på rad og rekke ved siden av slakterbutikkene som fremdeles er der. Her finner du Warpigs, en brewpub og barbecuerestaurant, og restauranter som Tommy’s Burgerjoint, Fleisch, Noho, Kul, den indisk-pakistanske Bollyfood og mange andre på rad og rekke. Alt til overkommelige priser. Kødbyens eneste fiskerestaurant, Fiskebaren, ligger i et bygg med det kanskje ikke så treffende navnet Kød og Flæskehal. Her finnes også en champagnebar, KB3, med over femti forskjellige typer champagne for den som elsker flytende bobler. I tillegg finnes flere gallerier i Kødbyen.

Fristaden Christiania

Det har kanskje blitt en turistfelle etter hvert, men Fristaden Christiania er verdt et besøk for den som aldri har vært der før. Dette alternative samfunnet i det tidligere militærområdet er fargerikt, bygninger dekket med street art, her er mye kunst og alltid mange mennesker. Vær obs på at folk bor her, og det er aldri populært at turister tar bilder her inne. Det er heller ingen hemmelighet at Christiania er kjent for sitt liberale syn på cannabis, og at det er vanlig å røyke hasj her. Fristaden er blitt gitt et begrenset grad av selvstyre, selv om restaurantene og butikkene må betale moms til den danske staten av sin omsetning.

Fra Fristaden Christiania.
Hyggehjulet i Tivoli.

Et absolutt must når du er i København er å besøke Tivoli. Ingen steder oser mer av dansk hygge og god stemning enn dette stedet som har eksistert siden 1843. Og parken er kledd etter årstidene, så du kan gjerne ta turen hit flere ganger. Om det er sommer, vinter eller halloween, Nordens beste fornøyelsespark er et skue uten like. Det er nok ikke bare barna som måper når de kommer hit. Her er det karuseller og berg-og-dal-baner for alle aldre, eller avhengig av hvor mye du tør å utfordre høydeskrekken din. Og god mat kan du spise i en av parkens mange restauranter, som f.eks. Nimb Gemyse eller Restaurant Grøften. Fra midten av november til nyttår er det også julemarked i Tivoli.

Nimb Hotel, sett fra Tivoli.

Hvis du ønsker å oppleve et hotell utenom det vanlige, enten du ønsker å overraske samboeren på kjærestetur, eller om du reiser med hele familien, bør du velge Nimb Hotel. Dette 5-stjerners boutiquehotellet ligger midt i sentrum, rett ved Københavns Hovedbanegård, men enda bedre, med en fantastisk utsikt over Tivoli. Hotellet var opprinnelig en basarbygning i maurisk stil tegnet av Tivolis arkitekt Knud Arne Petersen, men etter en totalrenovering og ombygging i 2008 er det blitt et eksklusivt hotell med 38 rom, der ingen er like, samt førsteklasses restauranter og spa. Regnes for å være et av de best likte hotellene i København, og der du får mest valuta for pengene. Luksusreisemagasinet Condé Nast Traveller kåret de som ett av verdens beste hoteller i 2009, og i 2015 ble de kåret som årets hotell av hotellkjeden Small Luxury Hotels. Om du har tenkt å besøke Tivoli, husk at inngangsbilletter til Tivoli, samt turpass til alle karusellene er inkludert i romprisen på Nimb Hotel.

Nimb Hotel

Nimb Hotel

Copenhagen Admiral Hotel

Nimb Hotel er kanskje dyrt for en del, men da kan kanskje Hotel Copenhagen Admiral være et alternativ. Hotellet ligger ved vannkanten, rett ved Skuespilhuset, bare et par hundre meter fra Nyhavn, og også Amalienborg slott ligger kun ett minutts gange fra hotellet. Utsikt over kanalen til Operahuset har du også. Heller ikke Den lille havfruen ligger mange minuttene unna. Selve bygningen som Copenhagen Admiral holder til i, er en historisk maritim bygning, oppført i 1787. De sjarmerende pommerske furubjelkene, mursteinsveggene og buegangene er tatt vare på, og selv flere av gjesteværelsene har trebjelker.

The Standard, sett fra sjøsiden.

Om du blir sulten av all gåingen rundt omkring i byen, kan jeg også anbefale The Standard som ligger i Havnegaden, ikke langt fra Nyhavn. I den grønne havnebygningen kan du spise en hyggelig og god dansk lunsj, smørrebrød, eller middag som bestemor ville ha laget den i restauranten Almanak, eller du kan spise en førsteklasses Michelinmiddag på den andre restauranten i bygget, Studio. Begge restaurantene eies av Claus Meyer, som også eier en rekke andre restauranter i Danmark. Nylig åpnet også en tredje restaurant i The Standard, med navnet Mission. Bygget som restaurantene holder til i var opprinnelig en tollbod, fra 1937, bygget i funkisstil.

Har du lyst på kaffe og kake på ettermiddagen, kan jeg anbefale kafeteriaen på Hotel Sanders, heller ikke det langt fra Nyhavn, i Tordenskjoldsgade.

Erik Drilen (besøkte København ifm Nordic MICE Summit 3-4. november 2018)

Gdansk – der 2. verdenskrig startet og kommunismen endte

Polen har definitivt vært i det historiske søkelyset mange ganger gjennom det siste århundret, og byen Gdansk ved kysten av Østersjøen kanskje mer enn noe annet sted. Når du går gjennom gamlebyen i Gdansk, er det lite som minner om krigen som startet for snart 80 år siden. Men gamlebyen ble mer eller mindre jevnet med jorden under andre verdenskrig. Takket være at originaltegningene ble funnet etter krigen, kunne man gjenreise gamlebyen slik den så ut før krigen. I hvert fall fasadene. Bak fasadene er nok bydelen blitt litt mer moderne.

Gdansk er også den byen i Polen som blir besøkt av flest nordmenn. Med direktefly fra Trondheim, Bergen og Stavanger, og minst tre flyselskap som flyr direkte fra Oslo flere dager i uken, har Gdansk havnet på topp 10-listen over byene i Europa som flest nordmenn reiser til.

1. september 1939 er dagen det tyske slagskipet Schleswig-Holstein angrep halvøya Westerplatte rett utenfor Gdansk. Man kan spørre seg hvorfor Hitlers Tyskland valgte å angripe akkurat dette stedet. Det var logisk med tanke på at byen på denne tiden var kjent under navnet Freie Stadt Danzig, fristaden Danzig, et såkalt fritt område der det i hovedsak bodde tyskere.

Grensene på denne tiden var annerledes enn de er i dag, og landet øst for fristaden, Østpreussen, som gikk helt til Litauen, inkludert det som i dag utgjør den russiske enklaven Kaliningrad, var tysk. Byen var underlagt polske lover på det økonomiske området, og det var heller ikke populært at Polen hadde et militærdeponi på halvøya Westerplatte rett utenfor byen.

For Hitler og en stor del av det tyske folket var det derfor viktig å ta tilbake den delen av Polen som de hadde tapt under den første verdenskrigen, og som delte det tyske riket i to. Dette var selvfølgelig ikke polakkene med på, for det betydde at de ville miste sin tilgang til Østersjøen.

Polakkene kjempet hardt for å beholde halvøya, men måtte gi tapt etter en uke. Som de fleste av oss vet, tapte Tyskland til slutt krigen, og de måtte også gi slipp på Østpreussen, som ble delt mellom Polen, Russland og Litauen.

I dag er Westerplatte et parkområde og utendørsmuseum, der du kan se ruinene etter bygningene som stod her frem til den 1. september 1939, samt et stort monument til minne om hendelsen. Fra sentrum av Gdansk kan du ta lokalbuss 106 eller 138 ut til halvøya. Taxi koster heller ikke all verden, rundt 50 złoty, eller drøyt hundre kroner. Også hop-on-hop-off-bussene kjører innom Westerplatte. Eller, du kan ta et av piratskipene fra gamlebyen i Gdansk. De stopper også der i høysesongen. Kjører du egen bil er det gratis parkering der ute. Det er gratis å besøke Westerplatte.

Ønsker du å få med deg mer historie, så er det nye Museet for andre verdenskrig, åpnet i 2017, i gangavstand fra gamlebyen verdt å få med seg. I form av sitt 40 m høye tårn er museet blitt et signalbygg i Gdansk. Selve utstillingene derimot ligger 14 m under bakken, et samlet areal på 5000 kvm.

Utstillingene er delt i tre hovedområder, «Veien mot krig», «Krigens terror» og «Krigens lange skygge». Det sies om museet at det er det eneste i hele verden av en viss størrelse til å beskrive andre verdenskrig i en samlet internasjonal framstilling. Ikke bare krigen mellom Polen og Tyskland, men også Francos Spania, Mussolinis Italia, Stalins Russland, samt USA og Japan er representert i utstillingen. Her finnes våpen, stridsvogner og fly fra andre verdenskrig, men også brev, bilder og private eiendeler som polakker har donert til museet. Man går gjennom kulisser fra Warszawa under krigens dager. Propagandapostere fra hele verden. Selv norske plakater fra nazitiden finnes her. Man trenger minst tre timer til besøket i museet.

Det er ikke bare historien om andre verdenskrig og gamlebyen som burde trekke historieinteresserte turister til Gdansk. Etter krigen kom kommunismen til Polen, og også her skulle byen bli sentrum for begivenhetene, hendelser som til slutt førte til kommunismens og Berlinmurens fall.

Gdansk verft (Stocznia Gdańskа), tidligere kjent som Leninverftet (Stocznia im Lenina), ble grunnlagt i 1945, og er det største skipsverftet i Polen. Tidligere jobbet det 20.000 mennesker her. Flere norske skip har blitt bygget her, deriblant ferger for Bastø Fosen, men også Stena Lines MS Stena Spirit (tidligere MS Stena Scandinavia) ble bygget ved skipsverftet i Gdansk. Det er allikevel andre ting verftet i Gdansk skulle bli kjent for, nemlig Solidaritet og Lech Walesa.

Det europeiske solidaritetssenteret ble åpnet i Gdansk i 2014, rett ved inngangen til verftet. Det er Polens vei mot frihet som fortelles her. Historien om verftsarbeiderne som mistet livet under streiken i desember 1970. Historien om Solidaritet og den sivile motstanden mot Polens kommunistiske ledelse. En kamp om rettigheter. Og ikke minst er det historien om Lech Walesa. Tavlen med Solidaritets 21 postulater har fått plass inne i Solidaritetssenteret, og er erklært som en del av UNESCOs verdensarv.

På Solidaritetsplassen foran museet står et 42 m høyt minnesmerke, til minne om de som mistet livet under de blodige streikene i 1970. Det var også her skipsverftsarbeiderne samlet seg under ledelse av Lech Walesa i desember 1980. For øvrig ble Lech Walesa tildelt Nobels Fredspris i 1983, og i 1990 ble han Polens første demokratiske valgte president.

Etter et besøk i Solidaritetssenteret kan det være på sin plass med en båttur gjennom skipsverftet. Selv kan jeg anbefale S/Y Baltic Star, som tar imot grupper på inntil 20 personer, og kan skreddersy turen gjennom verftet. Kan også kombineres med turer til f.eks. Sopot og Gdynia om været tillater det. Om dere ønsker noe ekstra arrangeres det også vinsmaking om bord. Skipet har også sitt eget øl. For øvrig seiler også de fleste turistbåtene i Gdansk gjennom verftet, som f.eks. piratskipene som ligger ved gamlebyen.

 

Ravalteret i Birgittakirken

Det finnes mange kirker i Gdansk, men spesielt én av de kan nevnes i samme åndedrag som Solidaritet: Birgittakirken. Kirken i seg selv har en lang historie, opprinnelig bygd på slutten av 1300-tallet, oppkalt etter Hellige Birgitta, fullstendig ødelagt under andre verdenskrig. Den ble gjenoppbygd i 1973 i samme stil og design som den originale kirken. Den er verdt et besøk ene og alene for sitt fantastiske alter i rav. Men det finnes også en solidaritetsutstilling her, og det var her medlemmer av Solidaritet pleide å møtes. Fader Jerzy Popieluszko, som var prest for denne kirken og for Solidaritet, ble drept av det hemmelige politiet i 1984. Det sier litt om hvilken stilling kirken hadde på denne tiden.

Ikke langt fra Birgittakirken ligger også Det polske postmuseet. Dette bygget var byens postkontor fra det ble bygd i 1920 til andre verdenskrig startet. Museet forteller historien om denne perioden, og inneholder bl.a. dokumenter, postbokser og andre gjenstander som har tilhørt statstjenestemenn og polske myndigheter på denne tiden. En kopi av tyskernes angrepsplan mot posthuset er også utstilt her. Årsaken til at tyskerne så på posthuset som ett av de første og viktigste målene for invasjonen, var at den polske telegrafen også hadde tilhold her. Utenfor står det et minnesmerke til ære for de som forsvarte det polske postverket i andre verdenskrig.

Gamle preussiske figurer fra tidlig middelalder står utenfor det arkeologiske museet i Gdansk.

Det finnes også en rekke obskure severdigheter i Gdansk, som ikke er relatert til andre verdenskrig eller Solidaritet. Disse er ikke de første du legger merke til når du besøker byen. Man må lete litt og det krever at man vet hva man leter etter.

Inne i Mariakirken (Bazylika Mariacka på polsk) finnes det en astrologisk klokke, som ifølge legenden sies å være så vakker at han som laget den fikk øynene sine stukket ut slik at han ble blind, så han aldri skulle kunne lage noe så vakkert igjen. Nå ja, det er vel heller tvilsomt om legenden er sann, siden den samme urmakeren visstnok skal ha laget en astrologisk klokke i en annen by også. Men vakker er den. Den ble laget i 1464 og viser tid og dato, månefasene, plassering av månen og solen, en helgenkalender og de astrologiske symbolene. Sannsynligvis er den verdens største klokke laget i tre, med sin høyde på mer enn 15 meter. Når du allikevel er ved kirken, gå også nedover Mariagaten (ulica Mariacka). Denne bohemske og kunstneriske gaten er en av gamlebyens vakreste, med flere utendørsrestauranter og barer.

Daniel Gabriel Fahrenheit målte ikke tid, men derimot temperaturer. Han ble født i Gdansk i 1686. At noen i det hele fortsatt bruker Fahrenheit til å måle temperaturer med, og ikke det mye enklere Celsius (frysepunkt på 0 °C og kokepunkt på 100 °C, mot frysepunkt på 32 °F og kokepunkt på 212 °F) får være diskusjonstema ved en annen anledning, men i hvert fall har Fahrenheit fått sitt eget monument på ul. Mieszczańska, midt på hovedplassen i gamlebyen i Gdansk.

Neptunfontenen med Kong Arthurs domstol i bakgrunnen.

De fleste kjenner til Neptunfontenen i Gdansk. Den er selve symbolet på byen. Men hva har legenden om kong Arthur med Gdansk å gjøre? Egentlig ingenting. Bortsett fra at bygget rett bak Neptunfontenen heter Dwór Artusa, eller kong Arthurs domstol som det betyr på norsk. Navnet fikk den fordi det var et sted der kongelige og adelige pleide å møtes, slik skikken også var i andre byer i Europa. En av de vakreste bygningene i Gdansk, opprinnelig bygget rundt 1350, og den korte historien er at den brant ned rundt hundre år senere, gjenreist og redekorert i 1536, men bombet i 1945. Etter krigen ble bygget gjenreist og dekorert ut fra dokumenter og bilder fra før bombingen. Bygget er fortsatt i bruk til å avholde offentlige møter. Mest kjent er møtesalen for den over ti meter høye renessanseovnen, dekket av mer enn 500 individuelt dekorerte fliser, og et tinnbord som sies å være det eldste i Polen.

Kirsebærvin er kanskje ikke det du forbinder med Gdansk eller Polen. Baren Wiśniewski på gaten Piwna like ved Mariakirken serverer kun sin egen hjemmelagde kirsebærvin, servert av unge Patryk, alltid like trivelig og pratsom, og forteller gjerne om vinen. Liker du vinen han serverer, kan du også kjøpe med deg noen flasker. Navnet Piwna kommer for øvrig av det polske ordet for øl, og gaten fikk navnet fordi det før i tiden var så mange ølbryggerier der. I dag er det fortsatt en trivelig gate å besøke, med flere barer, kaféer og restauranter.

Erik Drilen (besøkte Gdansk i regi av Pomorskie Tourist Board 20-25. oktober 2018)

Nådendal – en idyllisk badeby og Mummiverden

I 1443 ble det bestemt at det skulle bygges et katolsk birgittinerkloster i det sørvestre hjørnet av Finland. Det er også året for grunnleggelsen av Naantali, eller Nådendal, som er det svenske navnet på byen. I dag er det kun klosterkirken som står igjen på høyden der klosteret lå.

Nådendal, som ligger rett ved den finske skjærgården og er kjent som Finlands feriehovedstad, har i dag snaut 20.000 innbyggere. En vandring langs småbåthavnen og gjennom den idylliske gamlebyen i tre er verdt et par timer. Her vil du finne små butikker, kaféer og gallerier.

Kjærlighetsstien.

Besøk gjerne Nådendals Museum, der du kan få historien om klosteret og se arkeologiske utgravinger fra byen i bygget Humppi, mens i det andre bygget, Hiilola, kan du besøke et hjem med interiør fra 1800-tallet. Hagen i sistnevnte er også verdt å få med seg. Flere finske filmer har blitt spilt inn her.

Nådendal Spa Hotel

På andre halvdel av 1800-tallet var Nådendal allerede kjent som en av de flotteste spa- og badebyene i Finland. I dag er det Nådendal Spa Hotel som tar imot spagjestene. Hotellet er et førsteklasses spahotell som passer for hele familien. Her er det både innendørs- og utendørsbassenger og muligheter for omfattende spabehandlinger. På hotellet er det også tre restauranter, både á la carte og bufférestaurant, samt thairestaurant.

Den finske presidentens sommerresidens Gullranda sett fra småbåthavnen i Nådendal.

Den finske presidentens sommerresidens Kultaranta (Gullranda på svensk) ligger også i Nådendal.

Mummiverden ligger på en liten øy like ved Nådendal, forbundet med en gangbro. Fra fastlandet er ikke Mummiverden engang synlig, bortsett fra noen få hus, som ligger ganske så idyllisk til mellom trærne på øya. Her finnes ingen karuseller eller berg-og-dal-baner. Men barna elsker det, og selv de voksne blir som barn igjen når de kommer hit. Mummipappa, Mummimamma og Hemulen, så vel som Sniff, Snusmumrikken, lille My og de andre er alle her. Og de tar seg god tid til å leke med barna, og stille opp på bilder.

Glem ikke å se Mummihuset. Det virker overraskende mye større fra innsiden, uten videre henvisning eller sammenligning til en velkjent britisk TV-serie for de større. I Mummiverden finnes eventyrstier, labyrinter, hengebroer og skattejakt for de minste. Og selvsagt butikker med mummisuvenirer. Man behøver heller ikke gå sulten derifra.

Parken er ikke spesielt stor, og opplevelsene er ikke særlig påkostet, men eventyrstemningen fra Tove Janssons bøker om mummitrollene er der. Man reiser ikke til Finland for å besøke Mummiverden, men besøker man Finland kan man gjerne legge turen innom Mummiverden.

Nådendal byr også på mye kultur og mange festivaler. Den mest kjente festivalen er utvilsomt Sjusovardagen, eller syvsoverdagen som det heter på norsk. Den har blitt avholdt 27. juli hvert år siden slutten av 1800-tallet. Selve festivalen starter allerede dagen før, men årets offisielle syvsover blir kastet i vannet kl 07.00 den 27. juli. Denne dagen går folk gjerne iført kun pysjamas. Av andre festivaler bør nevnes Musikfestspelen i første halvdel av juni, matfestivalen Costa Food i midten av august, samt flere båtfestivaler og båtmesser gjennom sommersesongen.

Og ønsker man kultur i form av teaterbesøk, er ikke Åbo mer enn et kvarter unna. Forstår man ikke finsk, er Åbo Svenska Teater et utmerket alternativ. Teateret er Finlands eldste teaterbygning som fortsatt er i bruk, fra 1839. Da vi besøkte teateret, så vi forestillingen «Jane Eyre».

Også skjærgården utenfor Nådendals sentrum er verdt et besøk. Om du ønsker å lære hvordan honning blir til, kan du besøke Tammiraumas Honungsgård. Der har du også anledning til å kjøpe honning fra gårdsbutikken. Og mens du er i området, hvorfor ikke spise lunsj på Restaurant Pohjakulma like i nærheten?

 

Ombord i M/S Finnswan.

Du kan reise til med Finnlines fra Kapellskär i Sverige til Finlands tredje største havn Nådendal direkte, eller med Viking Line eller Silja Line fra Stockholm til Åbo. Kjører du med egen bil, ligger Nådendal kun 16 km fra Åbo. Du kan også fly til Åbo. Det tar rundt én time og tjue minutter med buss fra Åbo lufthavn, via Åbo sentrum, til Nådendal. Alternativt bruker du kun tjue minutter med taxi eller leiebil, da lufthavnen ligger 19 km fra Nådendal.

Erik Drilen (besøkte Nådendal på studietur med Cities+Tours 12-14. oktober 2018)

 

Hele verden på menyen